Dette har vært et tøft halvår mtp eksperimenter; syklotronen har nå siden januar gått like mange timer som et helt arbeidsår (vi har altså sammen brukt et årsverk på å passe på at alt går riktig for seg :) ). Dette er selvsagt slitsomt, men også veldig gøy, og i kveld har jeg min siste vakt før sommerferien...er da altså litt sliten (og kanskje bittebittelitt lei?), men jeg kom over en tale som ble holdt da syklotronlaboratoriet vårt ble åpnet, den 13. november 1979, og jeg syns utdrag fra denne talen er et fint førsteinnelgg om hva vi egentlig gjør med denne maskinen. Enjoy:)
"Ganske mange av dem som har deltatt i realiseringen av dette prosjektet, har kommet og spurt hva de egentlig er med og lager. Forslagene har variert fra atombomber og tilfluktsrom til kjernekraftverk....Kjernefysikere ønker å finne ut mest mulig om stoffets minste deler, (atom)kjernen. Kjernen omgir seg med et skall av elektrisitet. Dette må vi trenge igjennom hvis vi skal få vite hva som rører seg innenfor. Den beste måten å trenge gjennom skallet på er å skyte bestemte partikler, protoner og alfapartikler, mot kjernen. Syklotronen kan sammenliknes med en kombinasjon av et haglgevær og en mitraljøse. 20 millioner ganger i sekundet spruter den ut en million protoner med en fart på nær 1/3 av lyshastigheten. Når de er kommet ut av maskinen, ledes de gjennom et lufttomt rør mot en målskive av det stoffet vi ønsker å undersøke. Der kan de bli fanget inn av atomkjernene og slå løs andre partikler fra dem. Vi måler egenskapenee til de partiklene som slynges ut og kan slutte oss til hva som har hendt inne i kjernen....Mange syns det er et stort og kostbart leketøy en liten gruppe mennesker har fått å leke med, og det stemmer forsåvidt. Når vi utforsker kjernens indre, er det med samme nysgjerrighet, samme evne til å forbauses og gledes over nye oppdagelser som barnet i sin lek og som kunstneren når hun ser resultatet av sitt arbeid....Likevel ville vel neppe noen av oss våget å be om t så kostbart leketøy bare for å tilfredsstille vår egen nysgjerrighet. Når vi har arbeidet gjennom en årrekke for å få det, er det fordi vi tror på at vi på denne måten tilbyr samfunnet en tjenste. Samtidig med at vi får utfoldelse for våre evner og interesser, er vi med og leder en utviklingsprosess som samfunnet har bruk for. "
- Trygve Holtebekk
Jeg tror mange kun tenker på våpen og ulykker når de hører "kjerne(fysikk)", men dette er jo i beste fall et veldig skjeft bilde av virkeligheten. For å nevne det jeg kommer på akkurat nå, sliten, klokken ti på kvelden etter å ha vært på jobb i 13 timer: kjernefysikken/kjemien har gitt oss fine ting som røntgen, CT, stråleterapi, batterier, røykvarslere, MR, kjernekarft. Ved å studere kjernefysikk forstår vi mer av universet, hvorfor vi har de grunnstoffene vi har, i den sammensetningen vi har. Osv, osv...
Klemmer fra sliten Sunniva <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar