Tøffe damen og ting som lyser

God mandag fineste!

Jeg er på plass på kontoret/lesesalen, og sitter og jobber med notater til bokprosjektet: Har en bitteliten deadline i dag ifbm dette, så bortsett fra at jeg skal fikse en reiseregning (*elsk elsk elsk*), og flytte de aller siste tingene mine opp på kontoret som jeg egentlig flyttet til i vinter, så blir det å fordype seg i de kule tingene fysikeren drev med for sånn ca 100 år siden. 

I skrivende stund sitter jeg og leser om Marie Curie.

Marie Curie må virkelig bare ha vært en tøff dame, altså; hun hevdet seg i naturvitenskapen på en tid da damer vel ikke holdt på sånt i det hele tatt omtrent - og fikk jo faktisk nobelprisen i både fysikk og kjemi *beundre*. Tror det må ha vært helt fantastsik spennede å jobbe med å finne ut av dette med radioaktivitet, som da jo var helt nytt :)

Her er litt om hva hun holdt på med (utgangspunktet for teksten er hentet fra fysikklæreboken Rom Stoff Tid):

I sine undersøkelser av radioaktiviteten fant Marie Curie ut at de eneste kjente grunnstoffer som viste radioaktivitet, var uran og thorium. Men fordi uranmineraler gav mye større radioaktivitet enn innholdet av uran skulle tilsi, mente hun at disse mineralene måtte inneholde andre ukjente radioaktive stoffer også. Sammen med sin mann begynte hun på et langvarig og slitsomt arbeid for å finne slike stoffer.

Under kummerlige arbeidsforhold - et forlatt, trekkfult skur - knuste, kokte og analyserte de (Marie og Pierre Curie) flere tonn med uranholdig stein. To nye radioaktive stoffer ble funnet. Først ett som ble kalt polonium (polonium var det stoffet som den tidligere russiske KGB- og FSB-agenten Litvinenko ble forgitet med, og døde av, i 2006) - etter Polen.

Etter ytterligere mange måneder med innkokinger og fellinger satt de igjen med 0.1 gram av et stoff som strålte to millioner ganger så sterkt som som den uranmalmen de hadde startet med. Dette stoffet ble kalt radium ("som stråler"). Radiumsaltet var så aktivt at det stadig holdt seg varmt, og det lyste av seg selv.

Ellers startet dagen og uken min med morgentrening - yes, helt sant, så dette må jo bare bli en bra uke - som forøvrig er Alexandra-uke; dvs korte arbeidsdager på Blindern, lesing av barnebøker, og desto mer kveldsjobbing ved vinduskarmen i Rose-slottet ;)

Sunniva før kaffe og trening over, og etter kaffe, trening og dusj under... :P

Ha en strålende uke, da, dere; fineste leserne mine <3<3<3

113-årsjubileum!

Gratulerer med (gårs)dagen alle kjære og søte lesere: i går var det akkurat 113 år siden den FABELAKTIGE Marie Curie og hennes mann, Pierre (bare eeelsker det når franskmenn har sånne klisjé-navn, altså, *fniis* ;) ) oppdaget grunnstoffet Radium <3

(Og hvorfor skrev jeg ikke dette i går? Jo fordi alt bare var stress, og jeg måtte jobbe alt jeg hadde med veileder Jon i Paris, også var jeg ikke hjemme før klokken halv ett på natten og da var liksom ikke Markus, eller jeg, så keen på at jeg skulle sette meg ned å blogge...)

Er ikke det bare fantastisk?  Jon, som i går morgen ikke var helt i hundre, ble faktisk ca 10 hakk gladere da jeg  fortalte ham dette :)

Måtte bare dele det med dere, jeg xD

Førjulsklem fra Sunniva – som har dårlig samvittighet for at det har blitt så lite blogging i det siste, men det har bare vært fryktelig hektisk før jul, og nå er jeg bare glad for at det ikke var streik i Paris (som påvirket meg, ihvertfall) og at jeg kom meg hjem til jul <3 <3 <3 

PS: Madame Curie er min store heltinne, som jeg gjerne skulle ha møtt!

PPS: Er det ikke nesten litt komisk, eller ihvertfall skjebnens ironi, at Pierre Curie døde i en trafikkulykke? Altså, han jobbet med radioaktivitet på en måte som aldri i verden ville vært tillatt i dag, fordi det vil være ansett som altfor farlig - allikevel, det er skummelt å bevege seg i trafikken...;)