Long day at work...

Finally home from work...! 

It's always a little crazy when we're doing experiments - meaning this "workday" started at my office yesterday before lunch, then I went to Vestby VGS to give a talk to the students  there, and check out all their science projects (thank you so much for inviting me, I had a great time), and then it was straight back to the University and our lab, and finally the "workday" ended a two hours ago. 

When I got to the lab last night (a little bit before eleven) I learned that the "beam out of range"-alarm had stopped working, which means that the only way of actually knowing that the experiment is doing what it's supposed to be doing, is by watching the instruments continuously... I was still allowed to sleep, though, as long as I sat an alarm for every other hour, and then checked on the experiment. Luckily, the cyclotron was behaving like a saint, so I could actually get that sleep for two hours at a time.

Everything for science, I guess ;)

(no alarm for me this night...I actually missed that super annoying loud ringing)

We're measuring stuff on a piece of wolfram this time (bombarding it with deuterons, which is one proton and one neutron - heavy hydrogen nuclei, actually), trying to learn more about how the elements are created, and so far the experiment seems to be a success (everything is working and the data we get look clean and all; but we won't really know for sure before the data are analysed, of course ;) )

Now I'm going to take a quick shower, and then crawl into bed, to rest for an hour or two, before I'll pack our bags since we're going to a wedding in Førde this weekend, then I have some writing to be done (deadline tomorrow), and then I need to get Alexandra in kindergarten and then we're leaving <3

Syklotronvakt

Hei <3 I dag har jeg dagvakt på syklotronen, så jeg møtte opp på Blindern kl 8 for å avløse Fabio som hadde hatt nattevakten.

Når man har skift, eller vakt, på syklotronen så betyr det at man er barnevakt for det eksperimentet vi kjører; og dette må gjøres døgnet rundt i minst en uke - ofte to.

Syklotronen er en maskin som jeg pleier å kalle for miniminiminiminiminimini-CERN (for de som kjenner til CERN) - det er en maskin som tar små partikler, som feks protoner, deutroner eller heliumkjerner, og aksellerer dem om til ganske høye hastigheter (gi dem masse masse energi, altså), og når de har fått riktig fart/energi så drar syklotronen dem ut i en stråle og skyter dem på et stoff som vi vil undersøke. Akkurat nå så skyter vi med deutroner på zirkonium-90. 

Som barnevakt passer jeg på at denne strålen med deutroner (hydrogenkjerner som består av ett proton og ett nøytron) faktisk treffer zirkonium-filmen som står inni detektorsystemet vårt. Selve filmen, eller "targetet", som vi kaller det, er ca en kvadratcentimeter stort, og strålen beveger seg ganske langt (flere meter), så det skal veldig lite til før denne strålen plutselig ikke treffer der den skal. Det er ikke farlig om man ikke treffer, men da får man jo ikke samlet data og studert det vi faktisk skal studere; så den som har vakt passer på at vi faktisk får samlet inn de dataene vi skal ha :)

Når vi ikke treffer det der vi skal så går alarmen, og da må jeg gå til kontrollpulten og se om jeg skjønner hva det er som ikke funker, og så prøver jeg å skru litt på forskjellige knapper - og ofte får man til å fikse problemet, mens noen ganger går det ikke...#forskerliv ;)

------------------------------------------------------

La ut dette bildet på Instagram, med teksten "Grått og trist. Syklotronvakt. Høst." - jeg er nok ikke en person som er så veldig glad i høsten, og vestsiden av fysikkbygget ga meg rett og slett ikke så kjempegode vibber denne morgenen... 

Platinum + proton = gull *hjertehjertehjerte*

God kveld søte, håper alle har hatt en super grunnlovsjubileumshelg!

Ok, spørsmål: Hva passer vel bedre på en søndags kveld enn en oppskrift på gull??? Fikk nemlig en kommentar her på bloggen for et par dager siden, om jeg ikke kunne skrive litt mer om kjernefysikk - og selv om jeg syns jeg skriver om forskjellige sider av kjernefysikk hele tiden, så tenkte jeg da får jeg vel prøve å følge dette ønsket, da; så her kommer litt "ekte" kjernefysikk:

Rutherford fant jo ut at innerst inne i hjertet av atomet ligger atomkjernen, da han gjorde sitt superberømte "gullfolieeksperiment" <3<3<3 - der han skjøt med alfapartikler på folie laget av gull. Til sin ekstreme overraskelse så oppdaget han at selv om de aller fleste alfapartiklene bare gikk rett gjennom gullet, så var det noen få som kom rett tilbake der de kom fra. Dette høres jo kanskje ikke så sykt ut, men det blir virkelig som om du tar en pistol og skyter på en rosinbolle, og så plutselig kommer noen av kulene rett tilbake til deg selv...! Da skjønner du jo at det må være et eller annet inne i den rosinbollen som ikke er bolle, og ikke rosiner - noe veldig hardt, som faktisk får kulen til å sprette tilbake :-)

Etterhvert så fant de jo også ut hva atomkjernen er; at den er satt sammen av protoner og nøytroner, og at antallet protoner er det som bestemmer hva slags stoff du har: feks så er det hydrogen hvis du har et atom med bare ett proton, også er det uran hvis du har et stoff med 92 protoner, også er det gull hvis du har et stoff med 79 protoner. Antallet med nøytroner kan variere ganske mye, og de har ingenting å si for hvilket stoff det er du har (men det har noe å si for om stoffet feks er radioaktivt eller ikke, og hva slags stråling det evt sender fra seg hvis det er radioaktivt ;-) ).

Rutherford hadde jo allerede gull, men kan man lage det? 

Jeg har alltid hørt at alkymistene prøvde å lage gull, og at de aldri fikk det til, og at det er umulig. Men det er jo helt feil! Hvis man er kjernefysiker så kan man faktisk lage gull :-) For man må jo "bare" få til å sette sammen 79 protoner, så har man gull <3 En måte å gjøre dette på er feks å ta litt platinum, som har 78 protoner i atomkjernen sin, og så skyte på dette med protoner - for da vil nemlig noen av disse protonene bli fanget opp av platinumkjernene, og da sitter man jo med 78 protoner (fra platinum) + 1 proton (fra protonstrålen din, som du feks kanskje har laget med verdens søteste syklotron på syklotronlaboratoriet i Oslo) = 79 = gull!!!

Du lager riktignok gull atom for atom, så det er kanskje ikke akkurat noe å tjene seg rik på, liksom - men du har i alle fall gjort det - og det er dermed feil at man ikke kan lage gull. Faktisk kan man lage alle mulige stoffer, for oppskriften er jo enkel: sett sammen riktig antall protoner :-D Rop ut hvis det er noen andre stoffer dere vil vite litt mer om, da!

------------------------

Nå er det kvelden, og egentlig alt for sent, i Rose-slottet; hadde en superkos dag i går, med kanskje litt for mye musserende, og dermed litt for sen start på dagen i dag...målet for morgendagen er å komme meg opp klokken halv seks, slik at jeg er på ELIXIA når det åpner klokken kvart over seks - wish me luck ;) Etter en forhåpentligvis vellykket gjennomføring av en morgentreningsøkt er det opp på Gardermoen og møte i Ludvigsen-utvalget, så det blir en lang dag i morgen. God natt!

Jos analyse

Som jeg nevnte i innlegget i går så sendte jeg dataene min (om humøret) til Jo favorittstatistiker, og han har gjort en litt mer avansert statistisk analyse av dataene enn det jeg fikk gjort i excel i går (jøss, hvem skulle trodd :P ). Han forklarer selv med egne ord under bildet :)

jeg har tilpasset en GAM (generalisert additiv model) til humør-dataene dine. istedenfor å tilpasse en forhåndsbestemt funksjon (slik fex lineær regresjon gjør), tilpasse GAM en spline, dvs et sett med stykkevise høyere ordens polynomer. optimal spline ble funnet ved GCV (generalisert kryss-validering). 

som du ser er du helt klart på stigende kurs. men du er nok ikke opp på 0 / likegyldig til nyttår. for at det skal skje trenger du en positivitetsinnsprøytning for å øke gradienten noe.

<3----------------------------------------<3

Ellers har det gått i planlegging av vårens superspennende eksperimenter, der vi skal fortsette vandringen i aktinide-land (sånne tunge stoffer som uran og sånn), bla får vi PLUTONIUM over nyttår - både plutonium-239 og plutonium-242 :D *lykke* Disse stoffene er omtrent like "farlige" som uran-233 (som jeg gjorde eksperiment på, og analysere disse dager), så da må man jo gjøre sånne risikoanalyser, og være veldig skikkelig og lage ordentlige prosedyrer og sånn. SUPERSEXY <3

Men, for all del, det er jo ikke så innmari bra hvis man plutselig innhalerer pulverisert plutonium-239, heller, da:P

Nå har jeg slengt meg ned i den bittelille sofaen min her hjemme i rose-slottet, har nettopp spist eggerøre med brie, og er så utrolig trett og sliten...lurer på om det kan være alt det stresset jeg går rundt med om dagen som tar helt knekken på meg? Tror faktisk jeg skal prøve en liten power nap nå, før jeg setter meg ned med mail som må besvares, og en tekst som må skrives.

Ha en deilig førjulskveld, vi snakkes <3<3<3

Prosjekt: PhD-livet

PhD-livet tar ikke søndagsfri...nå er det kveldsvakt på syklotronlaboratoriet som gjelder!

Beamen har visst vært litt ustabil, så det kan nok bli noen alarmer de neste timene...forhåpentligvis ikke mer enn at jeg klarer å konsentrere meg noen timer om introduksjonskapittelet til avhandlingen, i tillegg til at jeg gjerne skal få "lekt" meg litt med dette programmet (er jo ikke lek, egentlig; jeg skal bruke beregningene derfra i kalibreringsarbeidet som jeg sitter med om dagen ;) ).

Planen er også å planlegge den kommende uken, slik at jeg slipper å starte mandagen med dét - og istedetfor kan gå rett på listen over ting som skal gjøres.

Sunniva stenger ned syklotronen (videoblogg)

God mandag fineste <3<3<3

Jeg har vært superflink (?) og startet uken med en treningsøkt (må nesten prøve å være litt flink de dagene jeg ikke har Alexandra; for det er så å si umulig å få til trening på hverdagene når hun er hos meg, og i morgen begynner min uke med henne), og det føles utrolig bra :D Nå er det skriving som står på planen første halvdel av dagen, før det bærer opp på Blindern for dataanalyse - som jeg regner med jeg kommer til å holde på med til i kveld...

<3 <3 <3

Forrige uke kjørte vi eksperiment, og jeg fikk den heldige oppgaven å ta det siste kveldsskiftet, og å skru av syklotronen - og det filmet jeg :P Som dere kanskje skjønner av filmen så er jeg litt sliten når jeg skal gjøre dette - og jeg ser virkelig ikke ut (men det passer jo bare fint inn i mitt "presse seg litt utenfor komfortsonen"/ "vise virkeligheten"...), men når jeg er på kveldsvakt; sent på kvelden, alene, er faktisk ikke utseendet mitt det jeg tenker mest på (dog tenker jeg litt på det når jeg ser film av meg selv i ettertid :P).

Huff, det som er litt pinlig er at jeg tror at det skjer noe så alarmen går - men det er jo jeg som gjør at beamen går vekk fra der den skal være, ved å skru ned strømmen...haha. Det er lov å være litt fjern når det er såpass sent på kvelden og man har vært på jobb i veldig veldig mange timer, ikke sant?

En annen ting jeg kanskje ikke er aller best på er videoredigering :D Men, nå er ikke poenget med disse videoene å vise hvor syyykt god jeg er på å filme og å redigere videoer (og helt ærlig så tror jeg at jeg skulle fått til bitte litt bedre hvis jeg jeg hadde prøvd - men det tar så mye tid, atda hadde jeg sikkert bare droppet hele filmingen), men å vise litt knappeskruing på den superfine kontrollpulten - og en liten del av "forskerlivet" ;)

Shiny people

Hjelp, dagene går bare helt i ett nå, altså!

Sitter på kveldsvakt igjen, og jobber med morgendagens foredrag på Thoriumseminaret vi skal ha, i tillegg til å passe på syklotronen, selvsagt (tidligere i kveld trykket og skrudde jeg på knapper jeg aldri har rørt før, og jeg klarte å "reparere" *stolt*). 

Trenger...kaffe...på...kveldsvakt...nå...;)

Stikker egentlig bare innom her for å si hei vise fram den nye, offisielle labjournalen vi har fått. Ikke helt sikker på hva jeg syns om den ennå, det er liksom 14 punkter med regler om hvordan den skal føres innledningsvis, og det gir meg en litt dårlig smak i munnen - selv om jeg selvsagt alltid har ført labjournal, og ikke har noen planer om å slutte med det (jeg er jo ikke komplett idiot, heller). Det som hvertfall er sikkert er at den er fin, da, så det er nå hvertfall noe ;)

Også må jeg dele noen øyeblikk fra forrige uke på Instagram med dere :)

Disse er en del av dagens outfit, selv om det ikke regner. Som noen sa til meg: "de er så fine at de kan brukes selv om det ikke regner", og det syns jeg jammen er sant:)

Et lite utvakg av knapper jeg innimellom skrur og trykker på kontrollpulten til syklotronen <3

Våte sko på kveldsvakt var ikke noe gøy :/

Favorittområdet på Nuklidekartet! Thorium <3 Uran <3

Verdens fineste termokopp.

-Sunniva

Bill. mrk: Motivasjon

Nå er uran-233eksperimentet virkelig oppe og går, og det er jo bare SÅ spennende og gøy, selv om det ble en ganske lang dag i går, med en halvveis uplanlagt kveldsvakt og plutselig 14-timers dag på Blindern :P Litt må man ofre, da, men siden det ble lang dag og dermed også sent i går trengte jeg litt ekstra "motivasjon" både på forelesning og ellers i dag: KAFFE <3 (er det mulig å gjøre forskning uten kaffe, egentlig?)

Elsker denne fantastiske koppen som ble meg hjem fra London da jeg var der i påsken med Markus - selv om det bare var MAKS FLAUT å gå inn i souvenir-butikken og kjøpe den...:P Ingen er i tvil om hvem sin kaffe-kopp det er , ihvertfall!
Bildet er forresten fra Instagram: SunnivaRose ;)

På tirsdager har søteste Lise, Charlotte og jeg kvinnenettverkssladderoppmuntringskaffedrikking på IFI2; heldigvis fikk jeg dyttet inn dette i dag óg, selv om det går unna på labben. Elsker forresten den blå vesken min <3

To uker med eksperiment på uran-233 er altså i gang, og jeg tenkte dere kanskje lurer på hvorfor i all verden vi gjør det? 

Det er jo sånn at jeg forsker på hvordan man kan bruke thorium som brensel i kjernekraftverk, og når man gjør det så omdannes (noe) thorium til uran. Hovedsakelig så omdannes thorium til uran-233, men noe blir også til uran-232, og denne uranisotopen er en utfordring når det kommer til å bruke thorium som brensel. Uran-232 er nemlig opphavet til ganske kraftig gammastråling som gjør at det brukte thoriumbrenselet er fryktelig vanskelig å håndtere - du skal ikke holde på med det så lenge før du har fått en dødelig dose, liksom :/ (Dette er forsåvidt positivt når det kommer til ikke-spredning, siden den kraftige strålingen gjør at det er veldig lett å detektere det dersom noen prøvde å smugle det, eller noe, pluss at det også blir fryktelig vanskelig å skulle lage våpen av det...). Motivasjonen for eksperimentet er dermed å prøve lære mer om hvordan uran-232 både produseres og hvordan det ødelegges i en reaktor - slik at man kan etterhvert kan gjøre enda bedre beregninger og simuleringer av thorium-brensel :D 

Blir superspennende å se hva vi faktisk får ut av dataene våre. Helt sikkert er at det ihvertfall blir mange, lange dager og kvelder, og masse besøk av superhyggelige kolleger fra både Frankrike og USA :)

Til slutt noen bilder av Alexandra på t-banen på vei til barnehagen i dag; jeg kan nesten ikke tro hvor stor hun har blitt - for meg så virker det som om hun nettopp var nyfødt, jo :P

Videoblogg: Syklotronvakt

I anledning eksperimentet nå så kommer en liten videoblogg xD

Beklager at jeg ser helt håpløs ut; det er bare sånn det blir etter altfor mange timer på jobb - som det kommer til å bli nå de neste to ukene; så jeg kan allerede nå be om unnskylding til Alexandra og Markus, og til dere blogglesere, for at jeg blir altfor fraværende :P

Denne lille videosnutten laget jeg i vår, og hovedgrunnen til at jeg ikke har lagt den ut for lenge siden er at jeg hadde store planer om å redigere den, men det har jeg ikke hatt tid til å finne ut av hvordan man gjør - så hvis noen har noen tips så tar jeg gjerne i mot!

Det blir altså mange og lange vakter de neste to ukene, siden vi starter med uran-233eksperminetet i morgen; veldig spennende og masse nytt for meg å lære...men selvsagt er det slitsomt også - som veileder Jon sier: Work hard, Play hard ;)

Søteste og beste syklotronen :)

Hei alle fineste lyserosa hjertestjerner!

Dette har vært et tøft halvår mtp eksperimenter; syklotronen har nå siden januar gått like mange timer som et helt arbeidsår (vi har altså sammen brukt et årsverk på å passe på at alt går riktig for seg :) ). Dette er selvsagt slitsomt, men også veldig gøy, og i kveld har jeg min siste vakt før sommerferien...er da altså litt sliten (og kanskje bittebittelitt lei?), men jeg kom over en tale som ble holdt da syklotronlaboratoriet vårt ble åpnet,  den 13. november 1979, og jeg syns utdrag fra denne talen er et fint førsteinnelgg om hva vi egentlig gjør med denne maskinen. Enjoy:)

"Ganske mange av dem som har deltatt i realiseringen av dette prosjektet, har kommet og spurt hva de egentlig er med og lager. Forslagene har variert fra atombomber og tilfluktsrom til kjernekraftverk.

...

Kjernefysikere ønker å finne ut mest mulig om stoffets minste deler, (atom)kjernen. Kjernen omgir seg med et skall av elektrisitet. Dette må vi trenge igjennom hvis vi skal få vite hva som rører seg innenfor. Den beste måten å trenge gjennom skallet på er å skyte bestemte partikler, protoner og alfapartikler, mot kjernen. Syklotronen kan sammenliknes med en kombinasjon av et haglgevær og en mitraljøse. 20 millioner ganger i sekundet spruter den ut en million protoner med en fart på nær 1/3 av lyshastigheten. Når de er kommet ut av maskinen, ledes de gjennom et lufttomt rør mot en målskive av det stoffet vi ønsker å undersøke. Der kan de bli fanget inn av atomkjernene og slå løs andre partikler fra dem. Vi måler egenskapenee til de partiklene som slynges ut og kan slutte oss til hva som har hendt inne i kjernen.

 ...

Mange syns det er et stort og kostbart leketøy en liten gruppe mennesker har fått å leke med, og det stemmer forsåvidt. Når vi utforsker kjernens indre, er det med samme nysgjerrighet, samme evne til å forbauses og gledes over nye oppdagelser som barnet i sin lek og som kunstneren når hun ser resultatet av sitt arbeid.

... 

Likevel ville vel neppe noen av oss våget å be om t så kostbart leketøy bare for å tilfredsstille vår egen nysgjerrighet. Når vi har arbeidet gjennom en årrekke for å få det, er det fordi vi tror på at vi på denne måten tilbyr samfunnet en tjenste. Samtidig med at vi får utfoldelse for våre evner og interesser, er vi med og leder en utviklingsprosess som samfunnet har bruk for. " 

- Trygve Holtebekk 

Jeg tror mange kun tenker på våpen og ulykker når de hører "kjerne(fysikk)", men dette er jo i beste fall et veldig skjeft bilde av virkeligheten. For å nevne det jeg kommer på akkurat nå, sliten, klokken ti på kvelden etter å ha vært på jobb i 13 timer: kjernefysikken/kjemien har gitt oss fine ting som røntgen, CT, stråleterapi, batterier, røykvarslere, MR, kjernekarft. Ved å studere kjernefysikk forstår vi mer av universet, hvorfor vi har de grunnstoffene vi har, i den sammensetningen vi har. Osv, osv...

Klemmer fra sliten Sunniva <3

Pauseinnslag

Er det bare meg, eller likner jeg litt på Truls Svendsen her? xD

Nå er klokken faktisk allerede blitt ni, så nå er det ikke lenge før jeg kan vende nesen hjemover :)

Syklotronvakt og en rosa flaske

Se hva som ventet på meg da jeg kom på kveldsvakt på syklotronen nå nettop: En deilig rosa Cava :D Søteste Jostein hadde vært innom med den som en "takk for foredraget"-gave tidligere i dag (for foredraget jeg holdt på høyskolen), lurer på om det var helt tilfeldig at det ble en så deilig rosa sak, eller om han visste at jeg er svak for både Cava og Rosé...;)

Nå er jeg dermed velutstyrt for kvelden alene på labben, selv om jeg selvsagt ikke kan (eller vil) drikke Cavaen nå når jeg er på vakt. Spesieltt ikke siden jeg ble møtt av leende ingeniører da jeg kom, som kunne fortelle meg at de akkurat hadde hatt en "minor fire", men at de hadde fikset det sånn midlertidig, men at jeg måtte følge med i tilfellet dette skjedde igjen :/ Så jeg tror nok kaffe med sukrin og deilig fløte (nam) kommer bedre med på dette skiftet enn en flaske Cava. Cavaen, derimot, kan komme meget godt med i morgen ettermiddag!

"Fysikk og energiressurser"-boken kan jeg også få bruk for som inspirasjon mens jeg jobber med  innlegg om stråling. Utfordringen her er bare at det er så sykt mye å ta tak i, at jeg liksom ikke vet helt hvor jeg skal begynne :P

Ok, da sater jeg på en rolig kveld, UTEN brann og UTEN problemer med de nye fisjonsdetektorene - som så langt virker helt utmerket (noe jeg er veldig glad for både på grunn av eksperimentet som kjører nå, og at de er en stor del av doktorgradsarbeidet til en som er her på utveksling, OG fordi jeg trenger fisjondetektorer til uran-233-eksperimentet som jeg skal kjøre etter sommeren).

<3<3<3

HURRA! *smile masse og klappe entusiastisk med hendene*

Hei knupper!

Husker dere jeg skrev om at vi hadde fått låne detektorer fra Milano-gruppen, og hvor utrolig masse vi ønsket oss sånne nye, fancy detektorer? (Hvis det er mulig å glemme noe sånn så kan dere evt lese innlegget her, og her står det mer om hvorfor nye detektorer er kult ;) ). Vel, det som er saken er at vi faktisk har fått penger til å kjøpe to Brillance-detektorer (nye, fancy detektorer, altså)!!!! Så nå er alle bare kjempeglade, og dette er jo en super oppgradering (selv om vi på lang sikt selvsagt ønsker oss 28 stykker, så er 2 et stort skritt i riktig retning).

Må bare rope det ut: HURRA :D

Nå må jeg "løpe": programmet mitt må debugges (det er tydeligvis forbudt å kalle variablene mine for 1Fuel, 2Fuel osv, men det ser ut til at Fuel1 og Fuel2 er greit...:/), så har jeg en god del ting som må leses og forberedes, før det er gruppetime med tema ioniserende stråling <3, så bærer det avgårde til Volvo-event på Vulkan rett etterpå. Fin dag :)

Ledningsvirvar og knappeskrekk

Hei alle superhelter<3

Kvelden i går ble brukt på å være barnevakt på Syklotronen <3 (igjen :P)... Her er et lite bildedryss av alt det jeg er fascinert av og redd for på samme tid.

Masse ledninger

Når vi har såååå mye ledningsvirvar bare til vår lille og søte syklotron har jeg ingen problemer med å forestille meg at det kan gå krøll i kablene på de store eksperimentene der ute - som det som kanskje har skjedd med OPERA-eksperimentet og overlyshastighets-nøytrinoene :P

Kontrollpanel med maaange knapper

Begynner å vite hva en del av dem gjør nå, og er ikke sååå redd for å sette meg ned og prøve å skru litt :D

Hvorfor må jeg ha knappeskrekk - eller sagt på en annen måte; med knappeskrekk og redsel for alarmer, hvordan i all verden endte jeg opp alene sent på kvelden i denne kjernefysiske labben?! ;)

Må sises at det gikk veldig fint, da, og at jeg har sluttet å få hjertet i halsen hver gang det går en "beam out of range"-alarm (dette skjer minst én gang på hvert skift, men ofte justerer det seg helt av seg selv), heldigvis :D

Jeg skjønner det - ENDELIG:)

Åh, har hatt den arbeidshelgen, altså; skikkelig work hard play hard (sånn blir det alltid når vi kjører eksperimenter og får besøk av forskere fra andre steder/land som kommer for å delta;). Det var kveldsvakt på torsdag (ok, ikke heeelt helg det, men close enough), så på fredag var det ut med Jon og hans franske student, så tidlig opp for å være på syklotronen klokken 8 lørdag morgen for dagskiftet, så ut for å spise og sosialisere lørdag kveld, for så å ha dagskiftet på søndag igjen...SLITSOMT - men GØY:)

Må innrømme at jeg kunne ha gjort enda mer for å forberede meg til thorium-seminaret vi har her i morgen (hvor jeg skal holde foredrag), men sånn er det nå engang... 

Thorium <3<3

Anyways; i går hadde jeg en lang diskusjon med Jon (veileder) og da skjønte jeg endelig hva som er poenget med SURROGATMETODEN, Yeay!!! Antar detaljene er litt for geeky for de aller fleste lesere, men det går nå ihvertfall ut på at istedet for å for eksempel finne sannsynligheten for at en atomkjerne fisjonerer når den treffes av et nøytron (direkte måling), finner vi sannsynligheten for at atomkjernen fisjonerer når den blir truffet av et døytron og spytter ut et proton samtidig (indirekte). (Her står det om fisjon <3, for den som ikke husker helt...) Litt på samme måte som at istedetfor å gå gravid selv (lage barn direkte) får du en surrogat til å bære det fram for deg (lage barn indirekte) - mens resultatet er det samme! 

Thorium gjøres om til uran-233, og fra uran-233 dannes det litt uran-232, og den er skikkelig ekkel, liksom...

Denne metoden er superviktig når man holder på med thoriumbrensel, for man får nemlig dannet en veldig radioaktiv uran-isotop fra thorium, og fordi den er så radioaktiv er det omtrent umulig å måle på den direkte, for da blir man utsatt for så mye stråling, så da er det kjempefint å kunne gjøre det indirekte xD Det er dette som er planen med uran-233targetet mitt som dere kan lese om her og her...

Såh, nå er det bare å få dette inn i foredraget for morgendagen på en fornuftig måte. Snakkes!

-S 

Kveldsskift:)

Da er kveldsskiftet i gang, og både Gry og jeg har satt oss godt til rette med laptop, utskrifter å lese og bøker.

Har funnet ut at vi studerer nikkel-62, og hver tredje time må vi skru av beamen og gå inn i eksperimenthallen for å forandre vinkelen på monitor-detektoren - innmari gøy for de som har nattevakt *fnis*.

Viktig å huske å ha på seg dosimeteret sitt (som ikke gir noen som helst beskyttelese, men hvis ting skulle gå skikkelig galt kan man ihvertfall finne ut av hva slags stråledose jeg har fått:P ) 

Rosa negler skrur og forandrer vinkel :) 

Vi prøver å finne ut av hva slags strøm vi egentlig har...

Denne boken er helt PERFEKT for meg - jeg er nok ikke helt som alle andre fysikere når det kommer til datamskiner og programmering og sånn heller ;) Har så langt i kveld ikke fått lest noe i den, da, for Gry og jeg har det så hyggelig <3

Gry er kjempeivrig fordi hun har funnet ut at det ikke er for dyrt å få kjøpt noen milligram med tinn-112 fra Russland, så kanskje det blir fler tinn-eksperimenter etterhvert...?

Nuklidekartet er på plass. Her representert ved tinn-112

Ellers ble det ingen trening i dag, men det ble lunsj-shopping med ganske så godt resultat - og det er jo forsåvidt som en treningsøkt det også, jeg gikk jo tross alt fra Blindern og ganske langt ned i Bogstadveien ;) 

Her er dagens fangst:

Stor ørepynt; de kan vel (nesten) ikke bli for store ;)

I tilfelle noen lurer: disser er ikke til meg, altså...men de virket som om de var varme, vanntette, gode og ikke minst freshe og rosa, så da ble det noe på Alexandra i dag også;)

Ingen alarmer så langt i kveld - håper det fortsetter sånn fram til vi er ferdige klokken 23! Da gjenstår isåfall bare nye vinkelforandring om en time, også får jeg virkelg prøve å få lest om "Compound-nucleus averaging"...;)

Har på meg den nye genseren min og det nye tube-skjerfet, som btw bare var helt himmelsk å ha på seg XD

-S