Without coffee there is no science

...og jeg foretrekker min med litt sukrin og fløte i. Eller steamet melk <3

Debatten på lørdag - Norsk sakprosafestival

våknet opp til en helt fantastisk nydelig Oslo-dag på lørdag <3

jeg følte egentlig aldri jeg fikk noe svar på hvorfor kjernekraft visstnok er "ett livsfarlight sätt at värma vatten"

God onsdag, og tusen takk til alle som kom og hørte på/deltok/støttet under debatten om Kraften som splitter under Norsk sakprosafestival på lørdag! 

Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det gikk, da. Jeg syns selv det gikk ganske bra (jeg er veldig lite vant til å delta i debatter), selv om jeg fikk ganske mye kortere taletid enn Åsa Moberg – kanskje fordi en del av poenget rett og slett var å promotere hennes bok. Hun kom med en del rene faktafeil, så jeg er veldig spent på å ta fatt på boken hennes – med rød penn ;)

--------------------------------------------

Vi startet med hvert vårt ti minutters innlegg, og denne gangen laget jeg et (delvis) manus. Dette er det manuset jeg satt med. Jeg snakket litt vekk fra det på slutten, så dette er ikke hele innlegget mitt direkte gjengitt, men jeg tenkte det kanskje er flere som syns det er interessant å lese:

Jeg har nok i løpet av de siste tre årene blitt sett på som en tilhenger av kjernekraft, men jeg har egentlig aldri offentlig sagt hva jeg syns om temaet. Jeg har kommet med tall, fakta, vitenskapsbasert kunnskap om temaet; for jeg er forsker, og det er også det jeg skal være her i dag. Hva jeg syns, eller føler, er irrelevant.

Jeg, i motsetning til Åsa, forstår det jeg skriver om og det vi diskuterer (denne setningen la jeg til fordi Åsa i sin innledning sa at : ”jeg forstår jo ikke det jeg skriver om”…!)

Jeg er ikke aktivist eller lobbyist. Jeg forholder meg til fakta, og tallenes tale gjør at jeg, hvis jeg skal være ærlig, og det etterstreber jeg jo absolutt å være, faktisk ikke kan fatte og begripe at man kan være opptatt av miljø(vern) – redd for global oppvarming, og å ikke  være tilhenger av kjernekraft. Når det er sagt så mener jeg ikke at kjernekraft er uten problemer. There´s no such thing as a free lunch, ikke for vindmøller eller vannkraft – ei heller for denne vannkokingen på gigaskala ;) Riskoen for at noe skal skje – feks en ulykke – vil aldri kunne bli null. Dette gjelder selvsagt for alt, om det er kjernekraft eller vannkraft (og konsekvensene av feks en demning som brister i Kina, kan bli enorme), eller sannsynligheten for å bli alvorlig skadet eller dø når du beveger deg ute i trafikken. Så vi gjør alle, hele tiden, ”risikoanalyser”. Kjernekraft er den aller sikreste måten å produsere energi på. I “dødsfall per terrawattime produsert energi” er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft – hvis du altså ser på alle dødsfall i en livsløpsanalyse, fra gruvedrift på uran til bygging av kraftverk til ulykker…!

Så hva om det går galt? Vi har jo sett at ulykker skjer. Før jeg sier noe om konsekvensene av en (alvorlig) ulykke må jeg bare gjøre en ting veldig klart: Et kjernkraftverk kan ALDRI eksplodere som en atombombe – sånn i tilfellet noen lurte på det. Sannsynligeheten for at akkurat dét skal skjer ér null, fordi det er fysisk umulig; som i “hvis det skulle skjedd så ville du bryte med fysikkens lover”, og det kan vi jo ikke J.

Konsekvenser av en ulykke handler ikke om stråling – selv om det er det det fokuseres på .

 

Så vil jeg si noe om stråling – dette mystiske, skumle…som vi blant annet bruker til å drepe kreftceller med. Det som skremmer her har å gjøre med biofysikk, og de biologiske effekter av ioniserende stråling, eller radioaktivitet.

Tsjernobyl. Historiens mest ironiske ulykke. Hendelsen som startet som en sikkerhetstest! 

Google “chernobyl images”, eller noe sånt, og du får mange skremmende bilder – men er det da nødvendigvis sånn at de stygge bildene du får, av feks syke mennesker med misdannelser, er pga stråling fra Tsjernobylulykken? Svaret er selvsagt nei. Alle negative ting som har skjedd i Ukraina, Hviterussland og Russland etter ulykken I 1986 er ikke pga utslipp fra Tsjernobyl.

Fakta er at under 100 mennesker døde som en direkte konsekvens av ulykken – hovedsakelig brannfolk som ble sendt inn for å slukke brannen på kraftverket. Videre har man beregnet at ulykken kan komme til å gi mellom 4-6000 ekstra kreftdødsfall, men dette er også usikkert, og kan faktisk være et for høyt estimat.

De aller fleste, både i gamle Sovjet, og ellers i Europa (feks Norge, som omtales som å ha blitt “hardt rammet”), har fått veldig lave stråledoser – så lave at det er helt umulig å se om de har noen negativ effekt eller ikke. Men hva betyr det egentlig at vi har fått lave doser? Jo, i Norge har man feks beregnet hva gjennomsnittsnordmannen vil få som dose fra Tsjernobyl totalt over 50 år etter ulykken. Denne dosen er ¼ av den stråledosen du får på en langdistanse flytur. Altså, da jeg var I Japan I vår fikk jeg pga flyturen en stråledose som var 4 ganger større enn det jeg vil få totalt pga Tsjernobyl. Dette er ikke for å skremme folk fra å fly, men for å få et perspektiv på hva disse dosene egentlig betyr – jeg regner med ingen her vurdere å ikke fly fordi man får en liten ekstra stråledeose?

Stråling er veldig naturlig – vi er feks radioaktive selv, og du får faktisk en ekstra stråledose ved å dele seng med noen kontra å sove alene – og vi blir utsatt for radioaktivitet fra bakken, og fra verdensrommet.

#oldschool

I går var det artikler som sto på plakaten - spesielt ifbm ukens Article Club, der vi tok for oss en skikkelig klassiker:

"On the electrodynamics of moving bodies" -A. Einstein, 1905

Det var Therese som hadde valgt ut denne uken, og hadde ansvaret for å gå igjennom. Gøy, men det merkes at artikkelen opprinnelig er skrevet på tysk - litt lange, og omstendelige setninger (her burde jeg kanskje ikke si så mye...:P). Også er det jo en ganske omfattende og lang artikkel, da; 25 sider er friskt, tidlig en mandags morgen.

Ble en del tankespinn rundt hva tid egentlig er. Jeg mente først hardnakket at tiden går jo uansett, uavhengig av alt - men så spurte Gry meg om jeg kunne se for meg tid uten også å tenke på en eller annen form for hendelser eller forandring...og det kan jeg vel egentlig ikke. Man sier det jo i dagligtale og, feks: "det virket som om tiden hadde stått stille", hvis det har skjedd lite forandring.

Videre leste og jobbet jeg med Cecilies neste artikkel - så da var det skikkelig fra old school til veldig moderne :)

Syklotronvakt

Hei <3 I dag har jeg dagvakt på syklotronen, så jeg møtte opp på Blindern kl 8 for å avløse Fabio som hadde hatt nattevakten.

Når man har skift, eller vakt, på syklotronen så betyr det at man er barnevakt for det eksperimentet vi kjører; og dette må gjøres døgnet rundt i minst en uke - ofte to.

Syklotronen er en maskin som jeg pleier å kalle for miniminiminiminiminimini-CERN (for de som kjenner til CERN) - det er en maskin som tar små partikler, som feks protoner, deutroner eller heliumkjerner, og aksellerer dem om til ganske høye hastigheter (gi dem masse masse energi, altså), og når de har fått riktig fart/energi så drar syklotronen dem ut i en stråle og skyter dem på et stoff som vi vil undersøke. Akkurat nå så skyter vi med deutroner på zirkonium-90. 

Som barnevakt passer jeg på at denne strålen med deutroner (hydrogenkjerner som består av ett proton og ett nøytron) faktisk treffer zirkonium-filmen som står inni detektorsystemet vårt. Selve filmen, eller "targetet", som vi kaller det, er ca en kvadratcentimeter stort, og strålen beveger seg ganske langt (flere meter), så det skal veldig lite til før denne strålen plutselig ikke treffer der den skal. Det er ikke farlig om man ikke treffer, men da får man jo ikke samlet data og studert det vi faktisk skal studere; så den som har vakt passer på at vi faktisk får samlet inn de dataene vi skal ha :)

Når vi ikke treffer det der vi skal så går alarmen, og da må jeg gå til kontrollpulten og se om jeg skjønner hva det er som ikke funker, og så prøver jeg å skru litt på forskjellige knapper - og ofte får man til å fikse problemet, mens noen ganger går det ikke...#forskerliv ;)

------------------------------------------------------

La ut dette bildet på Instagram, med teksten "Grått og trist. Syklotronvakt. Høst." - jeg er nok ikke en person som er så veldig glad i høsten, og vestsiden av fysikkbygget ga meg rett og slett ikke så kjempegode vibber denne morgenen... 

Kraften som splitter - TIPS!

I morgen skal jeg delta i samtale/debatt om kjernekraft på Norsk sakprosafestival! Det begynner klokken 16, og er i Amalie Skram-salen i Litteraturhuset (i Oslo):

Hvilken risiko løper vi med kjernekraftverk?

Hvordan kan vi redusere risikoen ved den globale oppvarmingen uten atomkraft?

Åsa Morberg, en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere, er aktuell med boken Ett ekstremt dyrt och livsfarligt sätt att värma vatten. Hun var med på å starte Folkkampanjen mot Kärnkraft och Kärnvapen i Sverige før folkeavstemniingen om kjernekraft i 1980.

På Norsk sakprosafestival møter hun Sunniva Rose (...)

Trodde du striden om kjernekraft var over? Hør argumentene. 

Så det skal jeg altså i morgen - ganske spent og litt skremt (føler meg litt liten, kanskje :P ). Veldig hyggelig hvis noen vil komme og se på, da! Vi skal starte med hvert vårt 10-minutters innlegg, så det er det jeg sitter og forbereder i dag, så blir det samtale/debatt mellom oss etterpå - forhåpentligvis blir det hyggelig, da <3

Sjekk og så Norsk sakprosafestival sin FB-side, for det er masse spennende som skjer i morgen, altså :-D

Thorium (fuel cycle)

I dag har jeg brukt ganske mye tid på å fundere på om The thorium fuel cycle burde være et eget kapittel i avhandlingen min, eller om det bør være et underkapittel. Foreløpig står det som et underkapittel til Introduksjons-kapittelet, men jeg har vel kanskje litt på følelsen av at det blir et eget kapittel... Det kommer vel litt an på hvor langt og omfattende det blir. 

Tror jeg.

bilde fra masteroppgaven min :)

Mer avhandling

Veileder-Sunniva er ute av landet, og tiden går dermed til å flikke videre på avhandlingen min. Sakte men sikkert går det vel på et vis fremover... (eller, jeg er litt usikker på dette, for det er mye tekst som slettes óg - jeg tror ikke dette bare skal være lett; det var kanskje sånn de designet det :P ).

Må også forberede meg litt til debatten på Norsk sakprosafestival til lørdag - tenkte å skrive litt mer om denne i morgen - men det får bli litt senere, for nå skal jeg skrive i iallefall en time! 

Vel, planen blir faktisk: kaffe (!), svare mail, skrive, forberede debatt/samtale <3

Once upon a time there was an atom...or something

I dag har jeg skrevet 166 ord på avhandlingen min.Dagen er ennå ikke over, så det kan jo bli fler...

-----------------------------------------------

Og se hvem jeg tilfeldigvis møtte på Espresso House etter å ha levert i barnehagen! Disse bildene heter "mye hår - upwards&downwards" ;)

Dark matter on a sunny day

#phdlife on a monday:

• The Article Club: søte Gry <3 valgte ut, og gikk igjennom en artikkel om mørk energi - "Complementarity of dark matter detectors in light of the neutrino background" (synopsis HER)
• sofware-hjelp fra Cecilie <3 (myyye tid og frustrasjon går til denne typen "dataproblemer" - åh som jeg har lyst til å slenge hele maskinen i veggen noen ganger...eh, ganske ofte :P) - nå har jeg i alle fall en versjon av Root som funker, og jeg får kjørt våre sorteringsprogrammer :)
• mail (måtte takke nei til en veldig hyggelig og spennende forespørsel fordi jeg er så presset på tid om dagen - hei, dårlig samvittighet :/ )
• TEDx-forberedelse: første helgen i november setter jeg nesen mot Genève for å holde et nytt TEDx-foredrag der (herreguuud som jeg gleder meg!)
• Norsk sakprosafestival-forberedelse: til lørdag skal jeg "debattere"/samtale mot/med Åsa Moberg - en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere og venstreprofiler på DETTE arrangementet  (blir nok både spennende og litt skremmende...)

...and, it´s a sunny day :D

Dagens slides

I dag var jeg så heldig at jeg fikk lov å være med å holde foredrag på "minikonferansen" som Jørn Hurum arrangerte på Naturhistorisk Museum - "Formidling i fremmed farvann", der jeg snakket om Kjernefysikk i Rosablogging; eller "om rosablogging og kjernefysikk og sånn", som jeg oversatte det med ;)

Her er dagens slides: 

Formidling i fremmed farvann (TIPS)

God torsdag, fine <3

I dag er det to ting som gjelder: dataanalyse (som akkurat nå betyr "sitte og lese om ROOT og diverse, og søke etter relevante artikler - som selvsagt tar meg et godt stykke vekk fra der jeg startet, men internetten er så stor og spennende, og det er så mye å lese og så liten tid å gjøre det på"), og forberedelse av morgendagens foredrag på Naturhistorisk Museum. 

Jeg har nemlig blitt spurt av selveste Jørn Hurum (øgleforskeren som også er "faren" til fossilet Ida) om jeg kunne tenke meg å være med å holde foredrag når han skulle samle et knippe forskere som driver med formilding på, vel, en litt utradisjonell måte. Siden rosablogg om kjernefysikk og forskning og sånn ennå ikke er helt mainstream (kanskje han også syns jeg har fått til noe - ikke bare at jeg skiller meg ut, liksom :P) så ble jeg altså spurt om jeg kunne og ville delta - noe jeg selvsagt sa JA til ;)

Så kom GJERNE å hør meg i morgen klokken 13 (eller aller helst; kom på hele arrangementet - jeg tror det blir veldig bra!) - da snakker jeg i 20 minutter (veldig passende tid: ikke for langt, ikke for kort) om "Kjernefysikk i rosablogging"!

#jegelskerrosa (hvis noen var i tvil) - og sier: "Kom på foredrag!" <3

// dessuten elsker jeg de rosa Conversene (men no way at det blir flate sko i morgen, da), og buksene fra Guess

STOLT!

I dag våknet jeg opp til beskjeden om at jeg er en av seks finalister til prisen Årets Girl Geek!

For et par uker siden fikk jeg beskjed om at jeg var blitt nominert til prisen, og nå har altså juryen plukket ut meg, sammen med Cathrine Fragell Darre (pedagogisk leder i Norlandia), Hanne Aase (grunnlegger og administrerende direktør i Wonderloop), Hilde Amundsen (gründer og eier av MindfitApp), Tone Hoddø Bakås (seniorrådegiver i NorSIS - Norsk Senter for Informasjonssikring) og Toril Nag (konserndirektør i Lyse Energi).

Jeg syns det er helt utrolig stas å være nominert til en pris med disse kriteriene:

Prisen Årets Girl Geek vil gå til en person eller en gruppe som har har brutt barrièrer, vist åpenhet og brukt teknologi til å skape en stemme/produkt/verktøy som har gitt høy nytteverdi og/eller medført verdifull endring i samfunnet.

...og denne begrunnelsen er jeg stolt av:

Sunniva Rose, doktorgradsstipendiat i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo og blogger: “Vitenskapskvinne som har brukt internett for å nå ut til et helt nytt publikum og for å vise at det går an å kombinere kjernefysikk og rosablogging. Hun er en aktiv og viktig formidler av fysikk og forskning, med hovedvekt på hennes eget forskningsområde. Hun har holdt en stor mengde foredrag, og gitt et viktig bidrag til å bryte ned usunne stereotyper om hva som kjennetegner en forsker eller fysiker.”

Den siste setningen er jeg veldig fornøyd med - at den er kjønnsnøytral; for det hender jo at det blir ekstra fokus på at jeg er kvinne, og at stereotypiene gjør at feks færre jenter vil jobbe med realfag og forskning, men jeg mener at de "usunne stereotypene" også i stor grad gjelder for gutter, og at vi trenger flere forskjellige gutter og menn til forskning óg!

Hvis du syns jeg fortjener å vinne denne prisen så er det jo kjempehyggelig hvis du vil stemme på meg, da :)

Workout!

#ilovepink ;)

I dag har jeg hatt den foreløpige siste PT-timen min. Jeg kjøpte 20 stykker før sommeren, og innser nå at jeg tror jeg har blitt hekta, og blir rett og slett nødt til å fortsette :P Ja, det er ganske dyrt, men, altså, det er jo veldig gøy (og bra!) å trene med PT sånn - det å se skikkelig fremgang er jo for det første veldig motiverende, pluss at jeg vet det er bra både fysisk og mentalt. Noe av det jeg har prioritert i det siste har nettopp vært å trene, og det har jeg altså absolutt planer om å fortsette med (jeg trener selvsagt uten PT, óg, da ;) ) - selv om det skulle komme til å bli veldig hektisk fremover igjen ser jeg at det å trene er kjempeviktig for meg.

Etter PT-timen var planen at jeg skulle titte litt på avhandlingen min, men tiden bare forsvant, og plutselig måtte jeg komme meg avgårde for å rekke legetime. Hvis jeg orker skal jeg se litt på den før jeg legger meg i kveld. Eller kanskje ikke; uansett skal jeg ha skrivedag hjemme hos meg sammen med søte Gry i morgen, så tror kanskje jeg prioriterer å koble helt ut og slappe av, for så å være skikkelig klar i hodet til skriving i morgen :)

Deretter var det en lang og god veiledningstime med Sunniva, og det føltes veldig godt - så utrolig glad jeg er for å ha akkurat henne som veileder - som ser meg og forstår meg <3

Could have. Would have. Should have.

Kjære, fine, gode, trofaste (? ;)) blogglesere! I dag lanserer jeg "bloggen versjon 2.0". Som dere lett kan se så er det noen forandringer, men jeg håper og tror dere vil finne igjen meg opp i alt :)

Designet er blitt litt mer grått, og litt mindre rosa (men det er jo definitivt fremdeles rosa - og vær aldri tvil om at jeg er kjernefysikeren som "ønsker å gjøre vitenskapen mer rosa" ;) ). Jeg  har laget en ny header (som antageligvis bare er midlertidig; men på den fronten trengte det uansett en forandring, siden jeg har hatt den forrige headeren i mer enn 2 år nå), og jeg har gjort noen endringer på hva som ligger hvor: Noe av det som lå som egne faner øverst før, ligger nå ute på høyre side (bokanbefalinger, kjernefysikkåret og video- og radioblogger), og så har det kommet en ny fane i dag som handler om foredrag (jeg holder en del foredrag, og får mange forespørsler om det - så jeg syns det er like greit å bare få samlet litt info her på bloggen <3 )

Ok. Det var en liten forklaring på HVA som har skjedd med bloggen (så langt så godt) - så over til litt om HVORFOR:

Det har vært tøft!
Jeg har vært syk. Svimmel, kvalm, våknet en time etter at jeg har sovnet. Dårlig samvittig - "jeg burde"... Jeg har tenkt, og jeg har tenkt. Så har jeg tenkt enda litt mer. Hva skal jeg gjøre?!?
Skal jeg kutte formidlingen?
Skal jeg kutte bloggen?
Skal jeg kutte PhDen (ja, jeg har virkelig helt seriøst vurdert også dette alternativet)?

Jeg er heldig og har gode mennesker rundt meg - mange gode mennesker, med gode råd. Tusen takk til alle dere som har vært der for meg i det siste! (Takk også til alle dere som sender hyggelige kommentarer og mailer til meg - det varmer også enormt.)
Disse menneskene har riktignok gitt meg forskjellige råd (noe som vel forteller meg at dette ikke er et realfaglig problem med nøyaktig én løsning og to streker under svaret #nerdehumor), men alle har lyttet, slik at jeg har kunnet finne ut selv hva jeg må gjøre; og det jeg har kommet frem til er at alt henger sammen: Formidlingen henger sammen med doktorgraden som henger sammen med bloggen - og det jeg er god på er jo kombinasjonen av dise tingene... Så jeg må, og jeg skal, gjøre alt; men jeg innser at jeg trenger mer tid. Jeg kan ikke sitte og jobbe til ett på natten (uten å være ferdig), for så å sove 5 timer før dagen begynner igjen - våkne med 100 i puls og dårlig samvittighet! Dermed er jeg nødt til å gjøre ting smartere, og det er det jeg gjør nå :) For jeg vil ikke gjøre dette - forskningen og PhDen - alene. Jeg har delt oppturer og nedturer de siste tre årene, og jeg vil ha dere - fineste strålende - med på reisen videre. Mot doktorgraden.
Forandringen i designet understreker at det er en ny periode som begynner i dag, og med den vil stilen på innleggene også bli noe forandret... Målet er å blogge like hyppig som tidligere - helst hver dag (hallooo, det er jo en rosablogg, liksom ;) ), men innleggene vil for det meste være kortere, og selv om jeg har en million tanker og ideer om lengre, faglige innlegg jeg har veldig lyst til å skrive, så innser jeg at det tar tid - så fra dag til dag her på bloggen blir det rett og slett et skikkelig innblikk i avslutningsfasen av PhD-livet... (Litt som jeg gjorde i oktober i fjor, før jeg dro til Berkeley; da jeg også hadde enormt mye jeg skulle rekke, men allikvel velle dele med dere <3)

Dette er siste fase, og jeg håper bare inderlig at dere vil fortsette å være med meg på reisen, og unnskylde meg for mitt fravær den siste tiden!

----------------------------------

Første steg på veien mot avslutningen er analysen jeg jobber med nå; artikkelen om uran-233. Jeg er nødt til å komme skikkelig i gang. Det er ingen bønn; jeg har brukt alt for lang tid på denne datanalysen - virkelig ALT FOR lang tid, og arbeidet har liksom vokst seg stort og uhåndterelig :/ Jeg har definitvt mye dårlig samvittighet knyttet til dette arbeidet - alt jeg ikke har fått gjort med dette påvirker andre mennesker, og jeg føler meg kjip. Så fokuset blir å få dette ferdig...kanskje det bare er litt som å rive av et plaster - fort og brutalt? ;)

...og forresten, når da denne pain-artikkelen er i boks (da mener jeg at første utkast er sendt avgårde til alle medforfattere) skal jeg kjøpe meg et par nye sko. Et par dyre, fine, "ufornuftige" sko - Sex and the City-style ;)

 

...det er vel kanskje "ugreit" både for single og ikke-single nå og da... 

KLEM <3 <3 <3

A nobel day

God tirsdag fineste lesere, og happy nobel week <3

I går ble det jo annonsert at årets nobelpris i medisin går til to nordmenn - iiik, det er så fantastsik kult, syns jeg! Første gangen at nobelprisen i medisin går til noen  i Norge :) Og i dag annonseres årets vinnere av nobelprisen i fysikk - helt sikkert ikke til noen nordmenn, men det er stas med nobelpris uansett, da. 

I skrivende stund sitter jeg i Store Fysiske auditorium på Blindern, der det selvsagt skal livestreames fra Stockholm, og kunngjøringen av årets vinnere. Jeg får dessverre ikke med meg selve kunngjøringen, for jeg har PT-time på ELIXIA da, og oppdaget dessverre litt for sent at det kræsjet med offentliggjøringen...men men; jeg får med meg kaffe, mingling og et kort foredrag først - også klarer jeg nok å finne ut av hvem som fikk årets pris etter at jeg er ferdig med timen ;)

Gruer meg egentlig litt til PT-timen, forresten, har liksom vært så svimmel i det siste (også i dag), og det er jo ikke noe sånn kjempeutgangspunkt for hard trening :/ Får vel bare saste på at jeg føler meg bedre etterpå...

PS: HER er årets spekulasjoner rundt hvem som får nobelprisen i fysikk fra flinke Bjørn på Kollokvium - en vitenskapsblogg som jeg absolutt kan anbefale :D

Høstfavoritter: polonium and pink

I dag har jeg sittet og skrevet litt om Marie Curie og polonium - for det var jo hun som oppdaget dette grunnstoffet da hun så at uranmalm var mer radioaktivt enn bare rent uran var, og da tenkte hun selvsagt at det kanskje var et eller annet annet stoff der som, vel, var mer radioaktivt enn uran. Og det var jo helt rett!

Uranmalmen som de (ekteparet Curie) jobbet med besto jo faktisk også av både radium og polonium – som begge er myyyye mer radioackive enn rent uran (for uran er jo faktisk egentlig veldig lite  radioaktivt ;) ). Det første stoffet Marie og Pierre Curie klarte å separere var da polonium (og senere samme året, 1898, separerte de radium) og dette grunnstoffet ønsket de at skulle kalles opp etter “landet der en av oss har sin opprinnelse” – altså Polen, der Marie var født.

Polonium ble et viktig element i Manhattan-prosjektet – i utviklingen av atombombene under andre verdenskrig. Sammen med grunnstoffet beryllium var de hovedingrediensene detonatoren i midten av Fat Man-bombens plutonium-kule; altså det som satte i gang kjedereaksjonen og dermed den enorme energiutløsningen i bomben som ble sluppet over Nagasaki den 9.august 1945.

Polonium er dessuten veldig radiotoksisk (radioaktivt giftig, liksom); og det var dette stoffet som ble brukt til å forgifte og drepe den russiske KGB-avhopperen Alexander Litvinenko i London i 2006. Han fikk i seg litt av polonium-210 fordi det ble sprayet i teen hans, og tre uker senere var han død.

------------------------------------------------

Ellers merkes det jo absolutt at det er høst nå, da…samtidig som det plutselig kan være kjempevarmt – og sånn kan man jo ende opp med å kle seg litt galt, da; som jeg gjorde i dag :P Tenkte det skulle være såååå varmt og godt ute, og at den tynne Guess-skinnjakken selvsagt skulle holde. Det var jo ikke akkurat riktig. Dermed ble det en rask tur innom Gina Tricot hvor jeg fant akkurat det jeg trengte: et deilig, stort, rosa skjerf, og  matchende rosa vanter *glede* - nesten så jeg syns det er ok med høst.

Just add some pink <3

---------------------------------------------

I skrive/tenke-mode på Laundromat :)