Siden sist @sunnivarose

God romjulstid alle! Nå er det over en måned siden sist nå, så da er det sannelig på tide med en liten oppsummering av øyeblikk fra Instagram :) Har brukt de siste juledagene til videre fundering og "oppsummering" av 2013 (har så smått begynt mimreinnlegg som kommer over nyttår), og mens Facebook mener at 2013 var slik, så har året nærmet seg slutten slik for @sunnivarose: 

ligger på sofaen hos mamma og pappa og ser "Little women" på lille julaften // nytt deksel til ny mobil - image is everything (det er i alle fall ganske viktig :P) // kaffe på Waynes i førjuls"stria"

Einstein-troll i gave fra søteste lille Alexandra // selfie før utvalgsmøtemiddag // nobel-feiringssko #jegelskergullogglitter

grafisk fremstilling av humøret - det gikk litt opp og ned, men nå er det heldigvis på vei til å stabilisere seg :) // dummy av en uran-pellet; sånn ser det ut i alle fall // elsker Sex and the city, og det var sååå gøy å finne frem boksen igjen - altfor lenge siden sist!

selfie før jeg skal delta på Debatten på nrk1, om realfag og PISA og sånn - litt nervøs, men ganske fornøyd med outfiten // "belønnet" meg selv med nye sko fra Bianco etter å ha vært hos tannlegen - ikke den typen sko jeg egentlig var på utkikk etter, men jeg syns de var veldig lekre, så de måtte bare bli med meg hjem // Alexandra og kusine Andrea leker buss (?) på vei hjem fra barnehagen - tydelig at refleksenen på klærne deres visker, i alle fall ;)

søteste Lise har laget applejack til oss mens jeg ligger på sofaen etter å ha spist alt for mye deilig suppe // julegaver <3 // 4 år gamle, alvorlige Sunniva

julegrøt hos mamma og pappa den 22. desember (jeg fikk ikke mandelen) // i pausen på det utrolig intense CSR-kurset hos Simula; jeg hadde sååå behov for kaffe, også viser det seg at automaten er tom for melk...veel, da ble jeg ca så trist :P // verdens fineste Alexandra på Café Ro mens vi venter på at pappa skal komme og hente oss

Jeg har "base" hjemme hos mamma og pappa denne julen - siden Alexandra tilbringer hele julen sammen med pappaen sin - men nå står jeg på farten for en liten tur inn til Oslo...greit å kunne dra litt frem og tilbake ;) Vi snakkes

Inspired

God jul, fineste...

Har en veldig merkelig følelse rundt dette med jul i år, og merker at det jeg aller helst fokuserer på er det at 2013 er over hvert øyeblikk, og at jeg ser frem til 2014 - antar det har en god del å gjøre med det at dette er første gang jeg ikke skal være sammen med Alexandra i julen...ja, faktisk skal jeg ikke se henne før det er blitt 2014.

Syns ikke egentlig det har virket så ille, men i går ettermiddag/kveld slo det meg litt som en knyttneve i magen - og det ble faktisk noen tårer.

2013 har jo virkelig vært en berg og dalbane av et år som startet med at jeg flyttet fra Tøyen i februar. "Karriere"-messig tror jeg at jeg kan oppsummere 2013 som et ganske vellykket år, mens på det emosjonelle planet har jeg nok vært mer mislykket - og det er vel denne vekslingen mellom å gjøre det veldig bra i ett felt, og ikke spesielt godt i et annet som gjør at jeg ser tilbake på dette året som, vel, en berg og dalbane. Vet at 2014 kommer til å bli veldig spennende - det er masse bra ting som skjer (som noen sa; du er ung og flott, og det er sååå masse bra som ligger foran deg - riktignok som en slags trøst, fra noen jeg ikke ville ha trøst fra, men nok om det), og jeg skal gjøre det jeg kan for å lykkes både når det gjelder jobb og privatliv <3

Eplet faller ikke langt fra stammen...

God morgen (eller, eeeh, kanskje mer formiddag?) sukkerhjerter <3

I dag er det ren "forskerdag" for mitt vedkommende. Jeg har kommet fram til at det hele tiden er så mye som skjer, og som stjeler fokus - være seg et møte her, en reiseregning der, mailer som krever lange, gjennomtenkte svar osv osv - så jeg har kommet fram til at heretter skal en dag hver eneste uke være fullbooket til PhD/forskning, og i dag er en sånn dag (den første). Det betyr selvsagt ikke at jeg kun jobber mot dorkorgraden den dagen, hvis noen skulle tro det, bare at den ene dagen skal jeg ikke la meg distrahere av alt mulig annet, eller sette opp møter, eller hva nå enn. Tror det kan funke bra *hopeful* :)

I dag tidlig fikk jeg tilsendt et bilde fra mamma, av meg, da jeg var fire og et halvt år (eller 3 og et halvt) - altså ca like gammel som Alexandra er nå. Mamma har ment at Alexandra og jeg ikke likner så veldig mye, men etter bildet jeg postet av Alexandra i går måtte hun visst revurdere - vi likner i alle fall en god del på det med å kjenne på stundens alvor, så jeg konkluderer med at eplet ikke faller så fryktelig langt fra stammen, i alle fall ;)

Planen for dagen er som følger:

• på butikken for å kjøpe fløte (kommer til å bli noen kaffekopper før jeg forlater kontoret i kveld)
• poste brev 
• gå igjennom en hel haug med papirer med notater fra foredrag jeg har holdt, og foredrag jeg har hørt på
• jobbe med introduksjonskapittelet til avhandlingen (ikke mer enn halvannen time)
• ANALYSE (en stund siden jeg har jobbet med denne nå, så da tar det dessverre litt tid å komme inn i den igjen, og finne ut av hvor skoen egentlig trykker)
• hjem og pakke julegaver, så jeg får oversikt over hva jeg egentlig mangler
• trening hadde vært supert, men tviler litt på at jeg rekker det...:/

Ellers har jeg startet dagen rolig (klarte å skru av begge alarmer på mobilen denne morgenen - ikke helt med vilje, men men), og vært og hentet mitt nye, freshe, rosa mobil-cover på Posten - og glemte selvsagt den andre hovedgrunnen til at jeg skulle dit; nemlig å poste reiseregning til Kunnskapsdepartementet (der i gården godtas ikke scannede kvitteringer eller underskrifter, så der må det komme med snail-mail *sukk*)

Ønsker alle lesere en deilig førjulsdag <3

Sushi og Kjernekraft (it's official)

Ha ha, power nap, sa jeg sist gang jeg var her - det ble visst fort tatt tilbake... Da jeg var ferdig med gårsdagens innlegg så jeg på klokken, og innså at den var halv ni - for sent for power nap for Sunniva da; så jeg gikk i dusjen, ordnet meg for kvelden - og var i seng klokken halv ti(!)
Hadde egentlig planer om å stå opp supertidlig i dag, men det ble heller 9 timers søvn. DEILIG (og antageligvis nødvendig akkurat nå).

Dagen i dag har gått slag i slag, og startet med kontraktskriving med Science Addiction. Vi har nemlig fått penger fra Forskningsrådet for å lage web-TV-serie - om SUSHI OG KJERNEKRAFT; det er jo omtrent maks så bra det kan bli (og, du, så deilig det er å endelig ha et positivt innlegg her på bloggen igjen - litt mer rosa-ladet, liksom) <3 <3 <3

Skal ikke si hvor lenge vi har jobbet for dette, men jeg kan nevne at det er drøye to år siden jeg hadde mitt aller første møte med Jo - i kaffebaren på IFI2, og nå skjer det endelig; det er offisielt, det blir tur, og det blir filming, og jeg gleder meg uendelig masse!

Vil ikke si så mye om konseptet akkurat nå - for noe må jeg tross alt holde igjen til senere, men jeg er overbevist om at det kommer til å bli bra ;)

Elsker <3 elsker <3 elsker <3 at jeg får jobbe med de utrolig dyktige og kule folkene i Science Addiction og Bulldozer Film!

På den "julete siden" var det julefest i barnehagen i dag, og Alexandra var mus i dramatiseringen av Musevisa. Hun som vanligvis er så utrolig blid og utadvent og selvsikker kjenner nok veldig på alvoret i situasjonen, når det plutselig sitter en hel gjeng med foreldre og eldre søsken og ser på... Fryktelig søt syns jeg selvsagt hun er - for meg er hun jo verdens fineste snart fire-åring ;)

Jos analyse

Som jeg nevnte i innlegget i går så sendte jeg dataene min (om humøret) til Jo favorittstatistiker, og han har gjort en litt mer avansert statistisk analyse av dataene enn det jeg fikk gjort i excel i går (jøss, hvem skulle trodd :P ). Han forklarer selv med egne ord under bildet :)

jeg har tilpasset en GAM (generalisert additiv model) til humør-dataene dine. istedenfor å tilpasse en forhåndsbestemt funksjon (slik fex lineær regresjon gjør), tilpasse GAM en spline, dvs et sett med stykkevise høyere ordens polynomer. optimal spline ble funnet ved GCV (generalisert kryss-validering). 

som du ser er du helt klart på stigende kurs. men du er nok ikke opp på 0 / likegyldig til nyttår. for at det skal skje trenger du en positivitetsinnsprøytning for å øke gradienten noe.

<3----------------------------------------<3

Ellers har det gått i planlegging av vårens superspennende eksperimenter, der vi skal fortsette vandringen i aktinide-land (sånne tunge stoffer som uran og sånn), bla får vi PLUTONIUM over nyttår - både plutonium-239 og plutonium-242 :D *lykke* Disse stoffene er omtrent like "farlige" som uran-233 (som jeg gjorde eksperiment på, og analysere disse dager), så da må man jo gjøre sånne risikoanalyser, og være veldig skikkelig og lage ordentlige prosedyrer og sånn. SUPERSEXY <3

Men, for all del, det er jo ikke så innmari bra hvis man plutselig innhalerer pulverisert plutonium-239, heller, da:P

Nå har jeg slengt meg ned i den bittelille sofaen min her hjemme i rose-slottet, har nettopp spist eggerøre med brie, og er så utrolig trett og sliten...lurer på om det kan være alt det stresset jeg går rundt med om dagen som tar helt knekken på meg? Tror faktisk jeg skal prøve en liten power nap nå, før jeg setter meg ned med mail som må besvares, og en tekst som må skrives.

Ha en deilig førjulskveld, vi snakkes <3<3<3

Ekstrapolasjon

God mandag fineste <3

Som alle som leser bloggen min antageligvis har fått med seg, så er ikke livet for Sunniva så veldig rosa om dagen - men jeg vet jo at det ikke kommer til å være sånn for bestandig. Jeg er ikke deprimert (sånn på ordentlig, depresjon, liksom), bare fryktelig lei meg akkurat nå.

Som person føler jeg meg veldig delt i en meget rasjonell realist-del, og en ekstremt emosjonell føle-del. Selv om det er den emosjonelle Sunniva som styrer showet om dagen (virkelig, det er halvannen uke siden jeg gjorde noe produktivt mtp forskning), så har ikke rasjonelle Sunniva forsvunnet helt; og hun står og betrakter det hele litt utenfra (sånn innimellom, i alle fall), og sier snusfornuftige ting som at det blir jo bedre, du kommer ikke til å føle det sånn for alltid, ikke hør på reptilhjernen din. 

Og forrige uke, som var grusom, ble allikevel noe bedre mot slutten av uken, enn det var ved begynnelsen; så, som den (rosa)nerden jeg er fant jeg ut at jeg like gjerne kunne starte denne uken - årets siste arbeidsuke - med å lage en grafisk fremstilling av humøret mitt, fra onsdag for halvannen uke siden, og frem til i dag. Det ble seende slik ut:

Ganske slitsomt å gå sånn fra superlykkelig til supertrist og opp og ned igjen - nesten så det er bedre å bare være nede på dypt ulykkelig :P 

Uansett, siden jeg har en grafisk fremstilling over det som har skjedd blir jo det interessante å ekstrapolere fra disse dataene; hvordan vil humøret mitt være fremover, mon tro?

Så da tok jeg og plottet dataene mine inn i et excel-ark, og la på noen trendlinjer; en lineær (som ikke akkurat passer dataene spesielt godt), og et tredjegradspolynom (som strengt tatt bare passer littegrann bedre) - og begge deler er ekstremt deprimerende:

...så da gjorde jeg en "analyse" til, uten outlierne (ekstrempunktene, liksom), og da likner jo dataene fra forrige uke litt mer på en rett linje - med en positiv trend (tredjegradspolynomet er ca like deprimerende):

Det kan altså se ut til at jeg kan håpe på å være ca likegyldig rundt nyttår. Jippiiii <3<3<3

Har forresten sendt datasettet til min yndlingsstatistiker, Jo Røislien, som lovet å gjøre en liten analyse for meg; så da blir utrolig superspennende å se hva han finner... *klarernestenikkeventefordijegersåspent*

Workout!

Hei alle mine fantastiske søte, snille og omtenksomme lesere!

Nå er det en drøy uke sin min aller første (og siste?) opptreden på direktesendt TV, på Debatten på NRK1.

Temaet var jo det om PISA, og at det visstnok er så innmari krise, og sånn, men for å være helt ærlig så er jeg ikke sååå inne i PISA, og jeg bryr meg ikke sååå kjempemasse heller...:P Det jeg derimot gjør er jo at jeg elsker å prate om meg selv (til og med på en dag der jeg stort sett har vært fortvilet og grått), og  ekstrapolere vilt fra egne erfaringer - så hvis dere vil se min opptreden på Debatten så kan dere sjekke meg ut på 46 minutter, og helt på slutten HER. Ble veldig overrasket over å få avslutningsspørsmålet, da - men jeg syns jeg klarte meg ganske ok, og kort oppsummert så sier jeg at 1: ikke snakk om at det er så syyykt vanskelig, og 2: hjelp oss å synliggjøre realistene <3<3<3

Også snakket jeg jo selvsagt om at skal man bli god i noe så man man TRENE - masse, og dette fikk jeg masse superkoselige tilbakemeldinger på - så TUSEN TUSEN TAKK for det <3

Skjønner ikke egentlig helt hvor denne uken ble av, men mye av tiden har jo rett og slett bare forsvunnet til å være trist...og på grunn av tristessen var jeg litt dårligere forberedt enn det jeg gjerne skulle ønsket at jeg var til møtet med Ludvigsen-utvalget (om fremtidens kompetansebehov og skole) på torsdag og fredag. Syns allikevel det ble noen gode og interessante diskusjoner (merker jeg faller veldig tilbake til spørsmålet Hva er egentlig poenget med å gå på skole?, altså, hva er det liksom man skal lære? En ting jeg tenker om det er jo at man må lære å lære...), og jeg ble nok revet med til at jeg ikke konstant tenkte på de tingene som plager meg, og jeg syns det var veldig deilig å ordne meg til middag på torsdagen, og å nyte en deilig treretters sammen med resten av utvalget og sekretariatet! Bildet under er et Instamoment (@sunnivarose) fra torsdagen før middagen, og som dere kan se så smiler jeg jo til og med på en måte ;)

Part of something bigger

I går var jeg stolt. Jeg følte det som om jeg har vært med og bidra til noe stort (selv om ikke jeg direkte har det, selvsagt). Jeg har nok ikke skjønt hvor stor del mange av forskerne ved UiO (og UiB) faktisk har tatt i jakten på Higgs...!

Selv om jeg egentlig absolutt ikke følte for å gjøre jobben som toasmaster i går, er jeg i ettertid veldig glad for at jeg gjorde det, for det tvang meg til å ta fokus vekk fra de triste tankene. Med fokus på Higgs, Nobelpris, fysikk, venner, godt samarbeid, og ikke minst www. (jakten på Higgs var faktisk grunnen til at www. ble startet utviklet - så sa i allefall såga ;) ), fikk jeg pause fra "sorgen"... Det var godt! (Fikk til og med spist tapas og drukket litt vin :D )

Hjelper alltid å fikse håret, ta på seg gulltopp og GULLSKO (kan jo ikke la være å pynte seg når det er Nobelpris-fest) <3<3<3

Av en eller annen grunn får jeg ikke til å laste opp den videoen jeg gjerne vil vise, om "Hva er Higgs og hvorfor er den så viktig?", med professor Alex Read ved UiO - som har vært tungt involvert som Higgs-jeger, men du kan se den HER.

Nobel-feiring i kveld

Hei søte hjerter <3<3<3

Ting er selvsagt ikke bra ennå (og det regner jeg heller ikke med), men jeg er nå oppreist, og jeg er, om ikke annet, på Blindern (hvorvidt jeg er fryktelig produktiv er en annen sak). I dag har jeg jo óg et oppdrag, da, med å være toasmaster på Fysisk Institutt sin feiring av årets nobelpris i fysikk, og selv om jeg egentlig ikke har spesielt lyst til det sånn som ting føles akkurat nå, så har jeg jo en gang sagt ja - og jeg veeet jo også at jeg kan når det gjelder (feks satt jeg stort sett og gråt hele dagen før jeg var på Debatten forrige torsdag, men jeg tror ikke det var så lett å se det på meg - eller høre det, for den saks skyld).

Veldig spent på kveldens foredrag, da (ja, man er da akademikere; da kan man ikke ha en feiring kun basert på mat og drikke - da må man også ha litt faglig påfyll - som forsåvidt er veldig passende mtp anledningen til kveldens feiring), som er av Eilam Gross:

Prof. Eilam Gross was born in Tel Aviv. After completing his army service in an elite communications unit, he left for New York to study music. There he came across a cult book, The Tao of Physics, which prompted him to come back to Israel and study physics at the Hebrew University of Jerusalem. His master's thesis at the Weizmann Institute was written on string theory, after which he "deserted" theoretical work for experimental high-energy physics. 

 During the last twenty years he has devoted his scientific career to the search for the Higgs boson. After proving that the Higgsboson could not have a mass less than 114 GeV, together with his collaborators at CERN's Large Electron Positron Collider more than 10years ago, he led the ATLAS Statistics Forum for several years while he perfected the statistical procedures used to quantify the discovery, or not, of new phenomena like the Higgs boson.  Prof Gross led the Higgs group of ATLAS during the exciting time leading up to thediscovery of a new Higgs boson-like particle and the first measurements which confirmed it's identity as a Higgs boson.

 When he's not busy discovering new particles, Prof Gross continues to work on his music. 

Dette tror jeg blir kult <3

Takk

Tusen takk for alle støttende meldinger etter blogg-innlegget i går; på sms, Facebook, Instagram, mail og Twitter! Det varmer masse, og hjelper (litt) <3 

Føler meg ganske så tom nå - men kanskje det bare er fordi jeg ikke har spist siden fredag :P

Veileder-Sunniva er selvsagt den evige optimist, selv om jeg tror hun tar feil akkurat denne gangen...det jeg uansett vet er jo at jeg skal reise meg, og når én dør lukkes så åpnes en annen.

Har kjøpt meg rosa deksel til min nye, freshe Samsung, så da tvinger jeg jo verden til å være littegrann rosa, om ikke annet.

Denne uken startet med et veldig spennende møte - faktisk såpass spennende at jeg klarte å smile, og å tenke noen gode, positive tanker, en liten stund. Videre er det feiring av nobelprisen (i fysikk, for Higgs-oppdagelsen) i morgen, der jeg skal være toastmaster, det er thorium-møte hele dagen på onsdag, og torsdag til fredag er det nytt møte med Ludvigsen-utvalget - så det er nok å gjøre, da...

...og her er to sanger:

Livet er ikke rosa

For å være helt ærlig (og det er jeg jo - noen ganger til og med kanskje litt for mye): denne helgen har vært helt grusom.

Jeg har grått, sovet svært dårlig, blitt stiv i rygg og nakke, er kvalm og uvel, føler meg langt nede. Har spist ett måltid siden onsdag kveld (riktignok var det ene måltidet veldig bra, da - deilig middag fredag kveld). Bortsett fra den middagen har det ikke blitt noe annet enn noen latter. Når jeg er sånn trist som jeg er nå klarer jeg nesten ikke å spise (på den "positive" siden så blir ballettdanseren Sunniva Rose, med et noe forvrengt forhold til mat og kropp, "glad" for at det blir dager med faste, og ser dette som en mulighet til å ta av et kilo eller to...vi får se hvordan akkurat dét går).

På fredag fant jeg ut at mobilen min virkelig har tatt kvelden; dvs at i det siste har den vært sånn at innimellom når folk ringer meg så kommer de bare rett til svarer (har jeg skjønt, i løpet av lørdagen), og på fredag ble det visst sånn så å si hele tiden - uten at jeg kan se noen ubesvarte anrop hos meg. Det er jo ganske kjipt hvis noen har prøvd å få tak i meg, og ikke kommet fram, og tror at jeg ikke vil prate, for det er jo ikke tilfellet...

Uansett, på lørdag var det ikke lenger noen bønn, så selv om jeg følte meg helt jævlig (for å si det mildt) måtte jeg bare hive på meg noen klær og litt sminke, og komme meg ut og skaffe ny mobil. Valget falt på Samsung Galaxy S4, og så langt er jeg i alle fall fornøyd - også blir jeg sikkert enda mer fornøyd når jeg får bestilt meg rosa cover :P  Den mobilen må vel nesten være det eneste positive med denne helgen...

Vet jeg kanskje utleverer meg selv for mye nå...men dette er jo en personlig blogg, og for meg er det nesten noe litt "terapeutisk" over det å sitte og skrive ned følelsene mine. Akkurat nå er jeg en veldig veldig trist kjernefysiker, som setter utrolig stor pris på å ha gode venner og familie som passer på <3

The show must go on!

Jeg prøver å leve etter "mottoet" at det er bra å pushe seg selv, og å gå utenfor komfortsonen. Vel, i dag føler jeg i alle fall at jeg pusher meg selv; jeg skal nemlig delta på Debatten på nrk! Ble oppringt tidligere i dag, og spurt om PISA og matte og skole, og mine egen erfaringer og sånn - og de ville altså veldig gjerne ha meg som gjest. I panelet ellers blir det Torbjørn Røe isaksen, Trond Giske, Kristin Clemet, Kristin Halvorsen, Svein Sjøberg, Tore Isaksen, Simen Spurkland og Lars Risan. Wish me luck.

De siste ukene har jeg levd litt i en rosa boble (ja, mer enn vanlig), og i går/dag sprakk denne boblen litt, og for å være ærlig er jeg egentlig bare ganske nedfor - og derfor føler jeg virkelig at å dra på Debatten i kveld er å pushe... Men det er jo litt godt å bli tvunget til å fokusere på noe annet enn kjipe følelser, da, når du egentlig bare har lyst til å sette deg ned og gråte.

Så er det det store spørsmålet om what to wear; jeg endte opp i konservativt mørkeblått fra topp til tå i dag - var bare det jeg følte meg mest komfortabel med. Håret blir løs flette på siden, hælene er selvsagt høye ;)

Innser når jeg ser bildet at det ser litt døllt ut, men så føler jeg meg litt døll i dag, óg, så det passer vel egentlig bra...også er jo dette før håret og sminken er fikset, da - forhåpentligvis blir litt bedre når jeg er ferdig stylet :P

Foreleser-Sunniva!

Iiiik, det er offisielt! For aller første gang skal jeg faktisk være foreleser i et kurs på Universitetet... 

Mandag den 2. februar skal jeg altså snakke om "Fra rosablogging til dagsnytt 18", på kurset MNKOM3000/4000, "Formidling og vitenskapsjournalistikk-emnet på UiO"- det fantastiske kurset som jeg skrev en del om i vår. Dette kurset, som altså er et såkalt klonet bachelor/master-kurs, anbefaler jeg ALLE (som holder på med bachelor eller master på MatNat) på det STERKESTE å ta! 

Om det ikke passer inn i planen å faktisk ta der, anbefaler jeg å gå på forelesningene - i alle fall de du syns virker interessante (for det er jo ingenting i veien for å møte opp på forelesninger; det gjorde jeg selv med nettopp dette kurset i vår, og kommer antageligvis til å gjøre det en del igjen nå til våren ;) ). Sjekk også gjerne kursets facebook-side her :)

Jeg gleder meg <3 <3 <3

Ting som irriterer meg: Verdien på norsk thorium

God mandags kveld fineste <3<3<3

Dette har vært en ganske rolig start på uken, og desember, hvor både Alexandra og jeg sov ganske lenge, og tok det helt rolig på vei til Blindern og barnehagen. Dagen ble også kuttet litt i den andre enden, siden vi skulle dra til barnhagen til kusine Andrea, og være med på julegrantenning der :) Så hva passer vel bedre enn å være litt irritert sånn på kvelden...?! :P

En påstand jeg ofte møter, også nå i kveld (det var vel liksom sånn jeg kom på å skrive dette innegget akkurat nå, da), lyder omtrent som dette:

Norge har verdens 3. største forekomst av Thorium, med en beregnet verdi på 250 000 milliarder dollar

(Bare for å understreke det så er jeg ikke irritert på vedkommende som sier dette i beste tro, men på de som har kommet med denne typen påstander i utgangspunktet). Ok, first things first:

1. Verdens 3. største forekomst av thorium. Tjaaa, Norge har thorium, og vi har mye thorium - men hvor mye vi faktisk har er uvisst, antageligvis har vi fra verdens 6. til verdens 3. største forekomst. Dette er illustrert på bildet under, som er hentet fra rapporten til Thorium Think Tank fra i fjor, som jeg også skrev en liten kommentar til her på bloggen. Det at det påstås at vi har den 3. største forekomsten er dermed ikke heelt korrekt, men ikke sååå ille heller, altså...;)
2. Beregnet verdi på massemasse penger. Hmm, vel, nå er ikke jeg økonom (bare så det er sagt, liksom), men all den tid det ikke eksisterer noe marked for (norsk) thorium så er det vel litt merkelig å operere med noen verdi av det - evt blir det vel nesten rikitgere å si at vi har masse thorium og den er verdt ca null...(det kan selvsagt komme til å forandre seg, men det vet vi jo ikke egentlig så veldig mye om). Og selv om thorium skulle komme til å bli superhot, så er det ikke dermed sagt at norsk thorium blir så veldig ettertraktet - hvis det feks er veldig vanskelig å utvinne, mens et annet land, som kanskje har litt mindre thorium, kan ha det i en slik form at det er lett å utvinne. De tallene det ofte opereres med, som veldig mange mange ganger veriden av norsk olje feks, kommer fra at man bare har sagt at "ok, hvis vi har thorium med energi som er 1000 ganger større enn energien fra all norsk olje så er denne thoriumen verdt 1000 ganger mer enn oljen" - dere ser at det skurrer sånn i alle fall bittelitt, ikke sant?

Når disse to tingene er sagt, så er det ikke tvil om at Norge har store mengder thorium, og det kan godt hende at det vil bli lønnsomt å utvinne dette - og da kan det selvsagt godt hende at den totale verdien av norsk thorium er større enn verdien av all norsk olje og gass. Kanskje er det totalt verdt maaange ganger verdien av olje og gass, men som dere kanskje skjønner så er det en del faktorer her som ikke er helt klare...;))) Dette bør selvsagt undersøkes nøyere, og alle som er litt interessert burde starte med å lese rapporten til Thorium Think Tank (og hvis man er mer interessert etter det burde man lese masteroppgaven min, og hvis man er mer interessert etter det skal jeg alltids anbefale noen artikler ;) )

Ellers har dagen i stor grad gått til noe så spennende som *trommevirvel* reiseregninger - guuud, det er så kjedelig! Eneste grunnen til å gjøre det er jo at det er enda kjedeligere å ikke få tilbake det man har lagt ut, men jeg skal innrømme at jeg syns det er så ekstremt kjedelig, og tiltak å gjøre, at det har skjedd at jeg har hatt reiseregnigner å gjøre som har vært 9 måneder gamle - men akkurat dét har jeg tatt meg sammen på...eller i alle fall stort sett (har noe utestående i fra begynnelsen av juni - som sikkert kommer godt med når jeg da får det på nyåret :P ).

Opplæringsdel PhD: check!

Da er det allerede desember, og de to mest arbeidsintense månedene som jeg kan huske å ha hatt på veldig lang tid, er over...det har vært veldig slitsomt, men det har også vært spennende, fint og gøy :) Og én ting som er veldig bra er at nå har jeg de 30 studiepoengene som jeg trenger som en del av "opplæringsdelen" i doktorgraden, og det er en fryktelig deilig milepæl å nå! Dessuten ble jeg jo "tvunget" til å komme skikkelig godt i gang med dataanalysen pga Berkeley-turen, så det er ikke veldig stor tvil om hva jeg hovedsakelig skal bruke desember til - tror målet skal være et skikkelig utkast til min neste artikkel før jeg tar juleferie (hjelp? :P).

Helt fri (da mener jeg fri slik at jeg kan bruke all tid til å fordype meg i én type arbeid) har jeg selvsagt ikke klart å holde kalenderen nå i desember, og den andre uken blir fokuset tatt litt vekk fra uran-data; da er det nemlig Higgs-feiring, og jeg takket selvsagt ikke noe annet enn "ja" da jeg meget pent ble spurt om å være toastmaster, Thorium-møte (mtp på dette med FME-senter i Sundvolden-erklæringen), og så avsluttes den uken med to-dagers utvalgsmøte (Ludvigsen-utvalget, om fremtidens skole), og det er selvsagt en del forberedelse som óg må gjøres før dette møtet.

Ja, også er det litt stor avgjørelse som skal tas ila. midten av desember...

<3 <3 <3

I løpet av disse to månedene, oktober og november, var jeg jo bla. i Trondheim og holdt et foredrag - og jeg ble intervjuet av Under Dusken (studentavisen i Trondheim). Intervjuet er nå mulig å lese her, på side 30 (eller pdf-side nummer 16); ble egentlig ganske fornøyd med det, faktisk :)

Søte fotograf Caroline Ramnæs tok de fine bildene av meg, og det var også hun som hadde funnet det fantastiske stedet der vi møttes for intervjuet og bildene - Fairytale Cupcakes. Hadde jeg bodd i Trondheim tror jeg dette måtte ha blitt stamstedet mitt, jeg matcher jo veggene, jo :P (Ja, det var faktisk tilfeldig :D )

Cutest thing

Omtrent nøyaktig som i en amerikansk college-film gikk "alle" rundt med "University of California Berkeley"-gensere - det gjaldt i alle fall ca 1/3 av alle de jeg så på gaten i Berkeley (som btw er en egen by, og ikke bare et universitet i San Francisco - som jeg trodde først...:P). Jeg er vel ikke akkurat noen souvenir-person, men å kjøpe med minner i en eller annen form når jeg har vært ute og reist er jeg stor fan av; så da jeg oppdaget at alle disse butikkene  som solgte Berkeley-effekter også hadde sånne universitets-gensere i størrelse 4 år, kunne jeg ikke dy meg, og jeg måtte bare kjøpe med en til Alexandra. Er ikke det bare supersøtt?!? (Eller, altså, man ser jo ikke størrelsen på dette bildet - bare hvordan genseren faktisk ser ut - men den er da altså tilpasset en 4-åring...hvis Alexandra lar meg så kan jeg jo ta bilde av henne med den på, men hun er ofte ikke så happy for å bli tatt bilde av om dagen).

Også passer det jo ekstra godt siden maskoten til realistene i Oslo (Realistforeningen, egentlig) jo er en bjørn, og jeg har jo selv vært veldig aktiv i Realistforeningen da jeg var student :D

Nerding...

God mandag <3

Da har jeg plutselig vært i San Francisco, og Berkeley, og kommet tilbake til Oslo igjen (borte bra, hjemme best), og her er det fullt kjør med Communicating Scientific Research på Simula hele uken...hadde helt glemt hvor intenst det var, men det ble jeg raskt minnet på da jeg kom inn til forelesningen denne morgenen - 9-18 hele uken, med "lekser" og det hele :P Det som er veldig bra med det er jo at når denne uken er over så er jeg faktisk et godt skritt nærmere graden.

Berkeley var også ganske intenst, og spennende, og kos, og litt hyggelig fysikk-nerding ble det også tid til; på fredag etteermiddag, da det "offisielle" programmet var over var vi med på Very Important Physics meeting (VIP), med innkallelse med agenda og det hele ;)

When: Friday, November 22, 2013 4:00 PM-6:00 PM. (UTC-08:00) Pacific Time (US & Canada)
Where: Jupiter (Berkeley)

*~*~*~*~*~*~*~*~*~*

Join the Norwegian invasion!

Friday physics discussions

Topics to include:
* two-phase flow dynamics in a nucleating medium
* yeast-induced carbon dioxide production in hydrocarbon transmutation
* safety hour: tritium decontamination

Fordi Darren (med blått hår) var supergrei og tilbød seg å komme og hente meg på hotellet lørdag morgen (og plassere bagasjen i bilen hans), og henge sammen med meg hele lørdag som guide/sjåfør, og så kjøre meg til flyplassen på ettermiddagen, fikk jeg heldigvis muligheten til å så vidt oppleve San Francisco og :D En by jeg absolutt MÅ tilbake til; og da blir det komplett med fergetur ut til Alcatraz, og kjøring av Cable Car, og det hele...

day 15

• visum - chech
• hotell - check
• reise - check
• vite tidsforskjell: Oslo vs San Fransisco - check
• dobbeltsjekke at jeg faktisk har  reiseforsikring (ble et øyeblikk svært usikker, og tenkte at jeg absolutt ikke drar til USA uten å ha gyldig reiseforsikring) - check (hadde jo forsikring, men da jeg logget inn hos Gjensidige sto det at jeg ikke hadde det, så jeg ringte dem og fikk bekreftet at alt var i orden, men det er ikke så rart man blir litt forvirret :P )
• hjelp av snille Thomas til "quick & dirty" dataanalyse slik at jeg faktisk har (foreløpige) resultater å vise på seminaret i Berkeley - check
• pakke - hmm...blir nok ikke så tidlig i seng på meg :P
• intervju med Morgenbladet - like greit at jeg har funnet ut at hvis jeg sover litt lite i natt, kan jeg sove en del over Atlanterhavet; slik at jeg holder ut fra  klokken 17 lokal tid San Fransisco (Oslo: 02) til det er litt kvelden og USAsk sovetid ;)

Her er noen superkjempefine bilder fra dagens arbeid <3<3<3

Siden sist @sunnivarose

Da er helgen hvert øyeblikk over, og jeg begynner på de to siste, veldig slitsomme ukene av november - faktisk kommer desember til å bli den avslappende, rolige, deilige måneden...:P Gleder meg :D

Som dere vet så er jeg inne i "Prosjekt: PhD-livet" om dagen, men jeg deler jo endel hverdagsglimt på Instagram (@sunnivarose, selvsagt), og her er en del fra den siste tiden:

Alexandra er furt fordi hun ikke får ballkjole og veske // pulten min blir fort kaotisk om dagen - tankene mine óg (da er post its gull <3) // reiseregning; signert i <3 rosa <3

eksperiment; tinn // elsker den nye, rosa kjolen fra HM // var i Lillehammer og holdt foredrag for masse (fysikk)lærere 

foredrag for VGS-elever i Trondheim // Alexandra <3 Andrea - lik hårfrisyre er viktig når man er sammen ;) // er i gang med innledningskapittelet til AVHANDLINGEN (en av de deadlinene jeg har nå ila de neste to ukene)

kronikk i Aftenposten // heldige meg har fått 30 nydelige, rosa roser <3 

fant denne i gangen :P // selfie i Trondheim, med sløyfe :)

day 12

• mail
• hotell (Berkeley-turen neste uke)
• forskningsgruppemøte (status, hva burde man gjøre, hva burde man ikke gjøre, dannelse av karbon i stjerner - som faktisk egentlig er en sykt lite sannsynlig prosess...)
• laget denne figuren - som går rett inn i Berkeley-presentasjonen, som jeg også har jobbet med

Nå er det snart helg; planen er å hente Alexandra ikke alt for sent i dag...så jeg tenkte å bare gjøre noen småjusteringer på introduksjonskapittelet nå, før jeg tar en utskrift, slik at jeg kan lese og jobbe itt med det hjemme i løpet av helgen <3

day 11

Prosjekt: PhD-livet, så langt i dag:

• Oslo-Lillehammer
• foredrag ifbm etterutdanning av lærere 
• Lillehammer-Oslo (introduksjonskapittel i AVHANDLINGEN, og presentasjon til Berkeley)
• Blindern

Nå:

• kaffe
• mail (har fått en utrolig hyggelig og spennende forespørsel...;) )
• sjekke den nye "sorteringen" jeg gjorde i går/jobbe med kalibrering
• oppdatere introduksjonkapittelet
• oppdatere Berkeley-presentasjon
• starte på morgendagens presentasjon for forskningsgruppen om ThEC13 (thorium-konferansen i Genéve)

day 10

Prosjekt PhD-livet, onsdag 13.11.2013:

• lært mer excel (mine kunnskaper i akkurat excel er under middels :/)
• spennende møte...;)
• 70-årsfeiring for superflinke og inspirerende professor John Rekstad
• forberedelse av morgendagens foredrag i Lillehammer ("Kan thorium gi oss sikker kjernekraft?")

<3<3<3

day 9

• diskusjon med veileder-Sunniva 
• prøve å bestille Berkeley-turen via HRG-portalen *elsk* <3<3<3
• tenke tanker om torsdagens foredrag på Lillehammer, og om Berkeley/CSR-foredraget - starte på disse
• svare Under Dusken...
• ringe Nordea (har av en eller annen festlig grunn ikke fått tilsendt nytt kredittkort, så nå har jeg bare et som ikke funker - noe jeg fant ut på moromåten da jeg var i Genéve, og jeg vil helst ha et fungerende et når jeg drar til USA)
• jobbe med introduksjonskapittelet

Noen av punktene over er gjort, andre skal gjøres. PhD-livet går sin gang :)

Mulige problemer/utfordringer:

1. uranet som skal analyseres er veldig tynt, og sitter på en veeeldig tykk beryllium-backing (døytron- og alfa-strålen må dermed gå gjennom masse beryllium, hvor den mister energi, før den treffer uranet, som den vekselvirker med)
2. både uran-233 og uran-234 (jeg skal bruker begge to) har to såkalte "tilstander" som sitter veldig tett - som man muligens (statistikken er ikke til å hoppe i taket av) ser på bildet under; det er kanskje to topper man ser, liksom, en stor sånn ca over 17400, og en liten over ca 17100. Men så kan det jo hende at det bare egentlig er én topp óg, og at statistikken bare ikke er god nok :/

day 8

Dagen i dag <3

• 1 times "kontorarbeid" (etter dette var jeg flink/smart(?) og lukket mailen, facebook og twitter)
• lete etter adgangskortet mitt (Sunniva, Sunniva, Sunniva, hvorfor må du være så distré *oppgitt*)
• møte med veileder-Sunniva angående avhandling og analyseresultater som må kommme veldig veldig snart
• partikkeltellerkalibrering
• skriving

Siden det er mandag, og Alexandra skal være hos meg i dag ville jeg ha på meg noe behagelig; så det ble en deilig, mørkeblå bomullskjole fra HM, stort, mykt skjerf, hestehale og flats. Syns det store uglesmykket gjør at det blir litt fresht, til tross for at det er veldig casual :)

Ha en fantastisk uke alle søte, radioaktive lesere - ikke pust for mye radon (ukens tips!) <3 <3 <3

Prosjekt: PhD-livet

PhD-livet tar ikke søndagsfri...nå er det kveldsvakt på syklotronlaboratoriet som gjelder!

Beamen har visst vært litt ustabil, så det kan nok bli noen alarmer de neste timene...forhåpentligvis ikke mer enn at jeg klarer å konsentrere meg noen timer om introduksjonskapittelet til avhandlingen, i tillegg til at jeg gjerne skal få "lekt" meg litt med dette programmet (er jo ikke lek, egentlig; jeg skal bruke beregningene derfra i kalibreringsarbeidet som jeg sitter med om dagen ;) ).

Planen er også å planlegge den kommende uken, slik at jeg slipper å starte mandagen med dét - og istedetfor kan gå rett på listen over ting som skal gjøres.

"Eksperter uten ekspertise"

Prosjekt PhD går sin gang (veeeeldig sakte, med mest formidling de siste dagene): foredrag på Charlottenlund vgs i Trondheim på torsdag, dobbel forelesning om kjernekraft/thorium for fysikklærere på etterutdanning på fredag, partikkeldetektorkalibrering og "kontorarbeid" resten av fredagen. I dag har jeg vært konfransier på First Lego League (sykt imponert over de robotene som deltagerne hadde bygget...!), og etter at jeg var ferdig med det fikk jeg en hyggelig time sammen med Gry, hvor vi diskuterte neste steg i dataanalysen min (fordi jeg hadde en veeeldig tynn folie med uran-233 måtte den være festet på beryllium, og denne er veeeeldig tykk, så det er litt ekstra utfordrende; siden partiklene som treffer uranet først har gått gjennom berylliumen før de vekselvirker med uranet, så går de gjennom berylliumen igjen før de treffer detektoren :/ ).

Vel vel, vi tror vi kom fram til noe lurt ;)

På torsdag hadde jeg forresten et nytt debattinnlegg i Aftenposten: "Eksperter uten ekspertise". Så vidt jeg kan se så er ikke denne teksten på nett, så jeg deler den her - for dere som ikke fikk lest den i papirutgaven, og kanskje er interessert i å lese den :)

"Jeg befinner meg på den tsjekkiske landsbygda, og det er der det starter: Mens jeg sitter i sengen på hotellrommet og jobber med en forelesning jeg skal holde, får jeg tilsendt en lenke på Facebook fra en mann som antagelig er "klimaskeptiker" – og han ber meg om å kommentere. Artikkelen han lenker til har den fengende tittelen: “Twenty facts about CO2 that have been kept 'top secret' by the man-made global warming community”.
Jeg klikker meg inn for å se hva dette er, og to ting slår meg: Det første er tittelen – det er noe konspiratorisk over den. Det andre er at forfatteren signerer med Dr. foran navnet sitt, og jeg spør meg selv automatisk: "Hva har han doktorgrad i? Er det innen noe som gir ham tyngde i klimadebatten? "

De 20 faktaene kan godt være riktige – hvis man tar dem ut av sammenhengen og ser dem isolert. På samme måte som disse faktaene om vann, eller dihydrogenmonoksid (DHMO), også er sanne: DHMO er livsfarlig å inhalere. DHMO er den ledende årsaken til drukning. DHMO i fast form kan gi alvorlig skade på huden ved eksponering over tid.
Fordi vi alle kjenner en større del av bildet, klarer vi å se at disse punktene ikke gir oss hele sannheten; de gir rett og slett ikke særlig mening. Så der sitter jeg altså i Tsjekkia, på tidenes mest ustabile nett og forsøker å google doktoren som har tatt seg bryet med å skrive ned det vi visstnok ikke skal få vite om CO2 – for jeg vil vite om han er en fagperson. Den første siden med søketreff gir meg ingenting som tilsier at han i det hele tatt er doktor i et relevant fagfelt. Skepsisen min vokser – noe jeg forteller mannen, og jeg vil ikke kommentere artikkelen, for jeg kan for lite om CO2 og klima.

Noen dager senere tikker en ny melding inn på mobilen – og jeg ser den er fra ham jeg ufrivillig har havnet i en diskusjon med. Kort oppsummert inneholder den noe sånt som "Cicero lyver, og global oppvarming er løgn", og jeg svarer: "Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er så ivrig på å fortelle meg dette – som nevnt så er det langt unna mitt fagfelt".
Én ting har ti år på Blindern lært meg: Vær kritisk, og still spørsmål! Hvem er det som serverer informasjonen? Det virker som om vi lar oss blende helt av utdannelse og fine titler, som forsker/professor/dr./PhD. Og jeg tror at ofte er det tittelen vi legger merke til, og ikke innen hvilket fagområde den som uttaler seg faktisk jobber. En som er ekspert i ett fagfelt, er ikke automatisk ekspert i et annet fagfelt – en professor i kybernetikk er ikke nødvendigvis ekspert på stråling og biologiske konsekvenser fra utarmet uran. En japansk historieprofessor er ikke den som kan mest om radioaktivitet fra Fukushima – selv om han både er fra Japan og har opplevd atombombene. Ordet professor utstråler jo liksom en del tyngde, men hverken kybernetikeren eller historikeren er eksperter på ioniserende stråling.
Jeg mener ikke at vi ikke skal lytte til eksperter: Ofte skal man faktisk høre litt mer på noen enn andre – men mediene må være nøye med å skrive hva vedkommende er ekspert på!

Når jeg uttaler meg om noe, er det viktig for meg å beholde min faglige integritet – jeg ønsker å være ærlig. Derfor ender jeg opp med å gi mannen tips om andre han kan kontakte – som jeg vet er mye mer oppdatert på den aktuelle forskningen.
Det hele ender med at han blir snurt: "Setter strek! Har vel trodd og erfart at forskere har mer enn ett fag i hodet. Extremely sorry!"
Man kan fint lage lister med fakta som egentlig stemmer, men tatt ut av en kontekst gir de oss et skjevt bilde av virkeligheten. Når det gjelder et komplekst fagfelt, som klimaforskning eller kjernekraft, trenger man kanskje en som er fagperson i det respektive fagfeltet for å se hvor det "skurrer". De som er i forskningsfronten på klimasaken kan få uttale seg om 20 fakta om CO2 "de ikke vil at du skal vite", så kan jeg uttale meg om kjernekraft og stråling. Så får jeg bare tåle at det fins enda en mann der ute som er irritert på meg."

PS: Har nå lagt TEDx-videoen under videoblogg-fanen ;)

Ha en fortsatt deilig helg søteste <3 For meg er det faktisk kvelden om ikke lenge; i morgen skal jeg forsøke meg på en treningsøkt, før det bærer opp på Blindern for en laaang arbeidsøkt...:P