I dag er det nøyaktig fire år siden jeg begynte å jobbe som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo. Jeg husker datoen ekstra godt, fordi oppstartsdatoen var på dagen da Alexandra var 6 måneder gammel. Jeg hadde egentlig tenkt å være hjemme med lille A i alle fall ett år, men da muligheten for å bli stipendiat dukket opp var jeg bare nødt til å legge om planene, og å takke ja...
Tiden har flydd, og det føles sprøtt å tenke på alt som har skjedd på disse fire årene, og det som skal skje de neste 6 månedene. Som jeg kanskje har gitt litt inntrykk av i det siste så begynner jeg å kjenne veldig på usikkerheten rundt hva som skjer når doktorgradsmidlene mine går ut, og jeg håper bare jeg slipper og sitte og tenke at det var feil av meg å bruke såpass mye tid på formidling (jada, jeg vet jeg får mange klapp på skulderen, og heiarop - problemet er at tomler opp ikke betaler ned et lån ;) ), og jeg har jo ikke lyst til å legge ned bloggen og formidlingsjobbingen...virkelig ikke!
lille Alexandra da jeg var hjemme med henne
meg og Alexandra på vår siste Café Ro-tur i dag tidlig; i morgen flytter vi til NYE Rose-slottet på Bjølsen (hun ville ikke være i fokus i bildet, så da ble det meg istedetfor :P )
ølteltet vokser frem, og Fredrikkeplassen gjøres klar for storinnrykket av studenter etter helgen ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar