Irrelevant

En sånn kveld...

Nydelige Irrelevant med Lauren Aquilina <3

-----------------------------------------------------

"And in your excellence
I forgot I used to have my own"
...

Fremme!

Da har jeg kommet frem til Genève og hotellet - med nydelig utsikt mot snødekte fjelltopper.

Har vært oppe siden 5 i dag tidlig, vet ikke sikkert hva jeg skal ha på meg i morgen ennå, og foredraget er IKKE ferdig...men følelsen er allikevel ikke så verst :)

Om en time blir jeg hentet på hotellet, for å dra til Le Rosey og ha prøve - utrolig deilig å bli så godt tatt vare på!

Patience

I dag har jeg tatt frem den gamle, fysiske loggboken, og har brukt mye tid på omsider forstå hvor jeg er hen i analysen, og hva jeg egentlig driver med... Det som er bra er at jeg nå vet jeg er på rett spor, og at det ikke har gått bakover (men det har heller egentlig ikke gått fremover).

I morgen håper jeg å komme et museskritt fremover *kryssefingrene*!

Noen ganger lurer jeg på om jeg er for utålmodig til å drive med forskning (men jeg har jo holdt på i en del år uten nå gi meg nå, da - så da har jeg kanskje den tålmodigheten som trengs?)

TEDxInstitutLeRosey

Som nevnt i går så gikk det i TEDx-foredragsforberedelser, og det gjør det i dag óg. Fredag morgen setter jeg nesen mot Genève, og TEDx-konferansen som holdes på Institut LeRosey til lørdag. Jeg er selvsagt superspent, og som en del av "oppvarmingen" deler jeg foredraget jeg holdt for et år siden, på TEDxOslo. Temaet da var Paradox of Plenty, og foredraget mitt het How bad is it really? Nuclear technology - facts and feelings. Til helgen er det Frontiers det skal handle om, og jeg syns det er et veldig spennende tema! Det blir et mye mer personlig, og rosa foredrag denne gangen...;)

Mandag igjen

Mandag er artikkelklubbdag, men denne uken ble det dessverre avlyst :/ Litt skuffet, da; men sånn er det når man har både syke barn og ingen stemme - da går det ikke så greit å presentere noen artikkel. Så dagen har gått i:

• tedx-foredragforberedelser
• mail
• møte om Publiseringskonferansen
• 2.5 timer på kontoret til Sunniva veileder. Vi diskuterte om vi skulle simulere beryllium-backingen på eksperimentet til å være 4.8 milligram per kvadratcentimeter eller 4.6 milligram per kvadratcentimeter - og ble enige om at begge deler var greit, og jeg valgte å gå for 4.8

Dagens sitat: det er lettere å tolke (uran)data, enn å tolke menn!

Without coffee there is no science

...og jeg foretrekker min med litt sukrin og fløte i. Eller steamet melk <3

Debatten på lørdag - Norsk sakprosafestival

våknet opp til en helt fantastisk nydelig Oslo-dag på lørdag <3

jeg følte egentlig aldri jeg fikk noe svar på hvorfor kjernekraft visstnok er "ett livsfarlight sätt at värma vatten"

God onsdag, og tusen takk til alle som kom og hørte på/deltok/støttet under debatten om Kraften som splitter under Norsk sakprosafestival på lørdag! 

Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det gikk, da. Jeg syns selv det gikk ganske bra (jeg er veldig lite vant til å delta i debatter), selv om jeg fikk ganske mye kortere taletid enn Åsa Moberg – kanskje fordi en del av poenget rett og slett var å promotere hennes bok. Hun kom med en del rene faktafeil, så jeg er veldig spent på å ta fatt på boken hennes – med rød penn ;)

--------------------------------------------

Vi startet med hvert vårt ti minutters innlegg, og denne gangen laget jeg et (delvis) manus. Dette er det manuset jeg satt med. Jeg snakket litt vekk fra det på slutten, så dette er ikke hele innlegget mitt direkte gjengitt, men jeg tenkte det kanskje er flere som syns det er interessant å lese:

Jeg har nok i løpet av de siste tre årene blitt sett på som en tilhenger av kjernekraft, men jeg har egentlig aldri offentlig sagt hva jeg syns om temaet. Jeg har kommet med tall, fakta, vitenskapsbasert kunnskap om temaet; for jeg er forsker, og det er også det jeg skal være her i dag. Hva jeg syns, eller føler, er irrelevant.

Jeg, i motsetning til Åsa, forstår det jeg skriver om og det vi diskuterer (denne setningen la jeg til fordi Åsa i sin innledning sa at : ”jeg forstår jo ikke det jeg skriver om”…!)

Jeg er ikke aktivist eller lobbyist. Jeg forholder meg til fakta, og tallenes tale gjør at jeg, hvis jeg skal være ærlig, og det etterstreber jeg jo absolutt å være, faktisk ikke kan fatte og begripe at man kan være opptatt av miljø(vern) – redd for global oppvarming, og å ikke  være tilhenger av kjernekraft. Når det er sagt så mener jeg ikke at kjernekraft er uten problemer. There´s no such thing as a free lunch, ikke for vindmøller eller vannkraft – ei heller for denne vannkokingen på gigaskala ;) Riskoen for at noe skal skje – feks en ulykke – vil aldri kunne bli null. Dette gjelder selvsagt for alt, om det er kjernekraft eller vannkraft (og konsekvensene av feks en demning som brister i Kina, kan bli enorme), eller sannsynligheten for å bli alvorlig skadet eller dø når du beveger deg ute i trafikken. Så vi gjør alle, hele tiden, ”risikoanalyser”. Kjernekraft er den aller sikreste måten å produsere energi på. I “dødsfall per terrawattime produsert energi” er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft – hvis du altså ser på alle dødsfall i en livsløpsanalyse, fra gruvedrift på uran til bygging av kraftverk til ulykker…!

Så hva om det går galt? Vi har jo sett at ulykker skjer. Før jeg sier noe om konsekvensene av en (alvorlig) ulykke må jeg bare gjøre en ting veldig klart: Et kjernkraftverk kan ALDRI eksplodere som en atombombe – sånn i tilfellet noen lurte på det. Sannsynligeheten for at akkurat dét skal skjer ér null, fordi det er fysisk umulig; som i “hvis det skulle skjedd så ville du bryte med fysikkens lover”, og det kan vi jo ikke J.

Konsekvenser av en ulykke handler ikke om stråling – selv om det er det det fokuseres på .

 

Så vil jeg si noe om stråling – dette mystiske, skumle…som vi blant annet bruker til å drepe kreftceller med. Det som skremmer her har å gjøre med biofysikk, og de biologiske effekter av ioniserende stråling, eller radioaktivitet.

Tsjernobyl. Historiens mest ironiske ulykke. Hendelsen som startet som en sikkerhetstest! 

Google “chernobyl images”, eller noe sånt, og du får mange skremmende bilder – men er det da nødvendigvis sånn at de stygge bildene du får, av feks syke mennesker med misdannelser, er pga stråling fra Tsjernobylulykken? Svaret er selvsagt nei. Alle negative ting som har skjedd i Ukraina, Hviterussland og Russland etter ulykken I 1986 er ikke pga utslipp fra Tsjernobyl.

Fakta er at under 100 mennesker døde som en direkte konsekvens av ulykken – hovedsakelig brannfolk som ble sendt inn for å slukke brannen på kraftverket. Videre har man beregnet at ulykken kan komme til å gi mellom 4-6000 ekstra kreftdødsfall, men dette er også usikkert, og kan faktisk være et for høyt estimat.

De aller fleste, både i gamle Sovjet, og ellers i Europa (feks Norge, som omtales som å ha blitt “hardt rammet”), har fått veldig lave stråledoser – så lave at det er helt umulig å se om de har noen negativ effekt eller ikke. Men hva betyr det egentlig at vi har fått lave doser? Jo, i Norge har man feks beregnet hva gjennomsnittsnordmannen vil få som dose fra Tsjernobyl totalt over 50 år etter ulykken. Denne dosen er ¼ av den stråledosen du får på en langdistanse flytur. Altså, da jeg var I Japan I vår fikk jeg pga flyturen en stråledose som var 4 ganger større enn det jeg vil få totalt pga Tsjernobyl. Dette er ikke for å skremme folk fra å fly, men for å få et perspektiv på hva disse dosene egentlig betyr – jeg regner med ingen her vurdere å ikke fly fordi man får en liten ekstra stråledeose?

Stråling er veldig naturlig – vi er feks radioaktive selv, og du får faktisk en ekstra stråledose ved å dele seng med noen kontra å sove alene – og vi blir utsatt for radioaktivitet fra bakken, og fra verdensrommet.