Prosjekt PhD går sin gang (veeeeldig sakte, med mest formidling de siste dagene): foredrag på Charlottenlund vgs i Trondheim på torsdag, dobbel forelesning om kjernekraft/thorium for fysikklærere på etterutdanning på fredag, partikkeldetektorkalibrering og "kontorarbeid" resten av fredagen. I dag har jeg vært konfransier på First Lego League (sykt imponert over de robotene som deltagerne hadde bygget...!), og etter at jeg var ferdig med det fikk jeg en hyggelig time sammen med Gry, hvor vi diskuterte neste steg i dataanalysen min (fordi jeg hadde en veeeldig tynn folie med uran-233 måtte den være festet på beryllium, og denne er veeeeldig tykk, så det er litt ekstra utfordrende; siden partiklene som treffer uranet først har gått gjennom berylliumen før de vekselvirker med uranet, så går de gjennom berylliumen igjen før de treffer detektoren :/ ).
Vel vel, vi tror vi kom fram til noe lurt ;)
På torsdag hadde jeg forresten et nytt debattinnlegg i Aftenposten: "Eksperter uten ekspertise". Så vidt jeg kan se så er ikke denne teksten på nett, så jeg deler den her - for dere som ikke fikk lest den i papirutgaven, og kanskje er interessert i å lese den :)
"Jeg befinner meg på den tsjekkiske landsbygda, og det er der det starter: Mens jeg sitter i sengen på hotellrommet og jobber med en forelesning jeg skal holde, får jeg tilsendt en lenke på Facebook fra en mann som antagelig er "klimaskeptiker" – og han ber meg om å kommentere. Artikkelen han lenker til har den fengende tittelen: “Twenty facts about CO2 that have been kept 'top secret' by the man-made global warming community”.
Jeg klikker meg inn for å se hva dette er, og to ting slår meg: Det første er tittelen – det er noe konspiratorisk over den. Det andre er at forfatteren signerer med Dr. foran navnet sitt, og jeg spør meg selv automatisk: "Hva har han doktorgrad i? Er det innen noe som gir ham tyngde i klimadebatten? "
De 20 faktaene kan godt være riktige – hvis man tar dem ut av sammenhengen og ser dem isolert. På samme måte som disse faktaene om vann, eller dihydrogenmonoksid (DHMO), også er sanne: DHMO er livsfarlig å inhalere. DHMO er den ledende årsaken til drukning. DHMO i fast form kan gi alvorlig skade på huden ved eksponering over tid.
Fordi vi alle kjenner en større del av bildet, klarer vi å se at disse punktene ikke gir oss hele sannheten; de gir rett og slett ikke særlig mening. Så der sitter jeg altså i Tsjekkia, på tidenes mest ustabile nett og forsøker å google doktoren som har tatt seg bryet med å skrive ned det vi visstnok ikke skal få vite om CO2 – for jeg vil vite om han er en fagperson. Den første siden med søketreff gir meg ingenting som tilsier at han i det hele tatt er doktor i et relevant fagfelt. Skepsisen min vokser – noe jeg forteller mannen, og jeg vil ikke kommentere artikkelen, for jeg kan for lite om CO2 og klima.
Noen dager senere tikker en ny melding inn på mobilen – og jeg ser den er fra ham jeg ufrivillig har havnet i en diskusjon med. Kort oppsummert inneholder den noe sånt som "Cicero lyver, og global oppvarming er løgn", og jeg svarer: "Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er så ivrig på å fortelle meg dette – som nevnt så er det langt unna mitt fagfelt".
Én ting har ti år på Blindern lært meg: Vær kritisk, og still spørsmål! Hvem er det som serverer informasjonen? Det virker som om vi lar oss blende helt av utdannelse og fine titler, som forsker/professor/dr./PhD. Og jeg tror at ofte er det tittelen vi legger merke til, og ikke innen hvilket fagområde den som uttaler seg faktisk jobber. En som er ekspert i ett fagfelt, er ikke automatisk ekspert i et annet fagfelt – en professor i kybernetikk er ikke nødvendigvis ekspert på stråling og biologiske konsekvenser fra utarmet uran. En japansk historieprofessor er ikke den som kan mest om radioaktivitet fra Fukushima – selv om han både er fra Japan og har opplevd atombombene. Ordet professor utstråler jo liksom en del tyngde, men hverken kybernetikeren eller historikeren er eksperter på ioniserende stråling.
Jeg mener ikke at vi ikke skal lytte til eksperter: Ofte skal man faktisk høre litt mer på noen enn andre – men mediene må være nøye med å skrive hva vedkommende er ekspert på!
Når jeg uttaler meg om noe, er det viktig for meg å beholde min faglige integritet – jeg ønsker å være ærlig. Derfor ender jeg opp med å gi mannen tips om andre han kan kontakte – som jeg vet er mye mer oppdatert på den aktuelle forskningen.
Det hele ender med at han blir snurt: "Setter strek! Har vel trodd og erfart at forskere har mer enn ett fag i hodet. Extremely sorry!"
Man kan fint lage lister med fakta som egentlig stemmer, men tatt ut av en kontekst gir de oss et skjevt bilde av virkeligheten. Når det gjelder et komplekst fagfelt, som klimaforskning eller kjernekraft, trenger man kanskje en som er fagperson i det respektive fagfeltet for å se hvor det "skurrer". De som er i forskningsfronten på klimasaken kan få uttale seg om 20 fakta om CO2 "de ikke vil at du skal vite", så kan jeg uttale meg om kjernekraft og stråling. Så får jeg bare tåle at det fins enda en mann der ute som er irritert på meg."
PS: Har nå lagt TEDx-videoen under videoblogg-fanen ;)
Ha en fortsatt deilig helg søteste <3 For meg er det faktisk kvelden om ikke lenge; i morgen skal jeg forsøke meg på en treningsøkt, før det bærer opp på Blindern for en laaang arbeidsøkt...:P
