Stråling og kreft og forskning og sånn. Del 3

God kveld i fra Rose-slottet ;)
I dag skulle jeg være superflink til å legge meg tidlig, siden det ble altfor sent i går - men så var det bare det at jeg skulle være superflink og trene óg...så det skar seg litt :/ (Mange syns kanskje ikke det er spesielt sent nå, men jeg skal opp klokken 5 i morgen tidlig, for å rekke tidlig fly til Trondheim, der jeg skal holde foredrag).
Morgendagens foredrag er heldigvis klart, og jeg har lesestoff for flyturen (les: sitatsjekk på to intervjuer, og dersom jeg skulle trenge mer har jeg ca en million artikler å komme meg igjennom før neste møte med Ludvigsenutvalget, som er i midten av februar - i Paris!). Gled dere, Trondheim; jeg skal stå og ralle om ting jeg syns er irriterende i 40 minutter; og her er en liten sniktitt på morgendagens foredragsslides:

Ellers er det klart for del 3 av 4 i serien "Stråling og kreft og forskning og sånn" (del 1 HER, og del 2 HER), og denne gangen er det kjernekraft som er temaet:

"Motstanden mot kjernekraft skyldes i første rekke ulykker som Tsjernobyl, med utslipp av radioaktive stoffer. Det ble angitt skremmende tall om et betydelig antall krefttilfeller som følge av ulykken. Det er uteblitt. Men redselen for stråling førte til et stort antall provoserte aborter.

Nå, 28 år etter ulykken, kan vi slå fast at de arbeidere som ryddet opp etter ulykken, og som fikk de største stråledosene, har mindre kreft og er friskere enn normalbefolkningen. (...)"

(Ikke de som fikk de VIRKELIG store dosene, selvsagt; igjen så er det enighet om at STORE doser er skadelig, og til og med dødelig)

"Vi kan heller ikke vente noen økning av kreft som følge av Fukushima. Den strålefrykt som da kom til syne er et sørgelig resultat av misforstått strålebiologi. De 19 000 dødsfall som tsunamien og jordskjelvet ga, druknet i en strålefrykt som ikke har gitt noen dødsfall.

De nevnte reaktorulykker har i sterk grad gitt kjernekraft et dårlig omdømme (...). Etter Fukushima ble samtlige Japanske kjernekraftverk stengt (ca 30% av den elektriske energi forsvant), og de måtte erstatte dette med import av fossilt brensel med dertil hørende CO2-utslipp. Tyskland besluttet å fase ut kjernekraften. De vil erstatte den med fornybar energi, i første rekke vindkraft. (...) Så langt erstattes den med fornyet kullkraft og import av fransk kjernekraft.

Kjernekraft kan gi et viktig bidrag til fremtidens energiforsyning. Den slipper ikke ut CO2, og med en ny forståelse av strålebiologi vil lagring av radioaktivt avfall ikke være det store problemet."

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk)

Da er  det bare et par praktiske småting jeg er nødt til å ordne, så er det rett i seng - så håper jeg å våkne ganske så frisk og uthvilt, og klar for en travel dag i Trondheim i morgen...God natt <3 <3 <3

Sunniva tipser: biofysikkgruppen og thorium-foredrag

God torsdag, og god helg (om bare noen veldig få timer) :)

Før vi alle forsvinner hvert til vårt og feiring og laang helg og det som er så må jeg bare komme med et lite tips, nemlig den Populærvitenskapelige informasjonen som biofysikkgruppen ved UiO har lagt ut på sine hjemmesider. Her ligger det masse fin, grunnleggende informasjon om stråling og helse og sånn. 

Spesielt så må jeg nesten trekke fram denne boken - "Stråling og helse" (som du kan lese helt gratis på nett), som er skrevet av professor Tormod Henriksen m.fl, og som går mer i dybden enn bare faktaarkene - men den er på et sånt nivå at alle kan (og burde?) lese den ;)

Tips nummer to er thorium-foredraget jeg holdt forrige uke, som ble tatt opp, og nå ligger ute...har ikke hørt på det selv ennå, men jeg har allerede blitt "kritisert" for at jeg sier at brukt thorium-brensel er "impossible to handle", og at "waste is the largest issue with reactor safety". Men dette mener jeg ikke, og er usikker på om jeg brukte de ordene - i så fall var det dumme ordvalg! Det jeg mener fullt og helt er at brukt thorium-brensel er fryktelig vanskelig å håndtere, men det er selvsagt ingen umulighet. Og avfall er kanskje den største/viktigste innvendingen mot kjernekraft - men ikke sikkerhetsmessing,  for da mener jeg at det å fjerne restvarme fra brenselet (Fukushima-problem) definitivt er den største utfordringen ;)

Uansett, hele opptaket kan høres her :)

Nei, thorium har ikke 200 ganger mer energi enn uran, og det er altså ingenting som heter "thorium-reaktorer". Jeg går heller ikke med på at feks saltsmeltereaktoren (MSR/ThMSR/ThMSBR/LFTR) er sikrere enn en lettvannsreaktor...men men, jeg skal sette meg mer inn i saltsmeltereaktorteknologi - må bare få litt ekstra tid først :P

Hvorfor kjernefysikk

Hei søte...

Jeg sitter her og rydder i papirer og tanker (snart inn i feriemodus :D), og jeg kom til å tenke på hvordan det hadde seg at  jeg endte opp her, doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo - det var aldri planen min ;) Hvorfor fordypet jeg meg egentlig i kjernefysikken? Det tenkte jeg å si noen ord om i dag - håper dere liker det!

Som "alle" andre var mitt forhold til ordene "kjernefysikk" og "radioaktivitet" forbundet med atombomber, Tsjernobyl og den kalde krigen, og jeg tenkte lite på stråleterapi, røntgen, CT, flyturer, karbon-14datering, MR, røykvarslere, "grønn" energi, bananer etc.

En kjernefysisk eksplosjon er voldsom, skremmende, forferdelig og fascinerende

Alle (?) har hørt om karbon-14datering, og dette går jo ut på at alt levende består av både stabilt karbon og radioaktivt karbon-14, som er i et konstant forhold så lenge organismen lever, mens når den dør blir det mindre og mindre av det radioaktive karbonet mens det stabile selvsagt holder seg stabilt. Stabilt karbon-13 kan gjøres om til radioaktivt karbon-14 ved å bestråle det med nøytroner ;)

Det første som skjedde for min endrede holdning var at jeg tok kurset "Miljøfysikk", ganske tidlig i bachelorgraden (et sånt type kurs som mange vil omtale som "tullekurs" eller "tegn og fortell-kurs"); som jeg kan huske det så handlet det om to temaer: UV-stråling og radioaktivitet, og her lærte jeg for første gang om hva radioaktivitet egentlig er. At alfa-stråling er det samme som helium-kjerner, beta-stråling det samme som elektroner, og at gamma-stråling er intenst "lys" - det virket ikke så magisk og skummelt lenger...;)

Jeg husker ikke lenger hva som var pensum i dette kurset, og hva jeg etterhvert leste meg til på egen hånd, for en gnist var virkelig tent for min del; jeg ville lære alt som hadde med radioaktivitet og ioniserende stråling å gjøre, feks:

• hvordan kan man kurere kreft med denne "farlige" strålingen, og hva er protonterapi?
• hvorfor er noen kjerner radiaoktive og andre ikke?
• kan man gjøre om en stabil kjerne til en radioakitv kjerne?
• hva er sammenhengen med radioakoitvitet og atomvåpen?
• hvordan virker et kjernekraftverk?
• hva er greia med thorium?
• hvorfor er man så utrolig redd for ioniserende stråling når det er så mange andre ting som er mye farligere for oss?
• er litt stråling bra for oss?

Jeg ville mao lære om alt som hadde med radioaktivitet å gjøre, fra basics til anvendelser, og da jeg skulle velge en retning å fordype meg i mot slutten av bachelorgraden skjønte jeg at det sto mellom kjernefysikk og biofysikk. Etter å ha tenkt nøye igjennom det kom jeg fram til at det måtte bli kjernefysikk fordi jeg så det som at da kunne jeg lære både om anvendelser som kjernekraft pluss biologiske konsekvenser av stråling (dette er jo egentlig biofysikk), pluss å virkelig jobbe med å lære og forstå mer av atomkjernen - for det er jo faktisk sånn at selv 100 år etter at man oppdaget at atomet har en kjerne i midten så er det fortsatt mye man ikke forstår...

Som dere vet så jobber jeg i dag med kjernekraft og thorium - litt sånn hva er greia med det og hvorfor det evt er  kult. Jeg har aldri angret på at valget falt på kjernefysikk (og, ja, jeg liker å si "jeg holder på med doktograd i kjernefysikk" når jeg hilser på nye mennesker og de lurer på hva jeg driver med; jeg tror ikke det er så mange som forventer at det er jobben min :P ), det enste jeg skulle ønske var at jeg hadde enda mer tid til rådighet slik at jeg kunne fulgt flere av kursene som biofysikkgruppen tilbyr, men sånn som det er i dag så er det rett og slett ikke mulig. Livet er heldigvis langt, og det blir mange muligheter for å lære noe nytt :)

Jeg syns dette bildet er så nydelig! (Jeg er vel ikke sær,da ? ;) )

Mange klemmer <3