Tirsdagens foredrag på MNKOM9000 (foredragsblogg)

God fredag, fine! Da var plutselig denne uken over og - skjønner ikke helt hvordan det gikk til, men det har jo skjedd en del ting, da - bla. holdt jeg foredrag om bloggen på MNKOM9000-kurset (PhD-kurset om vitenskapsformidling - utrolig stas å få lov til å være en del av det). Jeg har vært ganske sliten i det siste (personal stuff - skal ikke plage dere med det...) og tirsdagen var dessverre intet unntak; hodet mitt kjentes helt ut som om det var fylt av bomull, og foredraget var en skikkelig kraftanstrengelse (seriøst, hadde jeg dratt hjem og lagt meg etter det, klokken 14, hadde jeg sovnet momentant) - derfor glemte jeg dessverre å si noen ting som jeg gjerne ville ha frem :/ Heldigvis at jeg har blogg, og kan dele både slides og tanker her <3

min "formidlingsfilosofi" i kun én setning: å være meg selv (ikke mer enn 100% - det klarer de bare på TV - men kanskje 90%?); være "ekte"

jeg føler min bakgrunn i dans er relevant for hva bloggen etterhvert har blitt til; bloggen er på mange måter min personlige "scene" - et sted der jeg får kombinert lidenskapen jeg hadde for å opptre med den lidenskapen jeg har for faget mitt <3

det var etter Fukushima-ulykken at jeg virkelig innså informasjonsbehovet rundt kjernekraft og stråling; jeg opplevde at mange, selv her i Norge, faktisk var redde...

når jeg først hadde svart noen begynte flere og flere å stille spørsmål om fysikk og forskning, og jeg brukte mer og mer tid på å prøve å svare "alle" - det var da (etter et par øl) at en god kompis sa at jeg burde ha en blogg

jeg hadde ingen planer om å begynne å blogge, og mitt svar var (veldig sarkastisk) at da måtte det isåfall være en rosablogg.

i fire måneder jobbet underbevisstheten min med denne ideen, og 8. september 2011 ble bloggen født 

kanskje er det ikke en "ekte" rosablogg, men det er mange likheter - i det at jeg viser mitt liv som forsker; selv om jeg er opptatt av fag er jeg også opptatt av feks utseende, og jeg viser frem også denne siden av meg selv...jeg "menneskeliggjør" på denne måten meg selv om forsker - noe som gjør at jeg blir lyttet til :)

...og rosablogg om kjernefysikk og forskning og sånn - det blir jo mye i kategorien "bilder" og "hverdagsliv" (folk liker bilder, og de liker å følge med på "hverdagslivet"); og for en forsker så kan jo hverdagslivet feks bestå i reising - det glamorøse forskerlivet :P

nå har jeg jo fått en ganske grei mengde lesere (jada; lite hvis jeg sammenlikner med med Fotballfrue, men ganske ok hvis jeg tenker at det jo faktisk også er en vitenskapsblogg)

det er også gøy at de aller mest leste innleggene mine er faglige, og jeg har noen typer gjengangere - som er "enkle" å skrive, og som ofte blir godt likt: "Ti fakta" og "Oppskrift"

da jeg lanserte bloggen var jeg veldig redd; aller mest fordi jeg var nesten sikker på at "mine egne" - akademia - ikke ville like det jeg gjorde...men jeg laget bloggen allikevel, og har fått sååå mye positiv respons på den - noe som selvsagt er motiverende for meg (ja, jeg syns det er gøy å ha hatt oppslag i både "Kvinner og Klær", "mamma" og "Teknisk Ukeblad" ;) )

selv om jeg fort fikk mye positiv respons på bloggen følte jeg ikke at jeg hadde så mye annet å bidra med enn en litt ironisernde tone overfor akademia og/eller rosabloggere, men i slutten 2012 (etter å ha blogget i nesten halvannet år) fikk jeg en mail fra Knut Olav Åmås (som da var debattredaktør i Aftenposten) som lurte på om jeg kunne skrive kronikker i avisen - selv om jeg tenkte at "jeg kan jo ikke skrive", tenkte jeg også at "hvis han mener jeg kan skrive så må det jo være bra nok" - og plutselig hadde jeg en slags stemme i samfunnsdebatten :P

etter min andre kronikk - "Dødsatomer selger best", om media og strålingshysteri - fikk jeg den første (og en av få) negative tilbakemeldingen...men denne er såpass far out at det er ikke noe jeg tok eller tar veldig tungt :)

bloggen har også ført til "mer seriøse" ting: etter at jeg hadde skrevet to kronikker ble jeg kontaktet av flere forlag som lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive populærvitenskapelige bøker (noe jeg vil, og prøver å få til - har jo også fått stipend fra NFF for å skrive om kjernefysikkhistorie), jeg er på radio (feks "Abels Tårn" og "Tidenes morgen"), jeg er med i "Ludvigsen-utvalget" som skal se på hva som skal være innholdet i fremtidens skole, jeg har holdt foredrag på TEDx - og nå i november skal jeg holde et nytt TEDx-foredrag i Sveits.

generelt har bloggen gitt meg muligheter til å "delta" på en måte jeg aldri hadde sett for meg - i tillegg til at jeg har møtt masse mennesker jeg nok heller aldri hadde fått møtt...:)

så er det jo baksiden av medaljen: den "sinte akademikeren" (?) fins der ute - og den historien kan leses HER.

også dette har jeg valgt å skrive om, og jeg har dokumentert (spesielt på Instagram) hvordan dette påvirker meg, og hvor lei meg jeg blir: dette har vært både "terapeutisk", og det har igjen gitt meg muligheten til å vise at jeg faktisk er et menneske (med masse følelser) midt oppi alt...det var også viktig for meg å være åpen om anklagen, for at ingen skal kunne komme tilbake å si at jeg har forsøkt å skjule noe

i tillegg til bloggen har jeg Instagram, Twitter og Facebook-side (altså i tillegg til min egen private Facebook-profil), som jeg bruker litt forskjellig: Facebook-siden deler jeg absolutt alle blogg-innlegg, pluss andre linker som jeg syns passer inn, Instagram er jo aller mest "hverdagsliv", men her prøver jeg å poste bilder der hashtaggen #phdlife og #forskerliv passer (alle burde forøvrig bruke disse når man kan :D ), på Twitter pusher jeg kun de mer faglige innleggene

kort oppsummert så er bloggen i veldig stor grad "meg" - altså personlig og ekte (noen ganger deler jeg kanskje i overkant mye, men det er kun ett innlegg jeg noensinne har slettet...); dette tror jeg er med på å gjøre at jeg kan si ting som fort kunne blitt oppfattet som "kontroversielt" (av en del i alle fall) - men fordi man ikke bare kan avfeie meg som en forsker i hvit frakk som ikke forstår noe av den "virkelige verden" blir jeg lyttet til, for stil så skriver jeg ofte, det er en slags terapi å dele de dystrere sidene av livet, det er et sted jeg har en fullstendig liste over ting jeg har gjort - en slags CV, det er et sted jeg kan få ut frustrasjoner og formidle fag og forskerprosess, stilen er selvsagt viktig (jeg har valgt å ha en rosablogg - da må det jo også være en rosablogg ;) ) og da er feks bilder viktig, jeg prøver så godt jeg kan å skrive enkelt, kort og ofte med litt humor (dette mener jeg er bra uansett: man skal ikke gjøre ting mervanskelig enn det akkurat trenger å være).

sist men ikke minst så er det fantastisk SKRIVETRENING - og dette gjør meg til en bedre forsker; jo bedre jeg får frem mitt budskap til andre forskere, jo bedre tilbakemeldinger kan de gi meg, og sånn kan vi komme lenger <3

---------------------------------------------------------

Da er det faktisk helg, og for meg betyr det en tur hjem til godeste Lise nå i kveld; vi skal drikke musserende og ha Sex and the City-maraton (I need it ;) ), i morgen blir det trening og møte mamma (som antageligvis blir natten over *hygge*), og søndag blir skrivedag og ut og treffe Bjørn på kvelden :)

På madag skal jeg holde foredrag på Gardermoen på Gyldendal sin Ungdomsskole-konferanse, så et viktig mål for morgendagen er å gjøre ferdig presentasjonen min til denne. Ellers skal jeg forsøke å komme meg gjennom en alt for lang liste med forespørsler, og noen sider skal forfattes på både det ene og det andre ;)

Formidling formidling formidling

I dag startet dagen med to superinspirerende og kjempespennende foredrag med Dag Hessen og Nils Christian Stenseth (som begge er professorer i biologi, og vinnere av Forskningsrådets formidlingspris).

Begge snakket om hvordan formidling (ut til et BREDT publikum) er et samfunnsansvar man har som forsker; vi er jo tross alt betalt av skattebetalerne. Det å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for publikum er en VIKTIG del av det en forsker skal gjøre (dessverre en del folk i Akademia som ikke mener det samme :( )!

Jeg syns også at Stenseth hadde et veldig godt poeng da han snakket om at det er viktig å formidle hvordan forskningen faktisk fungerer - forskningens natur, liksom; det er jo nemlig slik at en del av vår hverdagen rett og slett er å være uenige ;) Faglig uenighet er selve drivkraften til fremgang, men i media er det jo gjerne sånn at vitenskapelig uenighet og usikkerhet formidles som om forskningsfeltet er i ferd  med å bryte sammen...:/

Dessverre var de vel også begge enige om at formidling er en tidstyv (dette begynner jeg å kjenne meg veldig godt igjen i), og at "kvantitetstyranniet", som går ut på at man skal produsere mer og mer (forskningsartikler), går utover formidlingen :(

"Hele samfunnet vårt er et resultat av forskning (på godt og vondt)", sa Stenseth :)

Herlig!
Igjen lurer jeg veldig på hvorfor det ikke er fullt på disse foredragene - altså, kom igjen, liksom :P

En veldig fin oppladning til morgendagens debatt/diskusjon/samtale om forskningsformidling på NFFs fagseminar i morgen (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening)  :D

Og neste uke skal jeg jo faktisk formilde, i form av foredrag, både for Fysikkolympiaden, og foredrag om kjernefysikk på Fagerborg videregående (der jeg selv gikk :) ). Dessuten blir det opptreden på Abels tårn på P2 neste fredag, og avslutningsappell på rektordebatten på Blindern på tirsdag... Det blir nok en travel uke - får satse på litt jobbing i helgen, selv om jeg har tenkt å slappe av foran TVen i kveld - faktisk :P

Bye bye shoes - rest in peace (rektordebatt)

Tror dere ikke skoene mine døde (hele sålen foran på skoen løsnet og hang og slang), seriøst, før jeg skulle opp til rektor-debatten i går :/ Det var ganske krise, faktisk!

Heldigvis at vi har verdens beste verksted med verdens snilleste gutter, og de reddet skoen min med hurtiglim - slik at jeg kom meg gjennom debatten med noe som så ut som en hel sko :D

Forsiden på Universitas denne uken, med ordskyen som oppsummerer hele debatten

Jeg var jo litt nervøs før denne debatten, da, men det er jo lov, ikke sant? Men Torkil var bare sååå klar, og rett før debatten gikk han rundt og strakk seg og slang på armene - og det ble jo et ganske morsomt bilde, da...jeg sitter og skriver blogg og notater til debatten (sittende rektors program kom ut noe sånn som to timer før debatten eller noe, så vi fikk ikke akkurat kjempemasse tid til å fordøye det :P)

Inne i Universitas er dette bildet, med hvert av lagenes ordsky. Legg merke til at vi har brukt ordet forskning mye mer enn professorlaget, mens de har brukt ordet formidling mest...litt overraskende og morsomt ;)

Og sånn så det ut oppe fra der jeg satt :)

Det andre laget, også kalt det sittende rektoratet, er på plass :D

Torkil intervjues av NRK etter debatten; det kommer visst på Dagsrevyen på lørdag...

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med debatten, og Torkil overbeviser bare mer og mer - han er utrolig dyktig, og sååå søt og sympatisk <3 Også superglad for at skoene holdt både gjennom debatten, og helt til jeg kom meg hjem. De er riktignok fortsatt tilsynelatende hele, men jeg vet ikke om jeg tør å bruke dem nå - i alle fall ikke hvis jeg skal noe viktig, liksom...

Nå sitter jeg hjemme i sofaen og forbereder gruppetime og eksamensoppgaver, og i morgen er det foredrag/forelesning med Knut Olav Åmås om kronikk i Vitenskapsjournalistikk-kurset. Gleder meg masse!

#stemtorkil

#rektordebatt

10 fakta om fisjon

Det er alltid fint med fakta, og jeg eeelsker når jeg kan sette sammen 10 fakta til dere <3 Så da er tiden endelig kommet til 10 fakta om FISJON -en fantastisk fascinerende prosess!!!

1. fisjon er prosessen der en tung atomkjerne deler seg i to - den spaltes, og man kan på norsk også kalle det kjernespalting
2. en "tung atomkjerne" er egentlig et fryktelig relativt begrep, men i denne sammenhengen mener jeg atomkjerner fra sånn ca nummer 92 , altså uran, og tyngre 
3. veldig tunge atomkjerner er ustabile for fisjon - altså at de ofte "foretrekker" å fisjonere
4. fisjon kan være en spontan prosess; det betyr at det er noe atomkjernen plutselig bare gjør (men av de "naturlige" grunnstoffene er det er bare thorium og uran, både uran-235 og uran-238, som gjør det - men veldig, veldig sjelden). Det kan også være indusert; det betyr at atomkjernen spaltes når den blir truffet av feks et nøytron
5. den opprinnelige atomkjernen, som deler seg, blir ikke ødelagt; den blir til to nye, og lettere atomkjerner istedetfor (fisjonsprodukter, faktisk)
6. litt vekt forsvinner når atomkjernen fisjonerer, det er fordi det blir til energi, siden energi og masse faktisk er det samme - energi = masse ganget med lysfarten ganget med lysfarten (Einsteins berømte likning :P )
7. når en kjerne som feks uran fisjonerer blir 200 MeV energi frigjort; det høres kanskje ikke så masse ut, men det er faktisk 50 millioner ganger mer energi enn ved en gjennomsnitts forbrenningsreaksjon (når man brenner olje eller gass eller kull feks)
8. fisjon kan modelleres litt som en vanndråpe som deler seg i to, men ikke helt :P
9. atomkjernen deler seg vanligvis ikke i to like store deler; men én litt stor og én litt liten :)
10. grunnen til at man får så kjempemasse energi fra en fisjonsreaksjon er at det er kjernekraften man "slipper løs", og dette er jo den sterkeste av de kreftene vi kjenner til...

Også er jeg jo "portrettintervjuet" i dagens Klassekampen, da - syns jo det er stas ;) 

Nå er det forelesning i #mnkom som gjelder, og i dag har jeg fått høre om "God og dårlig forskningsjournalistikk (mest av det siste)", og "Vær Varsom-plakaten" . 

Så hyggelig på disse forelesningene for her er det faktisk passende å klappe etter at vi er ferdige - for det er jo egentlig mer som separate foredrag med kjempeflinke foredragsholdere!

#mnkom

I dag har jeg vært på forelesning i det helt rykende ferske kurset MNKOM3000/4000, også kalt Formidling og Vitenskapsjournalistikk, med hashtag #mnkom.

Var bare superinspirerende å høre (bla.) rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, snakke om fagformidling, og utrolig deilig å se at det er mange andre "der ute" som også er brennende opptatt av fagformidling og populærvitenskap, og mener dette er superviktig! (Ekstra stas å høre at andre som er "viktigere" enn meg også mener formidling av forskning er noe man skal bruke tiden sin på...)

Rektor sa til og med: Intet forskningsprosjekt er fullført før det er formidlet! Formidling er et samfunnsansvar, og i Grunnlovens paragraf 100 står det til og med at Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale :)

Ottersen "lanserte" også min drømmestilling, nemlig et professorat i formidling, som skal komme snart. -Det er lov å drømme seg litt bort, ikke sant ;)

Det som er litt morsomt er at jeg har fått spørsmål av både typen "det kurset skal vel du ta??" til "det kurset skal vel du være med  å forelese??"...;) Men jeg skal altså bare følge forelesningene - siden det er et bachelor/master-kurs, og dermed ikke noe jeg kan putte i min doktorgrad :/

Her står rektor og foreleser; sjekk ut "flinkis-Sunniva" på første rad, da (som ikke skal ta kurset, engang), haha :P

Her er forelesningen på podcast, for de som er interessert i å høre hva (bla.) rektor mener om formidling :)