Selfie

I almost can't believe it, but just one week from now; Alexandra's starting school!

Therefore, today we went shopping for a new backpack and some new outfits (plus a pair of sneakers, rain gear - after all, fall's coming soon, and some nail polish that she really wanted <3). The sun was shining, none of us were tired or stressed, and we simply had a great time! Then suddenly, from nowhere she squealed: 

- Let's take a selfie! 

(Often, she doesn't like me to take any pictures, so I love the times when she decides that pictures are good :) )

And then:

- What is a selfie?

Haha - she obviously knew, she just wasn't sure if she knew <3

#perfectday

Not all done, and Alexandra's last day in kindergarden

Yesterday was Alexandra's last day (ever) in kindergarden... She started in August 2011, and now, more or less 5 years later, she's ready for new challenges. But it feels really strange, and a little sad - I'll be the first to admit. I think she's having mixed feelings too; one minute she's all about being a big girl and she can do everything and she takes responsibility, and she's really an angel - next minute she's winey and not cooperating at all, and says she isn't starting school after all, 'cause she's going back to kindergarden (all quite normal, I think ;) ).

All in all I think we're ready (and excited) for school, and really looking forward to that next chapter in life, even though it's sad to leave such a great place as Universitetets barnehage, which really has been the BEST place these five years!

on her way to the first and the last day in kindergarden - notice she's wearing the same backpack (which will now be changed into a new one for first day in school <3 )

I must admit I didn't manage to get through my entire to do list yesterday that I was supposed to before the holiday could start. Some of it doesn't matter (I didn't get to clean my desk, and that's totally ok - the mess will be there when I get back in a couple of weeks), while other things do (I didn't finish my article so that I felt I could send it to my supervisors and Gry, who also promised to read it <3), and that means that even though today was the first day of vacation, I need to work just a little bit more (won't go to the university, though). Therefore, the plan for tomorrow is something like this:

- sleep until we wake up, coffee in bed

- breakfast together, all of us

- work intensely on the article for one hour - that may be just about enough (if not, maybe I'll work 1.5 hours, and if that isn't enough either, I'll do the rest after Alexandra's gone to bed, or something)

- do something nice from our summer holiday 2016 list 

Our plans for the next two weeks are for the most to stay in Oslo, and I'm thinking about writing a little bit about that tomorrow - but not before I've sent off my article. Then, when I press "send", it's holidays for real <3

My love (skrytebilder)

Denne uken starter med "hjemmekontor"; borte på sengen min ligger en syk Alexandra - som i skrivende stund sover, og puster tungt <3
Jeg skulle ha vært på utvalgsmøte i dag, nå begynner jo ting på et vis å dra seg til, men sånn ble det visst ikke (får heldigvis med meg møtet i morgen og på onsdag, da)...

roseknoppen ville ha på seg lue - rett før hun sovnet i sengen min <3

Det er ikke "bare-bare" å være alene-mor (egentlig er det vel ikke "bare-bare" å være forelder - uansett)...jeg så selvsagt ikke for meg å få barn for så å ikke være sammen med faren til det barnet. Men livet er ikke alltid sånn man tror det skal være (kanskje egentlig ganske ofte).
Alexandra er annenhver uke hos meg, og man skulle tro jeg alltid var kjempeflink til å fokusere 100% på henne når hun først er sammen med meg, men sannheten er at jeg "sliter" med å skifte fokus: Den ene uken er det ofte så ekstremt arbeidspress, den andre uken må jeg plutselig dra fra jobb klokken 1630 og hente i barenhagen, og hjem og lage middag osv. Så jeg vil bli flinkere - og jeg har blitt (litt) flinkere - til å være der sammen med henne...!

Jeg er mer "tilstede", og generelt mer bevisst.
Det var kanskje derfor jeg ble sittende her og se på #instalexandra-hashtaggen som jeg bruker på Instagram på bilder av henne (eller som har med henne å gjøre) - og hun er jo for meg selvsagt den aller beste og fineste i hele verden. Så nå vil jeg bare vise noen bilder av henne - Alexandra som jeg er så glad i og så stolt av <3

A og meg rett utenfor hytta på Herføl - sommeren 2013 // Alexandra dytter Andrea i vognen (Andrea er bare 3 måneder yngre enn Alexandra, men det er selvsagt godt etablert hvem som er eldst og hvem som er yngst :P) // på helt nytt rom; i NYE Roseslottet

fin kinolørdag med kusine og fetter // mor og datter-selfie // fjor vinter; i vognen med sverd i den ene hånden og tryllestav i den andre

ordner bursdagsgave til morfar // sommeren 2013 - to kusiner på Hvalerfergen // #latergram (lille A drøyt halvannet år gammel) med mormor i Botanisk hage

vinterprinsesser blir også slitne av å være lange dager i barnhagen // lørdagsfrokost // Alexandra har nettopp negynt på svømmekurs :D

verden er så stor, og lille A så liten // sekk med barn på // intens samtale mellom to kusiner over en kopp kakao

mor og datter-selfie i gamle Roseslottet // A tester hulen på det nye rommet sitt // i Frognerparken en deilig sommerdag

Alexandra and me

Alexandra bor jo annenhver uke hos meg (og annenhver uke hos pappaen sin, selvsagt), og selv om jeg syns det fungerer veldig fint (og aldri kunne tenkt meg noen annen løsning; altså, jeg møter stadig holdningen om at jeg er "mer forelder" fordi jeg er mor - noe jeg syns er veldig trist og rart at skjer i 2014) tenker jeg selvsagt masse på henne de  dagene hun ikke er hos meg...Savner jenta mi! 

I kveld kjenner jeg veldig på det. Ingen spesiell grunn, egentlig, men kanskje hun bare er den det er "lettest å tenke på" når det er noe - og i dag har jeg jo vært og vasket helt ut av den gamle leiligheten, og gitt tilbake nøklene til huseier; det var en rar følelse. Det var jo selvsagt godt, og jeg er utrolig glad for å endelig kunne slå skikkelig rot på Bjølsen, etter å ha hatt nesten halvannet år i den bittelille leiligheten på Frogner - der jeg hele tiden visste at jeg bare bodde midlertidig. Dermed sto også livet på en måte "på vent", og nå håper jeg at den følelsen i alle fall blir borte!

Vel, dette var bare noen tanker fra meg på en søndags kveld - heldigvis har jeg bilder å se på når savnet av store, lille A blir stort :)

4 years...

I dag er det nøyaktig fire år siden jeg begynte å jobbe som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo. Jeg husker datoen ekstra godt, fordi oppstartsdatoen var på dagen da Alexandra var 6 måneder gammel. Jeg hadde egentlig tenkt å være hjemme med lille A i alle fall ett år, men da muligheten for å bli stipendiat dukket opp var jeg bare nødt til å legge om planene, og å takke ja...

Tiden har flydd, og det føles sprøtt å tenke på alt som har skjedd på disse fire årene, og det som skal skje de neste 6 månedene. Som jeg kanskje har gitt litt inntrykk av i det siste så begynner jeg å kjenne veldig på usikkerheten rundt hva som skjer når doktorgradsmidlene mine går ut, og jeg håper bare jeg slipper og sitte og tenke at det var feil av meg å bruke såpass mye tid på formidling (jada, jeg vet jeg får mange klapp på skulderen, og heiarop - problemet er at tomler opp ikke betaler ned et lån ;) ), og jeg har jo ikke lyst til å legge ned bloggen og formidlingsjobbingen...virkelig ikke!

lille Alexandra da jeg var hjemme med henne

meg og Alexandra på vår siste Café Ro-tur i dag tidlig; i morgen flytter vi til NYE Rose-slottet på Bjølsen (hun ville ikke være i fokus i bildet, så da ble det meg istedetfor :P )

ølteltet vokser frem, og Fredrikkeplassen gjøres klar for storinnrykket av studenter etter helgen ;)

På tur

Noen ganger er det både veldig travelt og veldig rolig på samme tid; som feks i dag, da jeg bla har hatt med meg Alexandra tur/retur Halden. 

Dagen startet med møte, deretter en time med forberedelser til morgendagens utvalgsmøte om "Fremtidens skole", så bar det avgårde for å plukke opp Alexandra i barnehagen og å sette nesen mot Halden - der jeg skulle intervjues om hvorfor jeg ble interessert i kjernefysikk, kjernekraft og thorium, og hva jeg tenker om fremtiden for thorium/kjernekraft, i en dokumentar. Ideelt sett ville jeg ikke hatt med meg Alexandra på en sånn opp og ned-tur som dette, men det var ingen annen mulighet; ha henne med meg, eller avlyse intervjuet (det ville ikke vært mulig å gjøre en annen dag, siden de kom helt fra Frankrike :/). I tillegg burde jeg egentlig ha brukt hele dagen på å forberede utvalgsmøtet i morgen, i tillegg til at jeg burde ha brukt hele dagen på labben med plutoniumseksperimentet (burde, burde, burde) - men så har jeg istedetfor sittet fire timer på tog med lille A, og to timer nede ved vannet i Halden. Nå kjenner jeg meg på den ene siden superstresset over alt jeg skulle ha gjort i dag, og på den andre siden skikkelig fornøyd med en deilig dag sammen med beste  Alexandra - som dessuten har vært i kjempehumør siden vi møttes i barnehagen klokken 12 i dag <3

Instamoments

God fredags kveld fineste søteste rosa cupcakes <3

Jeg sitter og er barnevakt for syklotronen og plutoniumseksperimentet vi kjører i skrivende stund, og heldigvis ser det ut til at syklotronen og alle magnetene og alle duppedittene oppførere seg veldig pent og stabilt denne gangen *krysserfingrene*.

----------------------------------------------------

Det er jo strengt tatt ikke så lenge siden forrige gang jeg delte noen Instamoments med dere - men, hey, why not also today? Hvis du vil følge meg på Instagram så heter jeg, ikke så overraskende, @sunnivarose ;)

Aller først må jeg nesten ta med tre instamoments fra gårsdagens herlige sommerfest med de mest fantastiske kollegene på Realfagsbiblioteket, da :) Det var fullt opplegg fra morgen til kveld, og vi var jo så fantatsisk heldige med været, og vi satt ute på en brygge og sang til sent på kveld - har jeg sagt at jeg ELSKER å synge? Vel, for det gjør jeg i alle fall ;)

kaffe utenfor Astrup Fernley-museet på Tjuvholmen, før overfarten til Hovedøya // "Hovedøen" - har aldri bitt meg så merke i teksten, men i går oppdaget jeg hvor trist og bitter den egentlig er :/ // kollega Live og jeg har fylt 30 dette semesteret, og vi fikk derfor begge en søt, liten Champagne (rosa, selvsagt <3 )

man finner mye fint på hytta; selfies anno tidlig 90-tall, av mamma og lillesøster Carina // foredrag på PhDDay om det positive og det negative med å være litt synlig // deilig sommer-outfit; veldig fornøyd med denne enkle kjolen fra H&M, som jeg rasket med meg på vei gjennom voksenavdelingen da jeg skulle handle til Alexandra

kudos til H&M som har laget kule, tøffe og søte T-skjorter til jenter <3 SUPERGIRL <3 // oransje foredragssko i Drammen // veileder-selfie

voice hos Bulldozerfilm-selfie // <3 // sommer, sol, gule solbriller og kaffe

-----------------------------------------------------------

Innover fjorden en snekke gled,

akk, hvor timene flyr.

Bakenom åsen gikk solen ned

da vi kom til Dyna fyr.

Været er så vakkert sa Johan,

skal vi gå i land?

Så gikk vi en deilig sommernatt

i land på Hovedøen.

Vi fant oss en vakker knatt og

satt og så utover sjøen,

småfugler sang i busk og kratt

så jeg ble nesten matt.

Det hender så mangt på Hovedøen

en midtsommernatt.

Timevis satt vi der hånd i hånd

og han sa så mye pent,

om at vi knyttet et elskovsbånd

slik var det iall fall ment.

Og jeg var så ung og dum enda

trodde alt han sa.

Det var slik en deilig sommernatt

på gamle Hovedøen,

og Gud vet hvor lenge slik vi

satt og så utover sjøen.

Småfugler sang i busk og kratt

så jeg ble rent betatt.

Det hender så mangt på Hovedøen

en midtsommernatt.

Kjærlighets lykke kan gå i knas

elskovsild bli til is.

Tenk at vår herlige lystseilas

endte med totalt forlis.

Derfor ber og råder jeg enhver

pike fra fjern og nær.

Gå aldri en deilig sommernatt

i land på Hovedøen.

Sitt aldri forelsket og betatt

og se utover sjøen.

Sky alt som heter busk og kratt

og husk for allting at

det hender så mangt på Hovedøen

en midtsommernatt.

Siden sist @sunnivarose

God onsdags kveld supersupersuperstjerner <3

I dag var jeg på Røyken videregående skole og holdt faktisk to foredrag - så ganske intens dag, sånn sett. Begge foredragene i dag (som ikke var helt like), pluss foredraget jeg hadde på DN Talentkonferanse var litt sånn "motivasjonsforedrag"/"historien om Sunniva", og det har blitt litt mer dreining mot sånne type tema i det siste - noe jeg egentlig liker veldig godt, og jeg tror jeg har lyst til å grave frem et gammelt "motivasjonsinnlegg" jeg har jobbet på en stund, og gjøre det ferdig og dele noen slides fra de siste dagene med dere. Bare ikke akkurat nå, for nå er det kvelden og veldig snart sengen som kaller - og jeg vil egentlig bare dele noen av den siste månedens instamoments med de søsteste, mest rosa blogglesere i hele verden ;)

@sunnivarose

Alexandra lørdagskoser seg med nettbrett i sengen sin // noen ganger ser ting bra ut; som dataene mine sammenliknet med data fra en artikkel fra 1968 - da blir jeg glad #forskerliv

35 år siden Three Mile Island-ulykken den 28. mars // så fantastsik nydelig vær den dagen jeg var på DN Talentkonferanse i Bergen - det måtte jo bli en lys, vårlig kjole 

  flyselfie med Anita Krohn Traaseth og meg selv på vei hjem fra Girl Geek Dinner i Trondheim // elsker Joe and the Juice i Karenslyst Allé på Skøyen; sist gang jeg var der fikk jeg denne fantastisk søte kreasjonen <3

jeg er månedens "portrett" i bladet Mamma // superkult redaksjonsselfie med superkule damer

forberedelse av et av foredragene jeg holdt i dag // Alexandra insisterer på å trille kusine Andrea - pågangsmotet er det ikke noe å si på ;) 

beste Charlotte diputerer - plutselig var hun Dr. Med. // nye foredragssko <3

--------------------------

I morgen blir det mer foredragsforberedelse - eller, egentlig litt mer "forelesning" denne gang; skal nemlig snakke til de fantastsike, flinke og herlige kollegaene mine på Realfagsbiblioteket, og prøve å fortelle litt om hva egentlig fysikk er - og jeg må bare innrømme at jeg syns det er vanskelig :/ Forelesningen skal holdes på fredag, så hele morgendagen kommer nok til å gå tilå jobbe med dette. Heldigvis har jeg fått et svar av Google, da; fysikk er egentlig alt ;) (Og det er jo egentlig det jeg mener og, men det funker lisom litt dårlig å si at "hei, nå skal jeg snakke litt om fysikk, fysikk er alt, takk for oppmerksomheten"). Skal nok få vridd hjernen litt i morgen, ja.

 

Og heeelt til slutt et lite "skrytebilde": Alexandra og jeg har tegnet og skrevet og hatt vår første lille kjernefysikk-sesjon *elsk* Alexandra valgte ut farger og skrev, og jeg tegnet og forklarte <3

Helt rolig...

Det har vært litt mye stress og mas i det siste, og jeg har kjent på det at jeg ikke egentlig føler meg uthvilt selv om jeg har lagt meg tidlig...og plutselig for et par dager siden slet jeg med å sove - våknet flere ganger i løpet av natten, og følte jeg var redd for å forsove meg (uten at jeg hadde noen veldig god grunn til det). Så da lytter jeg til mammas strenge råd: Når du føler at søvn ikke går helt fint da må du lytte til kroppen og roe ned. Så det er det jeg gjør i kveld. Jeg dro fra Blindern klokken 17, puslet litt hjemme - fant bla. morgendagens foredragsoutfit (tror jeg), og så dro jeg ut og jogget en tur i Frognerparken (vel, jogget og jogget...jeg jogget noe, og så gikk jeg en del - men noen på jobb har fått den gode ideen at vi skal være med på Holmenkollstafetten, og så var jeg sikkert litt ekstra entusiastisk den dagen dette ble foreslått, og så sa jeg at selvsagt skulle jeg være med på det, null stress, liksom; bare ett problem, og det er at jeg ikke har kondis og ikke kan jogge - så jeg håper jeg kan lære...Senter for Akselleratorbasert Forskning og Energifysikk stiller i alle fall i årets Holmenkollstafett :P ). 

Jeg avsluttet joggeturen med å gå ned til Narvesen og plukke med meg den siste utgaven av magasinet Mamma, for der er jeg nemlig portrettert: Rosa-realisten :)

Nå har jeg dusjet, tent levende lys, laget kaffe, krøpet opp i sofaen, og her sitter jeg da altså med Mamma og "Godt nok for de svina" (av søte og flinke Anita Krohn Traaseth). Snart skal jeg legge meg, for jeg tror en god natts søvn er det som vil gjøre meg aller mest klar for DN Talentkonferanse i Bergen i morgen. 

elsker spesielt dette bildet av Alexandra og meg <3 alle foto i reportasjen er tatt av dyktige Nina Ruud

You want a physicist to talk at your funeral

Hehe, jeg holder ikke på å dø, altså; faktisk blir jeg bedre og bedre - bare at med én gang jeg tenker at jeg egentlig er så å si helt fin, og starter med å kjøre opp tempoet, så merker jeg jo at jeg absolutt ikke er heeelt fin *frustrert*. (Også er det best at jeg ikke hoster; da kjennes det litt ut som om jeg skal kveles, før jeg brekker meg :P)

Men, altså, jeg er ikke døende, men må bare dele denne fineste teksten med dere  (som jeg har lånt fra I fucking love science, som igjen har lånt den av Aaron Freeman fra NPR News) - så dere vet hvem dere vil ha til å snakke ved begravelsen din ;) Enjoy!

You want a physicist to speak at your funeral. You want the physicist to talk to your grieving family about the conservation of energy, so they will understand that your energy has not died. You want the physicist to remind your sobbing mother about the first law of thermodynamics; that no energy is created in the universe and none is destroyed. You want your mother to know that all your energy, ever vibration, every BTU of heat, every wave of every particle that was her beloved child remains with her in this world. You want the physicist to tell your weeping father that amid the energies of the cosmos, you gave as good as you got.

And at one point, you'd hope that the physicist would step down from the pulpit and walk to your brokenhearted spouse there in the pew and tell him that all the photons that ever bounced off your face, all the particles whose paths were interrupted by your smile, by the touch of your hair, hundreds of trillions of particles, have raced off you like children, their ways forever changed by you. And as your widow rocks in the arms of a loving family, may the physicist let her know that all the photons that bounced from you were gathered in the particle detectors that are her eyes, that those photons created within her constellations of electromagnetically charged neurons whose energy will go on forever.

And the physicist will remind the congregation of how much of all our energy is given off as heat. There may be a few fanning themselves with their programs as he says it. And he will tell them that the warmth that flowed through you in life is still here, still part of all that we are, even as we who mourn continue in the heat of our own lives.

And you'll want the physicist to explain to those who loved you that they need not have faith; indeed, they should not have faith. Let them know that they can measure, that scientists have measured precisely the conservation of energy and found it accurate, verifiable and consistent across space and time. You can hope your family will examine the evidence and satisfy themselves that the science is sound and that they'll be comforted to know your energy is still around. According to the law of the conservation of energy, not a bit of you is gone. You're just less orderly. Amen.

Det er jo så poetisk og vakkert..."ikke én bit av deg er borte - du er bare i mer uorden" <3<3<3

-------------------------

Siden jeg stort sett går rundt her hjemme i Rose-slottet nå, får jeg omsider gjort ferdig småting som jeg har hatt planer om leeenge; og det at vi skal ta bilder til intervjuet i "Mamma" nå til fredag var vel også det sparket jeg trengte bak for å endelig få orden på ting - greit å ha litt "prosjekter" å holde på med når man er stuck hjemme og da ;) Nå begynner veggen over Alexandras seng endelig å se all right ut (jeg kan jo ikke male veggen, og jeg kan ikke henge opp noe - så jeg har vridd hodet ganske mye for å finne noe lurt så det skulle bli fint for henne), og jeg må si jeg blir forholdsvis fornøyd med resultatet.
Bokstavene er ikke 100% ferdige ennå; de skal "rammes inn" med teip, også skal jeg lage flere "dots" av restene av det som er igjen etter at jeg har klippet ut bokstavene hennes, som jeg skal pynte med rundt bokstavene. Satser på at det blir gjort i løpet av dagen i dag :)

Mammablogg: 4 år (bilderas)

Kjæreste, søteste, vakreste, beste Alexandra! I dag er det hele fire år siden du kom til verden - en kald og gufsete dag på Akershus Universitetssykehus. 

Jeg trodde du skulle komme allerede på natten den 7. februar, men der lurte du meg. Heldigvis slapp jeg å være mer gravid rundt nitiden på kvelden den 8. februar 2010. Plutselig var du der, som den mest naturlige ting i verden, og det første jeg sa før jeg fikk deg opp til meg var "lever hun?" :) Jeg kan ikke huske at jeg hørte noe babyskrik, men du gråt sikkert - for det er vel som regel det friske babyer gjør når de fyller de flate lungene sine med luft for aller første gang <3

...også må jeg jo fremdeles nevne det faktum at jeg veide 100 kg den dagen Alexandra ble født, da...:P

Du sa for en uke siden at du ville hoppe på ski (siden du så at de på TV hos morfar hoppet på ski), og du var egentlig litt trist fordi du ikke kunne det. Da sa jeg at "selvsagt kan du hoppe på ski, du må bare øve litt på å gå på ski først", og så lurte jeg på om du ønsket deg ski til bursdagen (bare et bittelittegrann ledende spørsmål ;) ), og det svarte du "ja" til - og "ROSA". Så jeg har funnet tøffe, rosa ski til deg (mao. ikke G-sport sine rosa ski, for den vinterkolleksjonen der "sier" jo at jenter skal være rosa og pene og søte, mens guttene kan være tøffe - jeg vil ha begge deler; selvsagt skal du få være rosa, men du skal få være skikkelig tøff óg).

Den nye heltinnen din - som jeg virkelig elsker - er Merida i Dinsey/Pixar-filmen "Brave"/"Modig", og du har sagt mange ganger at du ønsker deg Merida-kjole, og ikke minst ønsker du deg pil og bue som Merida har...og gjett hva mormor har ordnet med ;)
I den sammenhengen må jeg bare si at jeg DIGGER Merida, og skulle jeg komme med en filmanbefaling så er det "Brave" som gjelder - endelig et virkelig BRA "prinsesse-forbilde".

------------------------

Et bilde sier mer enn tusen ord sier man jo, så da gir jeg dere et skikkelig bilderas fra det året som har gått siden Alexandra ble tre og frem til nå - mange mange tusen ord, med andre ord ;)

Eplet faller ikke langt fra stammen...

God morgen (eller, eeeh, kanskje mer formiddag?) sukkerhjerter <3

I dag er det ren "forskerdag" for mitt vedkommende. Jeg har kommet fram til at det hele tiden er så mye som skjer, og som stjeler fokus - være seg et møte her, en reiseregning der, mailer som krever lange, gjennomtenkte svar osv osv - så jeg har kommet fram til at heretter skal en dag hver eneste uke være fullbooket til PhD/forskning, og i dag er en sånn dag (den første). Det betyr selvsagt ikke at jeg kun jobber mot dorkorgraden den dagen, hvis noen skulle tro det, bare at den ene dagen skal jeg ikke la meg distrahere av alt mulig annet, eller sette opp møter, eller hva nå enn. Tror det kan funke bra *hopeful* :)

I dag tidlig fikk jeg tilsendt et bilde fra mamma, av meg, da jeg var fire og et halvt år (eller 3 og et halvt) - altså ca like gammel som Alexandra er nå. Mamma har ment at Alexandra og jeg ikke likner så veldig mye, men etter bildet jeg postet av Alexandra i går måtte hun visst revurdere - vi likner i alle fall en god del på det med å kjenne på stundens alvor, så jeg konkluderer med at eplet ikke faller så fryktelig langt fra stammen, i alle fall ;)

Planen for dagen er som følger:

• på butikken for å kjøpe fløte (kommer til å bli noen kaffekopper før jeg forlater kontoret i kveld)
• poste brev 
• gå igjennom en hel haug med papirer med notater fra foredrag jeg har holdt, og foredrag jeg har hørt på
• jobbe med introduksjonskapittelet til avhandlingen (ikke mer enn halvannen time)
• ANALYSE (en stund siden jeg har jobbet med denne nå, så da tar det dessverre litt tid å komme inn i den igjen, og finne ut av hvor skoen egentlig trykker)
• hjem og pakke julegaver, så jeg får oversikt over hva jeg egentlig mangler
• trening hadde vært supert, men tviler litt på at jeg rekker det...:/

Ellers har jeg startet dagen rolig (klarte å skru av begge alarmer på mobilen denne morgenen - ikke helt med vilje, men men), og vært og hentet mitt nye, freshe, rosa mobil-cover på Posten - og glemte selvsagt den andre hovedgrunnen til at jeg skulle dit; nemlig å poste reiseregning til Kunnskapsdepartementet (der i gården godtas ikke scannede kvitteringer eller underskrifter, så der må det komme med snail-mail *sukk*)

Ønsker alle lesere en deilig førjulsdag <3

PhD...(I Fucking Love Science)

God lørdagskveld fine <3<3<3

Her har jeg omsider fått slengt meg ned i den nye kosekroken i sofaen min, med et deilig glass med rødvin ved siden av meg, og laptopen i fanget. Alexandra har lagt seg, og det høres ut som om hun kanskje sovnet nesten med én gang idag - og det er jo deilig, spesielt siden vi skal litt tidlig opp i morgen, og avgårde i dåp <3

Selv om det er en full helgedag igjen av uken, føler jeg det nesten som om de er søndag kveld nå, og at en ny uke skal begynne - sikkert fordi dagen i morgen er "full" (og det er selvsagt hyggelig, da). Så jeg sitter her og tenker på hvordan den kommende uken skal bli, hva som må gjøres, liksom, og forsøker å planlegge litt:

Mandag: Analysere uran-data, på energiseminar på ettermiddagen (så da skal mamma hente Alexandra og ta henne med hjem til seg, og jeg må ut til Skedsmo og sove der :))

Tirsdag: Dagens starter med institutt-møte, videre er det arbeidslivsdagen som jeg hadde tenkt å ta en tur på - men jeg tror jeg blir nødt til å droppe det. Hvis vi kjører eksperiment skal jeg ta kveldsvakten, og det betyr i såfall laaaang dag (08:30 - 23:00). Må jobbe med å forberede konfransier-jobben jeg skal gjøre i haugesund på onsdag

Onsdag: Til Haugesund for å være konfransier på "Forskerstafetten"

Torsdag: Tilbake til Oslo; rett på Blindern for å analysere uran

Fredag: Analyse-dag :D

Nå ser det jo greit ut, men jeg er heeelt sikker på at det kommer inn andre ting ...uansett er jeg nødt til å prioritere litt hardt på dataanalysen nå, og det kan hende det kommer til å gå litt utover bloggen :/

Videre her i kveld skal jeg bestille flybilletter til Haugesundturen, betale regninger (alltid gøy :P), jobbe med kronikk (har lovet på tro og ære at nå kommer det en tekst veldig veldig snaaaart...), og så er jeg nødt til å starte med forberedelsene til Haugesund-turen. Noe av dette kan vel strengt tatt kombineres med et glass vin i badekaret - det er jo tross alt lørdag kveld ;)

Jo, også må jeg få tatt oppvasken - som utføres på den gammeldagse måten her i Rose-slottet. I tillegg har jeg to store Ikea-bager med nyvaskede klær som må brettes og legges på plass - om ikke i dag, så mååå det gjøres i morgen.

Før jeg løper inn på badet og tapper i badevann må jeg bare dele et av dagens bilder som har dukket opp fra kule I Fucking Love Science (som dere er nødt til å sjekke ut, om dere ikke allerede har gjort det ;) ). Min personlige favoritt tror jeg må være "Paid half what I Deserve", eller kanskje "Pound head on Desk", mens noen kommenterte at PhD står vel egentlig for "Pretty huge Dick" - men jeg får ikke dét helt til å stemme, da...:P

Fortsatt god helg alle!

Denne uken på Instagram

Hjelp, da var det plutselig fredag igjen...og første mars! En sjettedel av året er allerede forbi - hvor blir det av tiden?!

Denne uken har vært travel, men siden det har vært så utrolig deilig vær, og snøen til og med så smått har begynt å smelte, så har jeg ikke tenkt noe særlig på det :) Det har gått i Ekko-intervju, dekan-møte, dataanalyse og første innlevering i Communicating Scientific Research-kurset - er det jeg tenker i alle fall. Mens på Instagram så har det gått i...

en leser har strikket helt fantastiske votter til meg - thorium <3 // kaffe i den alltid like fantastiske dronning-koppen min, på vei til Marienlyst, i deilig solskinn // verdens søteste kusiner: Andrea og Alexandra på overnatting hos mormor, med pølse-, saft- og isfest (den superfine Marius-genseren er det Bestemor (farmor) som har strikket <3)

denne ukens bakside av Universitas - trekkplaster og 27 år gammel :P // på vei inn i studio hos Ekko // Alexandra ble litt dødsliten på vei hjem fra barnehagen, og ble liggende og sove på en puff med rumpa opp i været

Jeg har dessverre ikke vært så flink på Instagram denne uken, så neste uke skal jeg prøve å forbedre meg <3 (Det ville jo være trist hvis det ikke var rom for forbedring, ville det ikke? Hva skulle man finne på da, liksom ;) )

Nå er det litt skriving (deadlines, deadlines, deadlines; måtte tilbake på jobb etter at Alexandra hadde lagt seg i går for å gjøre ferdig en innlevering, og ble sittende til elleve, eller noe..), også er det møte -og det er fint, for da får jeg meg en tur ut i det FANTASTISKE SOLSKINNET :)