Avstemming; stråling

God morgen <3

Nå er det altfor altfor lenge siden jeg har hatt avstemming, så det er sannelig på tide igjen!

Denne gangen lurer jeg veldig på hva slags stråling som er best - og i min verden eksisterer selvsagt bare ioniserende stråling ;)

1. alfastråling. Alfastråling er helium-4-kjerner, altså 2 protoner og 2 nøytroner i skjønn foreninge
2. betastråling. Betastråling er elektroner, rett og slett
3. gammastråling. Veldig intenst "lys", sendt ut fra en kjerne som trenger å kvitte seg med litt overskuddsenergi (blah, hvor er min overskuddsenergi om dagen :P?)
4. nøytroner. Nøytroner er nøytroner - de er og blir den kuleste kjernepartikkelen (selv om dere stemte fram protonet som den kuleste, men det må bare være fordi dere ikke egentlig vet deres eget beste)
5. røntgenstråling. Også intenst "lys", men ikke kjernen som sender ut denne; den "produseres"

Håper på skikkelig god deltagelse på avstemmingen denne gangen, men siden det er sommer og sånn så tenkte jeg å la avstemmingen gå en stund - la oss si en 3 ukers tid :) Denne gangen er det også mulig å velge fler svar.

Ok, da må jeg løpe; jeg skal intervjues av Vårt Land...
-Sunniva

En herlig dag!

Dette er virkelig ikke dagen for klaging; været er nydelig, jeg har hatt en flott, produktiv dag, jeg har drukket Champagne, og jeg har hatt besøk av verdens søteste gutt på Blindern :D

Siste del av dagen først: For noen måneder siden fikk jeg en veldig hyggelig mail av en far som fortalte at sønnen hans var veldig opptatt av atomer og molekyler og forskning etc, som spurte og spurte, og da faren hadde fortalt om meg og at jeg "kunne alt" (dette er selvsagt en ganske stor, men hyggelig, overdrivelse) om atomer hadde han syntes det var veldig stas. Det ble også hintet om at Linus sannsynligvis ville synes det var veldig spennende å få besøke meg på Blindern. Jeg har hatt et ganske hektisk halvår, i tillegg til at vi har kjørt så mye eksperimenter på syklotrornen at det så å si ikke har vært mulig å få se på labben vår; men i dag var endelig dagen hvor jeg var så heldig å få besøk av Linus (7) og pappaen hans :) Vi har sett på syklotronen og pratet om atomer, molekyler, stråling og atombomber - helt fantastisk (så får jeg bare håpe at Linus også bel fornøyd).

Linus og meg foran kontrollbordet til syklotronen <3

Før jeg dro opp på Blindern for det flotte besøket var jeg på møte i byen. Det ble prating, skriving, googling, latte og Champagne :D

Gutta er bare såå søte,da; jeg fikk min egne, rosa Champagne *elsk*

Latte er essensielt ;)

Masse fine bøker!

Ble også oppringt av Vårt Land, så i morgen blir det intervju -spennende!

-Sunniva

Stråledoser og sånn (10 fakta)

Vakreste kirsebærblomstene <3

Sitter og titter på gamle bilder fra bloggen, og kom på at det var på tide med 10 nye fakta - denne gangen om stråledoser. Når det gjelder radioaktivitet og stråling/stråledoser så er det så mye redsel/"radiofobi" (i de fleste tilfeller ubegrunnet) og misforståelser at det er skremmende; vi trenger fakta og ikke følelser ;) 

1. Doser fra ioniserende stråling måles i Sievert (Sv) - som regel er det snakk om millisievert (mSv), som er det samme som en tusendels Sievert ;)
2. I Norge får man ca 4.5 mSv hvert år som "bakgrunnsstråling", dette er 1 mSv mer enn verdenssnittet 
3. Strålenivået i Oslo er høyere til vanlig (altså hele tiden) enn det var i Tokyo da radiofobe journalister satte seg på første fly hjem til Norge (klartekst: de dro fra et sted med lavere strålenivå fordi de var redd for stråling)
4. Tsjernobyl har gitt og gir veldig liten ekstradose til nordmenn; i snitt hvert år en fjerdedel av det journalistene fikk på sin tur-retur Oslo/Tokyo
5. Jeg har lov til å få 20 mSv ekstra hvert år ifbm arbeidet jeg gjør, men jeg har aldri fått noen målbar dose på dosimeteret mitt (litt "skuffet", faktisk, ja :P )
6. Du (hvis du er "vanlig" og ikke jobber med radioaktivitet) har lov til å få 1 mSv ekstra hvert år
7. Flypersonell får ekstradoser fordi de oppholder seg så mye nærmere verdensrommet enn det vi vanlig dødelige gjør, så de har også lov til å få 20 mSv ekstra hvert år
8. Mye forskning tyder på at litt stråling er bra for oss ("vaksineeffekt", liksom)
9. En stråledose er en viss mengde "avsatt" energi i en viss masse (vekt); altså joule per kg
10. En dose er på en måte ikke en dose, for det kommer veldig an på om det er en dose til et bestemt organ, hva slags stråling det er (alfa, beta eller gamma), om organet er sensitivt for stråling, om det er generell bestråling av hele kroppen osv. Altså, man kan komme til å spise et stoff som er veldig radioaktivt, men hvis det bare går rett gjennom kroppen så vil dosen til kroppen din bli liten, på samme måte som man kanskje kan puste inn et stoff som ikke er så aktivt i seg selv, men så har det veldig lang halveringstid og blir "sittende fast" i kroppen også får feks lungene dine en stor dose ;)

- S

Møte på Laundromat

God mandag alle <3

Nå er ukens første møte unnagjort, på Laundromat på Bislet - for et herlig sted - og jeg er tilbake på plassen min for å jobbe videre. Det viktigste i dag er å forberede meg til Inger Elis mastereksamen i morgen, planlegge mitt o'store uran-233eksperiment, pluss å se om jeg klarer å fikse problemene jeg har hatt med simuleringene mine den siste måneden (feilmeldingene jeg får er ikke fornuftige :/ )

Fikk min daglige latte servert på et koffert-bord :) 

Deilige deilige stoler å synke ned i <3

Ellers går det litt sakte om dagen - har forsvunnet inn i en merkelig feriemodus, selv om jeg ikke har ferie ennå...litt av problemet er vel at det så å si ikke er noen mennesker igjen på Blindern, så det er til syvende og sist kanskje ikke så merkelig allikevel ;) 

-Sunniva

Jobber på café

Bananplott :D

Hvetegress; anbefaler ikke :/

God morgen fine :)

Nå har jeg forskanset meg på Baker Hansen på Majorstuen, og nyter en morgen-caffe latte. Jeg har en hel masteroppgave å lese igjennom (skal være med på mastereksamen til uken - hjelp, voksen?!), så jeg fant ut at det var best å holde seg unna forstyrrende elementer som mail og internett :p Heldigvis at den herlige jobben min er slik at jeg kan jobbe litt der jeg vil!

Fikk med en liten smaksprøve på hvetegress, og skulle gjerne fortalt hvor fantastisk det var, men det smakte bare ikke godt. Selv om det lukter godt og ser fresht ut, da;)

Published with Blogger-droid v2.0.4

Hvorfor kjernefysikk

Hei søte...

Jeg sitter her og rydder i papirer og tanker (snart inn i feriemodus :D), og jeg kom til å tenke på hvordan det hadde seg at  jeg endte opp her, doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo - det var aldri planen min ;) Hvorfor fordypet jeg meg egentlig i kjernefysikken? Det tenkte jeg å si noen ord om i dag - håper dere liker det!

Som "alle" andre var mitt forhold til ordene "kjernefysikk" og "radioaktivitet" forbundet med atombomber, Tsjernobyl og den kalde krigen, og jeg tenkte lite på stråleterapi, røntgen, CT, flyturer, karbon-14datering, MR, røykvarslere, "grønn" energi, bananer etc.

En kjernefysisk eksplosjon er voldsom, skremmende, forferdelig og fascinerende

Alle (?) har hørt om karbon-14datering, og dette går jo ut på at alt levende består av både stabilt karbon og radioaktivt karbon-14, som er i et konstant forhold så lenge organismen lever, mens når den dør blir det mindre og mindre av det radioaktive karbonet mens det stabile selvsagt holder seg stabilt. Stabilt karbon-13 kan gjøres om til radioaktivt karbon-14 ved å bestråle det med nøytroner ;)

Det første som skjedde for min endrede holdning var at jeg tok kurset "Miljøfysikk", ganske tidlig i bachelorgraden (et sånt type kurs som mange vil omtale som "tullekurs" eller "tegn og fortell-kurs"); som jeg kan huske det så handlet det om to temaer: UV-stråling og radioaktivitet, og her lærte jeg for første gang om hva radioaktivitet egentlig er. At alfa-stråling er det samme som helium-kjerner, beta-stråling det samme som elektroner, og at gamma-stråling er intenst "lys" - det virket ikke så magisk og skummelt lenger...;)

Jeg husker ikke lenger hva som var pensum i dette kurset, og hva jeg etterhvert leste meg til på egen hånd, for en gnist var virkelig tent for min del; jeg ville lære alt som hadde med radioaktivitet og ioniserende stråling å gjøre, feks:

• hvordan kan man kurere kreft med denne "farlige" strålingen, og hva er protonterapi?
• hvorfor er noen kjerner radiaoktive og andre ikke?
• kan man gjøre om en stabil kjerne til en radioakitv kjerne?
• hva er sammenhengen med radioakoitvitet og atomvåpen?
• hvordan virker et kjernekraftverk?
• hva er greia med thorium?
• hvorfor er man så utrolig redd for ioniserende stråling når det er så mange andre ting som er mye farligere for oss?
• er litt stråling bra for oss?

Jeg ville mao lære om alt som hadde med radioaktivitet å gjøre, fra basics til anvendelser, og da jeg skulle velge en retning å fordype meg i mot slutten av bachelorgraden skjønte jeg at det sto mellom kjernefysikk og biofysikk. Etter å ha tenkt nøye igjennom det kom jeg fram til at det måtte bli kjernefysikk fordi jeg så det som at da kunne jeg lære både om anvendelser som kjernekraft pluss biologiske konsekvenser av stråling (dette er jo egentlig biofysikk), pluss å virkelig jobbe med å lære og forstå mer av atomkjernen - for det er jo faktisk sånn at selv 100 år etter at man oppdaget at atomet har en kjerne i midten så er det fortsatt mye man ikke forstår...

Som dere vet så jobber jeg i dag med kjernekraft og thorium - litt sånn hva er greia med det og hvorfor det evt er  kult. Jeg har aldri angret på at valget falt på kjernefysikk (og, ja, jeg liker å si "jeg holder på med doktograd i kjernefysikk" når jeg hilser på nye mennesker og de lurer på hva jeg driver med; jeg tror ikke det er så mange som forventer at det er jobben min :P ), det enste jeg skulle ønske var at jeg hadde enda mer tid til rådighet slik at jeg kunne fulgt flere av kursene som biofysikkgruppen tilbyr, men sånn som det er i dag så er det rett og slett ikke mulig. Livet er heldigvis langt, og det blir mange muligheter for å lære noe nytt :)

Jeg syns dette bildet er så nydelig! (Jeg er vel ikke sær,da ? ;) )

Mange klemmer <3

Fiskebolleblek (solarium)

Jeg har jo ikke snakket så mye om de negative effektene som ioniserende stråling/radioaktivitet kan ha, men jeg prøver ikke å late som om den typen stråling ikke kan være noe farlig i det hele tatt, altså. En ting som kan skje er at man kan få kreft, og skjoldbruskkjertelkreft som følge av radioaktivt iod står vel nærmest i en særstilling (klar sammenheng mellom stråledose og kreftforekomst, liksom). Allikevel skal heller ikke dette innlegget handle om radioaktivitet og negative konsekvenser (jeg lover på tro og ære og komme tilbake til det; men bloggen min handler jo om "kjernefysikk og forskning og sånn", så det sier seg jo egentlig selv).

Denne artikkelen fra "Tidsskrift for Den norske legeforening" (tusen takk til søteste Charlotte for å tipse meg om denne) handler om solarium, altså UV-stråling, og at det ikke anbefales. 

Det som er litt rart er at selv om veldig mange er klar over at solarium kan være farlig, mener overraskende mange at det er greit litt sånn innimellom og sannsynligheten for å utvikle kreft er liksom ikke såååå stor. Og for all del, livet handler jo faktisk om risikoberegninger hele tiden; derfor syns jeg det er merkelig å syns at det er ok å utsette seg for noe som av WHO faktisk regnes som like kreftfremkallende som røyking, men være dødsredd for alt som har med radioaktivitet å gjøre...

En annen ting som er skummelt med solarium er at du ikke vet hvor sterk strålingen i solariumet er; jeg vet om solarier der rørene i to senger (som for brukeren ser helt like ut) er en faktor ti forskjellige, altså at 6 minutter i den ene sengen tilsvarer 60 minutter i den andre. Dette er jo litt dumt hvis du har vært en gang i den svake sengen og tenker at "hmm, forrige gang tok jeg 10 minutter, jeg prøver meg på det denne gangen også", og plutselig har du annen grads forbrenning på 100% av kroppen din...

Jeg er ganske blek, og det lever jeg veldig fint med :)

Det var denne dagens lille viftende pekefinger ;) Håper dere nyter mandagskvelden, evt ferie for de som har det (for meg er det ikek ferie før i juli, så blir det litt jobbing i slutten avjuli/begynnelsen av august, før vi drar ned til Cannes i slutten av august).

-Sunniva

Vellykket helg

Hei fineste lesere!
Jeg har det dessverre litt travelt om dagen, så jeg stikker bare innom for å fortelle at KunnskapsTørst på lørdag gikk veldig bra. Dvs vi hadde det kjempegøy, og det var godt med mennesker på Last Train, ingen dro mens vi holdt på (hurra) og folk virket generelt fornøyd etterpå - så dette kommer vi til å gjemta; forhåpentligvis ikke altfor lenge etter sommeren. Jeg har dessverre ingen bilder fra selve arrangementet på lørdag, men jeg deler gjerne noen bilder av verdens beste Kjetil og Jonas, fra vi drev og forberedte oss på torsdag. Man kan jo bare spørre seg om Jonas og Kjetil egentlig er skilt ved fødselen...;)

Jonas

Kjetil

- Sunniva <3

Venter...

For en trist dag; kaldt ute og kaldt inne. Forsåvidt deilig å sitte her jeg et nå - på Abel-kantinen på Blindern, men det er litt trist at ingen av de jeg skulle møte så langt har møtt opp...:/ Dermed bedriver jeg en god blanding av å stirre ut på det triste været, og å forberede meg til kunnskapstørst - det er ihvertfall ikke trist :)

Published with Blogger-droid v2.0.4

Sunniva tipser: KunnskapsTørst

Hei hjerter, cupcakes og alle andre!

For en stund siden nevnte jeg konseptet KunnskapsTørst i et innlegg, og nå begynner det å nærme seg så her er info om arrangementet: Den aller første KunnskapsTørst går altså av stabelen nå på lørdag, klokken 16 på Last Train. Selv sier jeg det så lett som at

kunnskapsformidling + alkohol = <3, 

mens Jonas sier "Møt to av de kuleste doktorgradstudentene i Norge, kjernefysikk-babe Sunniva Rose og biolog-hunk Kjetil Lysne Voie, og hør dem prate fag over en øl." (Fryktelig pent sagt av ham, da - må nesten si han ikke er så værst kul selv :) )

Arrengementet på lørdag blir "piloten" vår, siden vi selvsagt satser på at det blir en stor suksess, som vi skal gjenta (med nye temaer, selvsagt) på andre siden av sommeren :D

Jeg tror virkelig dette kan bli kjempemoro, og vi (Kjetil, Jonas og jeg) gleder oss masse - men selv om vi tre kommer til å få det gøy uasnett så blir det sannsynligvis enda mer gøy hvis det kommer mange mennesker og er sammen med oss, og kanskje stiller spørsmål/jubler/buer/ler/tar seg en øl (det er lov å la være å drikke og, selvsagt ;) )! 

Kunnskapstørst. Jonas nede i høyre hjørne er forresten ikke Kjetil, selv om de likner, litt :)

- Sunniva

Søteste og beste syklotronen :)

Hei alle fineste lyserosa hjertestjerner!

Dette har vært et tøft halvår mtp eksperimenter; syklotronen har nå siden januar gått like mange timer som et helt arbeidsår (vi har altså sammen brukt et årsverk på å passe på at alt går riktig for seg :) ). Dette er selvsagt slitsomt, men også veldig gøy, og i kveld har jeg min siste vakt før sommerferien...er da altså litt sliten (og kanskje bittebittelitt lei?), men jeg kom over en tale som ble holdt da syklotronlaboratoriet vårt ble åpnet,  den 13. november 1979, og jeg syns utdrag fra denne talen er et fint førsteinnelgg om hva vi egentlig gjør med denne maskinen. Enjoy:)

"Ganske mange av dem som har deltatt i realiseringen av dette prosjektet, har kommet og spurt hva de egentlig er med og lager. Forslagene har variert fra atombomber og tilfluktsrom til kjernekraftverk.

...

Kjernefysikere ønker å finne ut mest mulig om stoffets minste deler, (atom)kjernen. Kjernen omgir seg med et skall av elektrisitet. Dette må vi trenge igjennom hvis vi skal få vite hva som rører seg innenfor. Den beste måten å trenge gjennom skallet på er å skyte bestemte partikler, protoner og alfapartikler, mot kjernen. Syklotronen kan sammenliknes med en kombinasjon av et haglgevær og en mitraljøse. 20 millioner ganger i sekundet spruter den ut en million protoner med en fart på nær 1/3 av lyshastigheten. Når de er kommet ut av maskinen, ledes de gjennom et lufttomt rør mot en målskive av det stoffet vi ønsker å undersøke. Der kan de bli fanget inn av atomkjernene og slå løs andre partikler fra dem. Vi måler egenskapenee til de partiklene som slynges ut og kan slutte oss til hva som har hendt inne i kjernen.

 ...

Mange syns det er et stort og kostbart leketøy en liten gruppe mennesker har fått å leke med, og det stemmer forsåvidt. Når vi utforsker kjernens indre, er det med samme nysgjerrighet, samme evne til å forbauses og gledes over nye oppdagelser som barnet i sin lek og som kunstneren når hun ser resultatet av sitt arbeid.

... 

Likevel ville vel neppe noen av oss våget å be om t så kostbart leketøy bare for å tilfredsstille vår egen nysgjerrighet. Når vi har arbeidet gjennom en årrekke for å få det, er det fordi vi tror på at vi på denne måten tilbyr samfunnet en tjenste. Samtidig med at vi får utfoldelse for våre evner og interesser, er vi med og leder en utviklingsprosess som samfunnet har bruk for. " 

- Trygve Holtebekk 

Jeg tror mange kun tenker på våpen og ulykker når de hører "kjerne(fysikk)", men dette er jo i beste fall et veldig skjeft bilde av virkeligheten. For å nevne det jeg kommer på akkurat nå, sliten, klokken ti på kvelden etter å ha vært på jobb i 13 timer: kjernefysikken/kjemien har gitt oss fine ting som røntgen, CT, stråleterapi, batterier, røykvarslere, MR, kjernekarft. Ved å studere kjernefysikk forstår vi mer av universet, hvorfor vi har de grunnstoffene vi har, i den sammensetningen vi har. Osv, osv...

Klemmer fra sliten Sunniva <3

Sliten...(bilder fra helgen)

Hei skjønne blogglesere <3

Må bare innrømme at jeg er SLITEN nå; tror det er en kombinasjon av en uke Work har Play hard (siste eksperiment før sommeren, med tilhørende kveldsvakter pluss sosialisering på kveldene med internasjonale kolleger/venner) som ble avsluttet med et veldig vellykket middagsbesøk på lørdag.  Det var Salma-sashimi, lammecarré, limeostekake, vin, drinker og kos :D ...og lite søvn siden Alexandra bestemte seg for å komme og sove sammen med Markus og meg da klokken var 4 (vanligvis er dette ikke lov, men da hun kom inn hadde jeg bare sovet  underkant av to timer, og var dermed klar for det som var mest behagelig der og da - altså å sove videre uten å stå opp). Fikk heldigvis kompensert en del med å sove fra halv syv til halv ni, etter at Alexandra hadde lagt seg for kvelden i går, men jeg merker i dag at jeg fortsatt ikke er helt på nett...:/

Dessverre må jeg nesten bare ignorere slitenheten, siden det er en uke med mye som skjer, og mye som ikke kan utsettes...bla. må jeg få  til de nye simuleringene nå mens veileder Jon er her (han drar på onsdag, og ingen av oss forstår feilmeldingene programmet sender oss - og Jon har laget programmet, liksom :P), jeg skal ha kveldsvakt på eksperimentet i morgen, jeg må forberede meg til Kunnskapstørst på lørdag, og navnefest for lille, lange, søte Arian på lørdag (før Kunnskapstørst), i tillegg til alt det vanlige selvsagt ;)

Men, altså, jeg må vise noen bilder fra lørdagen og forberedelsene til denne: Jeg blir jo så utrolig fornøyd med meg selv når jeg klarer å lage kake (dette er som dere vet virkelig ikke det området hvor jeg har best selvtillit), og denne limeostekaken med sjokoladebunn ble jo ganske fresh, om jeg kan si det selv ;)

Ganske fornøyd med bordet også, med opptil flere detaljer fra Nille, av alle steder :P

Her kommer bildene som skal bevise at jeg laget kaken (eller, jeg er jo ikke selv med på noen av bildene, men kaken ble ihvertfall tydeligvis laget hjemme hos oss - og det var meg altså, jeg lover).

Mens jeg laget kake fikk jeg også hevet inn litt laks og grønnsaker - vi snakker multi tasking, ikke sant ;) 

Jeg var egentlig litt redd for gelatin - et eller annet med det som virker så "avansert", men jeg må nok innse at jeg begynner å ha tilegnet meg gelatinskillz, både nå med ostekake, og tidligere med panna cotta. Gelatin ser  og kjennes  dog merkelig ut...

Litt usikker på hva jeg prøver å føre bildebevis for her; jeg klarer å måle opp vann i dl-målet jeg arvet etter farmor, som nå ikke har noen hank lenger, men som altså fremdeles virker? Eller så er jo sukrinmelisen fryktelig søt og rosa, så den er jo nesten verdt et bilde i seg selv :)

Deilig deilig sammenpisket Philadelphia, seterrømme og sukrinmelis - tror jeg kunne spist ganske mye av denne bollen :P

Og der er kaken nesten klar for å settes i kjøleskapet og godgjøre seg der, slik at den ble klar til lørdagen :D

- Sunniva