Foredragsblogg: greia med thorium

Forrige fredag feiret vi kvinnedagen, og alle "reale damer" på Realfagsbiblioteket, og jeg var en av de som var så heldig å få lov til å være med å representere de "nye stemmene". Som en av syv (kvinnelige) stipendiater holdt jeg et 15 minutters foredrag om den forskningen som jeg driver med. Dette er en utfordrende oppgave, og jeg kalte foredraget mitt for "Hva er egentlig greia med thoriumbrensel?". 

#realedamer: Anja, Selda, Sunniva - 3 x fysiker

Hva som faktisk er "greia" med thorium ville ha passet bedre som en forelesningsrekke over feks et semester - så jeg kunne selvsagt ha valgt å fokusere på andre ting enn det jeg gjorde, men her er i alle fall superkort om hva jeg mener er greia med thorium <3<3<3 (Beklager blanding av norsk og engelsk - jeg pratet i alle fall bar på norsk, da :P)

Thorium er lettere enn uran, og med thoriumbrensel vil man så å si ikke få dannet noe plutonium (eller andre transuraner). Det som er kjipt er at man er nødt til å blande inn en eller annen nøytronkilde, siden thorium ikke er spaltbart i seg selv, og først må omdannes til uran-233 (dette skjer ved at det spiser nøytroner). En sånn kilde kan feks være uran-235, plutonium-239, eller produsert på en eller annen måte (feks med en aksellerator). Jeg har valgt å bruke uran-235 som nøytronkilde, og storyen min er jo at dette er en supersuperbra måte å bruke opp det uranet som er i russiske atomvåpen ;)

Når man tar ut det brukte thoriumbrenselet så kan man faktisk få opp til 95% mindre avfall, og det er jo kjempefantastisk - men det er selvsagt et men; man er nødt til å resirkulere/reprosessere det brukte brenselet, og det er ikke 100% rett frem...det er dog ikke noe galt med <3 utfordringer <3

Man må jo nesten, som nordmann, nevne norsk thorium. 

Vi har en stor andel av verdens totale thoriumforekomster i Norge, og vi vet faktisk ikke hvor mye. Under er et bilde som illustrere et høyt og et lavt anslag, og en sammenlikning med energien i thoriumet sammenliknet med energien i alle norsk olje og gass (det som er hentet opp og det vi kommer til å hente opp), og den potensielle energien er altså enormt stor - uansett om vi har "mye" eller "lite" thorium. Saken er bare den at energi er jo ikke nødvendigvis det samme som verdi... Hvis det feks koster mer å utvinne thorium enn det man kan selge det for, så er det jo ikke akkurat så veldig verdifullt - og i dag er det jo ikke noe marked for det, en gang :/ Men det kan jo selvsagt forandre seg, da :D

Generelt så pleier jeg å oppsummere når jeg snakker om thorium på denne måten:

• Kjernekraft er en sykt sikker måte å produsere elektrisitet på, og thorium som brensel kan gjøre det enda litt sikrere (pga materialegenskapene til thorium)
• Hvis man resirkulerer brenselet vil avfallsproduksjonen være veldig liten
• Det er ingenting som heter "thoriumreaktor" (eller, det må i så fall være en hvilken som helst type reaktor som bruker thorium som brensel? -Og det fins mange typer reaktorer; oversikt kommer plutselig)
• THORIUM ER IKKE 200 GANGER MER ENERGITETT ENN URAN
• Thorium kan definitivt komme til å være viktig i en fremtid ikke så alt for langt unna ;)

-------------------------------

Gjett forresten hva jeg har gjort i dag (ikke så veldig mye å "gjette på" hvis du følger med på FB, da, men :P )...jepp, voice ifbm "Sushi og Kjernekraft", nede hos Bulldozer film, og, hjelp, som jeg gleder meg til tiden fremover <3

Nå er det kvelden i Rose-slottet - skal bare ta en liten titt på morgendagens foredrag på Åpen dag, der jeg skal snakke om 10 myter om stråling.

Sunniva tar selfie, beste regissør Christian jobber :P

Gleder meg!

God formiddag alle <3

Bare en superrask tur innom for å ønske alle en god torsdag, og si at jeg gleder meg masse til Jenter for Realfag på Kulturhuset i Lillestrøm i kveld, og hele #realedamer og andre superheltinner på Realfagsbiblioteket i morgen (jeg holder foredrag klokken 13 i morgen).

Foredraget til i kveld er klart, men foredraget om thorium og kjernekraft i morgen har jeg en del å gjøre med; ønsker jo å si noe fornuftig om thorium, som skal være fullt forståelig for alle (uten noen bakgrunn i fysikk) - på 15 minutter *stress*, så det er altså foredragsforberedelser det går i her på Blindern i dag ;)

On the front page...

God fredag fineste nøytronstjerner!

I dag, og en uke fremover, er jeg i Morgenbladet - faktisk er jeg midt på forsiden av Morgenbladet med saken "Mysteriet med kvinnene som forsvant"(journalist Maren Næss Olsen - som jeg syns har gjort en utrolig god jobb). 

Saken handler om hvorfor det er så få kvinner med akademisk karriere innen realfagene; for det er liksom masse flinke jenter som starter å studere, ganske mange som tar PhD, også faller det liksom drastisk etter det...:/ Jeg erintervjuet om mine tanker og erfaringer rundt dette, sammen med tre andre kvinnelige professorer (jeg er vel liksom "hun unge", som kanskje kommer til å falle av lasset snart :P )

Stolt av å bli satt i "samme bås" som de tre andre, flotte, kvinnelige realfagsprofessorene - Eli Hole (biofysikk), Ragni Piene (matematikk), og Reidun Sirevåg (biologi). (Mtp at jeg ikke en gang har en doktorgrad så er jeg vel ikke heeelt samme bås, men så er jeg jo en del år yngre óg da ;) )

Også må jeg jo si at jeg ble fornøyd med bildene (fotograf Ellen Lande Gossner), da - man er jo tross alt rosablogger, er man ikke? ;)

Må innrømme at jeg egentlig syns sånn som dette er trist...jeg tror ikke det er veien å gå for å flere kvinner i akademia :/

Flotteste Eli Hole!

Eli Hole er altså den eneste kvinnelige professoren jeg har hatt i noen av de 35 fagene jeg har tatt ved universitetet; hun er dessuten professor i biofysikk - mitt favorittfagfelt ved siden av kjernefysikk (disse to fagfeltene kan henge ganske tett sammen, og det er der, så nærme jeg kan komme opp mot biofysikken at min kjærlighet ligger <3 )

Egentlig tror jeg at Eli Hole nesten vel må være en av mine #realfagsheltinner (hvem er dine #superheltinner/#realfagsheltinner?) - den aller første kvinnen som fikk fast ansettelse ved Fysisk Instiutt her i Oslo. 

At hun da trekker meg frem som et forbilde syns jeg faktisk er ganske stort...<3

Passer veldig godt med denne saken i Morgenbladet nå; nesten som en "teaser" til arrangementet vi skal ha den 7. mars om #realfagsheltinner/#superheltinner/#realedamer. Det blir en full dag på Realfagsbiblioteket, med blant annet en session hvor, blant andre, jeg skal snakke veldig kort og populærvitenskapelig om forskningen min (type 15 minutter). Dette er åpent for alle, og jeg kommer selvsagt tilbake med mer info veldig snart - men det kommer altså til å skje masse den dagen ;)

--------------------

Ellers sitter jeg i skrivende stund og passer på Grys tinn-eksperiment på syklotronlaboratoriet - og er sykemeldt fom. i morgen (har hostet og harket i over en uke nå, og det har flyttet seg mer og mer ned i lungene :/ ). Måtte jo ta kveldsvakten jeg hadde satt meg opp på, siden jeg ikke er døende, liksom, derfor ble det sykemelding fra i morgen, og ikke i dag - men søte Gry kommer ganske snart, da, så jeg skal slippe å sitte her så sent <3. 

Fikk streng beskjed av legen om å ta det rolig, holde meg mest inne (i alle fall ikke stresse), og ikke trene (blæ - nå som jeg endelig var kommet inn i en sånn god driv). Tinn er faktisk utrolig kult fordi det er det grunnstoffet med aller flest stabile isotoper; og det må jeg komme tilbake til en annen dag, for det orker ikke hodet mitt å tenke så veldig mye mer over akkurat nå :/

Beamen var veldig ustabil da jeg kom for et par timer siden, og var kranglete en stund - men heldigvis ser det ut til å ha stabilisert seg nå. Merket jeg bel VELDIG sliten av å løpe frem og tilbake mellom pauserommet og kontrollpulten for å prøve å justere på magneten, og på strømmen og på gassen der en stund...