Ok, så dagens adventskalender er vel egentlig dedikert Øystein Stray Spetalen <3<3<3 Her har du to grafer du kan kose deg med, som illustrerer at det er ikke alltid sånn (faktisk er det veldig ofte at det ikke er sånn) at ting som korrelerer har noe med hverandre å gjøre (jeg har selvsagt pyntet dem litt slik at vi skal huske at det er advent, og snart jul - det liker vi alle):
Så må jeg si, seriøst, Ole Eikeland i Nettavisen?!? Her er 4 spørsmål du som journalist burde ha stilt i saken "Øystein Stray Spetalen raser mot skolevaksine". For det som er "sjokkerende" i denne saken er jo (som en kommenterte i Skeptikergruppen på Facebook) ikke at en enkeltperson har sterke meninger om noe han ikke kan noe om, det har jo de fleste, men at en journalist skriver om det. Hvis man skal skrive om vaksiner burde man kanskje ta kontakt med noen som driver med det til daglig. Spetalen er ikke mer kvalifisert enn en hvilken som helst tilfeldig person... 1. Hvordan vet du at det er noen sammenheng?
...er det du burde spurt om når Spetalen mener datteren er blitt syk av HPV-vaksinen.
Det er selvsagt derfor jeg deler de to vakre grafene over, (som er hentet herfra) som en illustrasjon på det at selv om to ting skjer rett etter hverandre betyr ikke det at det første som skjedde (HPV-vaksinen) har noe å gjøre med det neste som skjer (datteren din blir dårlig)...
2. Mener du virkelig det?!? ...er det du burde svart når Spetalen sier at det er jo "bare" 40-50 som dør av livmorhalskreft hvert år. Selv om det er registrert 500 bivirkninger så er jo dette antallet bivirkninger totalt - alle typer, og ikke bare alvorlige. Så da er det kanskje er 7 alvorlige bivirkninger av vaksinen hvert år, mot 40-50 som dør... (hvis vi i tillegg skal begynne å sette alle som får livmorhalskreft hvert år, men blir friske etter behandling - så er det ganske mye "lidelse" å sette opp mot at noen kanskje får bivirkninger).
3. Er det den samme type kildekritikk du har når du skal få tak i finansinformasjon?
...er det du burde spurt om når Spetalen sier at han har googlet vaksinen...(!)
4. Hvem er den legen du snakker om, egentlig?
...er det du burde spurt etter når det hevdes at en tidligere topplege hos Merck mener at vaksinen har null effekt og sterke bivirkninger.
--------------------------------------
Ok, koz og klemz til alle - nå er det julebord for kjernefysikerne ;)
I går var min aller første kronikk på trykk i Aftenposten, og jeg må bare si at jeg er helt overveldet og utrolig takknemlig for all den fantastiske, positive oppmerksomheten jeg fikk i går - på meldinger, twitter og facebook. Herlig :D Det er jo litt skummelt å kaste seg ut i noe sånt for en stakkars realist, så da er det bare helt fantastisk givende at "alle" er så positive!
I kommentarfeltet er det selvsagt en del ikke så positive kommentarer, da, men egentlig er det bare kjempebra, for jeg får jo MASSE ideer, helt gratis, til hva jeg kan skrive mer om:))) Likte spesielt den som "tok for seg" det jeg nevnte som eksempler på fremskritt/vitenskap, og som bla. skrev dette:
Når det gjelder nedgangen i spedbarnsdødelighet så sier Folkehelseinstituttet at "Over tid vil spedbarnsdødeligheten påvirkes av økt levestandard, bedre trygder og andre velferdsordninger for mor og barn, samt helsetilbud og medisinske fremskritt." Så, ja la oss anta at dette er riktig. da vil legevitenskapen kunne ta en del av æren for dette. Men sannsynligvis ikke hoveddelen.
Da lurer jeg selvsagt på hvordan han(?) mener at vi har fått økt levestandard og bedre velferdsordninger? Det er vel strengt tatt vitenskapen som har en stor del av æren...? (Selvsagt kombinert med fornuftig politikk etc; jeg vet jo at det fins land i verden med enorme naturressurser som allikevel har dårlig levestandard og dårlige velferdsordninger :/ )
En annen mener at jeg bare prøver å gjøre meg "lekker" for det konservative Blindern, ifbm det forestående rektorvalget. Litt stygt sagt, mener nå jeg (er jeg ikke lekker fra før, liksom); og også helt feil. Må jeg virkelig ha underliggende motiver for å skrive om min oppfattelse av hva vitenskapen er, og hvordan den fungerer, og for å forsvare meg mot STYGGE uttalelser om NERDER (fra Alf Ole Ask)?
Også bare for å rette opp en liten feil (som Aftenposten har gjort, men som det nå ser ut som jeg har gjort): Jeg vil understreke at jeg VET forskjellen på hastighet og akselerasjon, så jeg hadde opprinnelig skrevet at hastigheten vil øke med 9.81 m/s i sekundet, og ikke at hastigheten vil øke med 9.81 m/s. Bare så det er sagt, liksom :D
Det store spørsmålet nå er: Hva skal jeg skrive om neste gang?! (Haha, jeg har noen ideer, men gi meg gjerne fler!)
Seriøst, Kathrine Aspaas - du kødder, ikke sant, med kronikken din på søndag?Det våres i vitenskapen - som om det har stått ganske så stille de siste 150 årene, med få eller ingen vitenskapelige gjennombrudd?
Har det virkelig vært en vinter, Kathrine? Skjedd lite i det siste?
For det er jo ikke som om vi 60 år etter at vi første gang klarte å fly satte mennesker på månen, og 60 år etter dette igjen kjører vi radiostyrt bil på Mars - for å nevne én liten ting. Og vi lever jo ikke noe lenger i dag heller - hadde vi bare vært bittelitt mer åpne for legemidler uten ett molekyl virkestoff ville sikkert endelig levealderen gått opp, liksom.
Dag Hessen oppsummerer det ganske så fint i én tweet...
For at det skal bli litt mer fremgang i vitenskapen har Kathrine bla. dette forslaget:
Alle data og verktøyer bør være åpne, slik at andre kan gjenta det samme arbeidet, verifisere resultatene, eller forske videre på dem. Slik oppstår en slags Wikipedia-modell innen vitenskapen, der alle deler, og der alle kan bygge videre på hverandres forskning.
Nå har jo ikke jeg vært i vitenskapen så kjempelenge, men jeg trodde da det var ca sånn vitenskapen fungerer i dag...det er ihvertfall det jeg har fått beskjed om når det gjelder vitenskapelige artikler; det skal være nok informasjon om det du har gjort til at andre skal kunne gjenta det du har gjort. Så jeg ser ikke helt at dette var en så revolusjonerende ny tanke, altså :/ Eller kanskje jeg har misforstått kraftig, Kathrine? Jeg bare lurer, liksom <3
Det er visst ikke bare jeg som syntes kronikken var litt merkelig, så jeg bare gjengir noen av kommentarene til den, som ligger Aftenpostens nettsider:
Dagens kronikk er et new age-blikk på forskning, ikke akkurat noen bombe. (...)Etter alt å dømme er heller ikke dette noe hun har satt seg spesielt godt inn i før hun skriver om det, for den ene referansen hun bygger hele påstanden på er den høyst kontroversielle biologen Rupert Sheldrake. Det kontroversielle ved Sheldrake er ikke at han tenker nytt og friskt, det er det jo mange som gjør, men at han kommer med påstander og hypoteser som ikke oppfyller grunnleggende vitenskapelige krav til falsifiserbarhet og sånne kjedelige ting, og derfor like gjerne kunne vært påstander om at Baal og Odin styrer kosmos ved hjelp av radioaktiv stråling og en englehær.
...
Undringen er på vei tilbake? Vitenskapsfolk ville ikke vært vitenskapsfolk om de ikke var undrende.
...
Ingen seriøse vitenskapsfolk påstår at vitenskapen allerede har svarene; da ville det ikke være noe poeng med å fortsette med vitenskap.
...
Ja, slik skriver en journalist som ennå ikke har forstått hva vitenskap dreier seg om. Dette er tragisk lesning og burde egentlig være litt flaut for Aftenposten.
Så, altså, jeg (og fler, ser det ut til) skjønner liksom ikke hvor du vil hen, bare... Ikke at akademia er en ufeilbarlig plass hvor alle er venner og samarbeidet alltid er perfekt, men det er et ganske langt skritt fra at ting ikke er 100% perfekt, til å insinuere en mørketid syns jeg :D
(Beklager for at dette ble litt surrete, men jeg bare måtte få det ut...)
På søndag var Markus og jeg på kino, mens snilleste Hilde og Stig passet Alexandra; veldig spennende siden det var første gang noen andre enn familie (som jo kjenner henne veldig godt) som passet henne, men det gikk visst kjempefint :D Det er jo evigheter siden vi har vært på kino, dessverre, så det var vel ingenting av det som sto på kinoprogrammet vi hadde sett, og valget falt på Kon Tiki-filmen - endelig fikk da vi også sett denne...og jeg har fått en ny helt: Thor Heyerdahl - snakk om å ha tro på seg selv, og gjennomføringsevne <3
Kort oppsummert må jeg bare si fy søren så gærne og tøffe de var! Det har liksom aldri før slått meg hvor spesielt det var å faktisk gjennomføre denne ekspedisjonen, jeg har i min barnslige naivitet ikke tenkt noe mer på det enn at de dro på en hyggelig flåteferd :P
I dag ville man vel bare ha kjørt en datasimulering - ikke heeelt det samme som å faktisk bygge flåten og dra på et "selvmordsoppdrag", da snakker vi om bevis for at teorien stemmer da!
Det er viktig å pynte seg når man skal ut på flåteferd :)
Var også veldig morsomt å se Odd Magnus Williamson i "seriøs" rolle (jeg eeelsker selvsagt Tina og Bettina, da). Så nå om dagen er det Lise Meitner og Thor Heyerdahl som er mine helter og forbilder xD
Her om dagen så jeg SPEED (var det en eller annen søndagsfilm mon tro), faktisk for første gang, og til Markus' store (?) irritasjon satt jeg og kommenterte åpenbare fysikkfeil; den værste som jeg kommer på er når de må fly over et 15 meter hull i veien... Nei, selv om du kjører fort vil du ikke plutselig lette fordi det kommer et hull i bakken - du vil falle ned i det hullet, samtidig som du fortsetter å bevege deg bortover, selvsagt. Så må det sies at Markus, som også er realist, nærmest dro seg i håret da bomben under bussen skulle desarmeres og de så på hvilken farge de forskjellige ledningene hadde (ledninger kan komme med hvilken som helst ønskelig farge på, selv har jeg valgt fargekombinasjonen rosa <3 og svart på ting vi har laget her...).
Her er klippet fra de laget denne scenen i filmen, og som dere ser så er det en ganske høy rampe bussen kjører på for å få til at den letter, og selv med denne rampen er den ikke i nærheten av å fly 15 meter :P
Jeg er også noe skeptisk til 90 graders svinger i 80 km/t, selv med alle passasjerer på én side av bussen ;)
Nå er jo riktignok SPEED en film, ren action og fiksjon, så jeg forventer jo liksom ikke at alt skal være riktig i filmen, og jeg kan jo sitte å le av det, men det er liksom værre når det gjøres masse feil i (populær)vitenskap, siden da vil man jo forvente at det man leser stemmer og at man skal lære noe :/ Derfor vil jeg dele en liten "bokomtale" skrevet av kjernekjemiker Dag Eriksen, om feil i boken "En kort historie om nesten alt" og den norske oversettelsen.
”En kort historie om nesten alt” av Bill
Bryson – en bokomtale.
Bill Bryson har skrevet boka ”En kort historie om nesten alt”
som før sommeren kom på norsk på Gyldendal i oversettelse av Øyvor Dalan Vik.
Boka har fått meget gode anmeldelser i dagspressen og etter så mye ros kostet jeg
på meg boka. Boka handler om hvordan vi har fått vår viten om verden, fra det
atomære mikrokosmos til verdensrommets makrokosmos, og forfatteren evner å levendegjøre
oppdagere og forskere for oss. Bryson klarer å trekke fram mange av dem som har
vært først med ideer, men som så har blitt glemt eller hvor andre har fått
(tilranet seg) æren.
Stilen i boka nok er mer preget av en journalists
gjenfortelling av samtaler med mennesker enn som en egenhendig fortalt
historie. Det refereres til et utall av møter forfatteren har hatt med personer
over hele verden, men bokas styrke ligger nettopp i at Bryson vitebegjær. Han vil
se og lære selv. Som sådan bør boka kunne fungere som en inspirasjonskilde for
unge mennesker til å lære realfag, siden det reises mange spørsmål om verden, og
svarene som utvikles historisk, vurderes og evalueres.
Tross det positive er det dessverre flere negative og betenkelige
forhold ved boka.For det første så er det enkelte ting i Brysons tekst som er
feil, noe som antakelig skyldes at noen av de konsulenter han har valgt har
vært for dårlige. For det andre så har oversetteren gjort en meget slett jobb,
og jeg stiller meg meget undrende til at et forlag som Gyldendal ikke kan ha
sett seg råd til å bruke faglig kompetente personer til å gjennomgå den
oversatte, norske teksten før den trykkes. I den grad jeg kan bidra til å korrigere
teksten så kommer det her et knippe av de feil jeg har påvist.
Under omtalen av grunnstoffene går det galt. For det første påstås
det at det finnes 92 naturlig forekommende grunnstoff. Dette kan vanskelig sies
å være rett siden elementene technetium (nr 43) og prometium (nr 61) er
menneskeskapte, og ikke forekommer naturlig. Dog er de produsert i store
mengder, spesielt technetium, og finnes i dag også i naturen etter utslipp, for
eksempel fra Sellafield. I tillegg er elementene med atomnummer større enn bly (nr
82) alle radioaktive, og Bryson gjør et poeng av at det skal være bare et
tjuetalls atomer francium på jorda. Dette er definitivt galt! Isotopen Fr-223 er
en del av den såkalte uran 235-serien. Dette betyr at i ethvert uranmineral vil
det til enhver tid være over 12 millioner franciumatomer pr kg uran. Noen stor
betydning har ikke dette, men det indikerer presisjonsnivået, i hvert fall i
deler av boka. Videre står det under geologidelen at betegnelsen kvartær ikke
brukes som en angivelse av en geologisk periode, i motsetning til for eksempel
tertiær. Men kvartærgeologi er nettopp betegnelsen på geologien som omhandler
den moderne tidsepoke, dvs. fra og med istidene og hvordan disse har påvirket
jordsmonn og jordoverflaten.
Denne lesers store frustrasjon skyldes imidlertid
oversettelsen. Hadde Vik kunnet lite grann kjemi, så hadde mange tullete feil
ikke oppstått, men faktisk synes også kunnskapen til engelsk og amerikansk språk
og kultur synes sviktende. For eksempel oversettes ”Gilbert O’Sullivan” med
”Gilbert og Sullivan”, mens ”rhinoceros” (nesehorn) og sulfur (svovel) ikke oversettes.
Det blir helt patetisk når saltsyre betegnes ”hydroklor” (hydrochloric acid på
engelsk), enheten Ångstrøm, som er oppkalt etter en svensk fysiker, beholder
sin engelske betegnelse uten Å og ø, ”angstrom,” og massevirkningsloven, som
ble først framsatt av de norske forskerne Guldberg og Waage, (og som sådan er
en læresetning vi nordmenn liker omtalt), ikke blir nevnt med annet enn sitt
engelske navn ”mass-action”. Med litt kunnskap kunne en fotnote nevnt Guldberg
og Waages innsats. Dette er for øvrig et eksempel hvor oppdagere av en
betydningsfull naturlov ikke blir nevnt.
Når Newtons “Philosophia Naturalis - Principia Mathematica”
omtales uten “naturalis” er dette en utelatelse i forhold til Brysons
orginaltekst. At Newton benyttet ”naturalis” indikerer at han nettopp ser
forskjell mellom ”naturfilosofi” og ”filosofi”. ”Principia” er jo det verk som
legger grunnlaget for den moderne fysikk og den deterministiske,
materialistiske tankegang, og å utelate en del av navnet viser at oversetter og
forlag ikke har forstått betydningen av dette storverket.
Av andre pussigheter kan nevnes at en mikrometer (tusendels
millimeter) tidligere ble betegnet som en mikron, og i USA brukes ennå enheten ”micron”.
Når ”microns” oversettes med mikroner blir det følgelig bare tull. ”Varieties”
oversettes med varieteter istedenfor varianter, som i hvert fall er et godt
norsk ord og triangel i teksten om fysikkens utvikling har ingenting med
slaginstrumentet å gjøre, men skal bety trekant.
Når det gjelder omtalen av grunnstoffene er ikke Vik alene
om å bruke gale navn, og de fleste vil vel ikke synes at det er så galt å kalle
molybden for molybdenum, dvs. det engelske navnet. Problemet oppstår når det
brukes navn som silikon for silisium (silicon på engelsk) og arsenikk for arsen (arsenic på engelsk). Silikon er en fellesbetegnelse
for en gruppe silisiumforbindelser, mens arsenikk er betegnelse på to typer
arsenoksider. Styrken til naturvitenskap er nettopp at språket er utviklet til
å være presist redskap for forståelsen. Dessverre viser disse eksemplene at
oversetteren ikke skjønner hva som står skrevet. Denne oversettelsen er et
apropos til debatten om lærere bør kunne det de underviser i eller bare må kunne
det å undervise! Svaret er entydig
Ovenfor har jeg nevnt en del av de feil jeg merket meg under
lesingen av boka. Det finnes flere eksempler, og når det er så dårlig med det
jeg kjenner til, så blir mistroen stor til de avsnitt som jeg ikke har
fagkunnskaper nok til å kunne kontrollere. Mens Bryson må få ståkarakter, så må
oversetteren få stryk, men først og fremst er det forlaget som ikke har gjort
jobben sin, både ved valg av oversetter og dernest ved en helt fraværende
kvalitetssikring.
Oslo, oktober 2005
Dag Øistein Eriksen
Sånn kan det gå når en naturviter skal kose seg med litt populærvitenskap...og jeg er heeelt enig i at selv om man skriver populærvitenksapelig bør det som sies være korrekt :)
Hei igjen til alle supre lesere :D Nå er jeg tilbake i Oslo for et par uker, så da håper jeg at det blir en jevnere strøm av blogginnlegg - har mye på hjertet nå, og en del innlegg som "ligger på vent". Feks skulle dette innlegget ha kommet onsdag kveld, eller aller senest torsdag morgen..men, men, bedre sent enn aldri ;)
Først må jeg da begynne med å fortelle at det var bare helt utrolig hyggelig og gøy å holde foredrag for et fantastisk utholdende og interessert publikum på Hove på onsdag (Unge Venstres sommerleir); har aldri fått sånn applaus før - og det varmer selvsagt enormt! Bare en liten beklagelse til de som kanskje hadde håpet jeg skulle snakke litt mer om thorium, men jeg syns det er fryktelig viktig å forstå litt av grunnlaget for fisjon, og kjernekraftverket før man går i detaljer om feks thorium som brensel, og spesielle reaktortyper...:)
Så vil jeg gjerne komme med et tips: Tidligere på sommeren var jeg på NRK og gjorde opptak til programmet Ekko, sammen med en gjeng andre fysikere (Bjørn Samset, Arnt Inge Vistnes og Øystein Elgarøy) og en psykologspesialist (Jan-Ole Hesselberg). Vi diskuterte hvordan vi kan "vite" at noe er sant, og om ikke dagens naturlover vil være forkastet om 1000 år etc (lytterspørsmål som er kommet inn ifbm Abels Tårn), og det var utrolig moro!
Jeg tror kanskje mange tenker at det vi kaller en naturlov (lov er nok dessverre et uheldig ord) er noe fysikeren med stor arroganse skriver ned, også "må" naturen innrette seg etter denne. Men det er jo ikke sånn det er, liksom; vi observerer jo verden, og når vi har sett hvordan "noe" oppfører seg mange nok ganger kan vi kanskje beskrive det vi ser med matematikk. Altså, månen sjekker jo liksom ikke med Newtons lover før den "bestemmer" seg for å gå i bane rundt jorden, den bare gjør det, og dette observerer vi, også klarer vi tom å beskrive det (og hvor kult er ikke dét?!) :D Her kan du høre programmet, og bare så det er sagt så mener jeg ikke at alt er media sin feil, altså (som jeg sier i siste tredjedel av programmet). For de som kjenner meg fra Realistforeningen så må jeg også si at jeg er svært fornøyd med å ha fått si "allerede gamle grekere" på radio (ca 2:40 - skål ;) )
Heldige meg har fått møte både Newton og Einstein <3<3<3 Men fant de evige sannheter? Tja...
Både Newton og Einstein holder mål, selv om dette kanskje ikke er så lenge siden i den store sammenhengen. Allikevel; er deres teorier feil? Hmm, jeg tror ikke vi kommer dit at det nødvendigvis blir feil, men at teoriene vil bli mer og mer finslepet og justert tror jeg nok (dette skjedde jo på en måte med Newtonsk mekanikk da kvantefysikken kom - det er noe med det om man skal skyte spurv med kanon, eller ikke :P)
Ok, da må jeg lese både thoriumrapport OG artikkel om thorium/uran-basert brensel som jeg fikk tilsendt i dag (selv om artikkelen er fra april i år) *smask*
For en stund siden nevnte jeg konseptet KunnskapsTørst i et innlegg, og nå begynner det å nærme seg så her er info om arrangementet: Den aller første KunnskapsTørst går altså av stabelen nå på lørdag, klokken 16 på Last Train. Selv sier jeg det så lett som at
kunnskapsformidling + alkohol = <3,
mens Jonas sier "Møt to av de kuleste doktorgradstudentene i Norge, kjernefysikk-babe Sunniva Rose og biolog-hunk Kjetil Lysne Voie, og hør dem prate fag over en øl." (Fryktelig pent sagt av ham, da - må nesten si han ikke er så værst kul selv :) )
Arrengementet på lørdag blir "piloten" vår, siden vi selvsagt satser på at det blir en stor suksess, som vi skal gjenta (med nye temaer, selvsagt) på andre siden av sommeren :D
Jeg tror virkelig dette kan bli kjempemoro, og vi (Kjetil, Jonas og jeg) gleder oss masse - men selv om vi tre kommer til å få det gøy uasnett så blir det sannsynligvis enda mer gøy hvis det kommer mange mennesker og er sammen med oss, og kanskje stiller spørsmål/jubler/buer/ler/tar seg en øl (det er lov å la være å drikke og, selvsagt ;) )!
Kunnskapstørst. Jonas nede i høyre hjørne er forresten ikke Kjetil, selv om de likner, litt :)
Jeg bare elsker forskning og vitenskap og universitetet og alt rundt det <3 Ingen skal få meg vekk fra forskningen eller forskningsformidlingen;)
At det går an å si at man hater "sånne som meg" basert på en liten, hyggelig sofaprat om kald fusjon er jo noe spesielt; heldigvis har jeg bare blitt mer motivert til å jobbe hardt - Scince Addicted FTW :P
Men, altså, jeg må jo bare ha en av verdens aller beste jobber, eller hva? Jeg får lov til å holde på med "hobbyen min", være kreativ, skeptisk, styrer ukedagene mine stort sett helt selv, jeg får reise, og ikke minst: jeg får lov til å formidle det jeg brenner for, og jeg syns forskningsformidling virkelig er en av universitetets viktige oppgaver! Derfor stikker jeg hodet frem, og jeg kommer til å fortsette å gjøre det :D (Jeg er jo kanskje ikke den man ser for seg som den typiske kvinnelige forsker heller, og til og med dét kan vel virke provoserende for enkelte...)
Vi må ikke glemme fineste Knatten sitt fantastiske innlegg om hvorfor <3 vitenskap <3 er så fett; det er liksom ikke bare å si at noe funker, også skal alle andre "tro" på det - sånn fungerer det bare ikke. Og hvis man gjør et eksperiment som gir veldig spesielle og kule resultater så mååå man jo dele detaljene med resten av vitenskapsverden slik at de kan få ta del i moroa ;)
Heldigvis har jeg veldig mange skjønne lesere <3<3<3 1000 kyss og klemmer til dere
Hey! Sunniva <3 har vært så kul å invitere meg til å gjesteblogge, og det kunne jeg jo ikke si nei til. Eller for å være ærlig var det jeg som inviterte meg selv, og hun som ikke kunne si nei haha! Men hvem kan si nei til meg da? ;)
Ingen kan si nei til meg ;)
Siden Sunniva har fått en så fet rosablogg fikk jeg lyst å lyseblågge litt selv, og da tenkte jeg at siden hun skriver om vitenskap skulle jeg si litt om hva som er så fett med vitenskap og hvorfor alt annet er bullshit, ok?
Mange folk som ikke har noe forhold til vitenskap <3 (aka. "randomsa") tenker kanskje at vitenskap bare er noe som noen nerder på universitetene bestemmer at skal være sant. (Og når du leser hva som presenteres som vitenskap i media kan man nesten ikke hate på dem for det.) Så hvorfor skal vi tro mer på hva de der nerdsa mener enn hva vi opplever selv? Og hvorfor skal skattepenga våre gå til sånt tull istedenfor til f.eks. billigere bensin? Sånn kan vi ikke ha det i 2011, i verdens beste land å bo i!
Billigere bensin, NÅ!
Altså vitenskap er ikke noe slags magi eller egentlig særlig vanskelig sånn på bunnen. Som jeg liker å si, vitenskap er å face at vi stort sett tar feil, og noen bra triks for å prøve å ta litt mindre feil i fremtiden. Det høres jo ganske greit ut eller?
Og de metodene har ikke noe å gjøre med om man har en fancy tittel eller utdannelse eller hvem man er og hvor man kommer fra! Det handler stort sett om å ikke bare tro noe er sånn og sånn bare fordi det virker sånn, men å sjekke det skikkelig grundig og korrigere for alle mulige feil man kan komme på. Og hvis det fortsatt virker sant, så kan du ikke bare gå å si at det er sånn og sånn fordi jeg fant det ut, nei du må skrive en detaljert artikkel der du forteller om alt du har gjort og nøyaktig hvordan du har gjort det.
Og det som er genialt med det er at da kan alle andre også hjelpe deg å se om du kanskje har fucka opp noen detaljer. Og hvis ingen andre kommer på noe som kan være feil heller, så kan de prøve å gjøre nøyaktig(!) det samme som deg (for alt står i artikkelen ikke sant), og se om de får samme resultat. For det kan jo hende du bare hadde flaks eller at det var noe rart med utstyret ditt, sant? Eller kanskje du ikke hadde helt rent mel i posen? Og så, etterhvert, når andre uavhengige folk (ikke mora di liksom) har fått samme resultat, så begynner man å tenke at "det her må nok være sant, det er hvertfall det nærmeste vi har kommet sannheten så langt". Vitenskap handler jo bare om å "måle" virkeligheten, og jo fler som måler og får samme resultat, jo sikrere er man på at man har målt riktig.
Vitenskap er å måle verden! :)
Så når vitenskapen sier at noe er sant, er det veldig stor sannsynlighet for at det er det. Mye mer sannsynlig enn når noen argumenterer med at "Det funka for naboen min en gang", "De har gjort sånn i Kina i tusen år" eller "Det høres da ganske logisk ut eller?".
Snåsamannen - funket for noens nabo! (Men nekter å la seg teste) (Fantastisk bilde lånt fraSpreDet.no)
Til slutt noen triks for å spotte bullshit som blir presentert som vitenskap:
De skryter av en studie som viser det de vil vise, men unnlater å nevne at de fleste andre studier viser noe annet.
De sier de har gjort en studie, men nekter å offentliggjøre alle detaljene.
De har ikke publisert studien i et tidsskrift der andre forskere har sett over studien.
Studien er sponset av noen med sterke interesser i saken (tobakksindustrien, homøpoatiselskaper etc.).
Det høres for godt ut til å være sant.
Det står på forsiden av Dagbladet eller VG.
Og så kan man jo alltids google den som kommer med påstanden og få en viss idé om han er en total nutjob.
En total nutjob :V
(Anders Schau Knatten har en mastergrad iinformatikk <3 fra Universitetet i Oslo, og står bak bloggen "C++ on a Friday". Han beskriver seg selv ydmykt som "Jack of All Trades, Master of Science". Til daglig jobber han med data <3 og sånn, men nå er han på pappaperm med seks måneder gamle Kristiane <3 (som er awesome). Anders kan ta splitthopp, men Sunnvia kan slå hjul.)
