Jubileum: første amerikanske, sivile kjernekraftverk

I dag er det faktisk nøyaktig 57 år siden den offisielle åpningen av det aller første kjernekraftverket som produserte elektrisitet for sivil bruk USA <3<3<3

SM-1-reaktoren ble bygget i Virginia i USA, og den gikk kritisk - altså at den startet å produsere varme/strøm på helt vanlig måte - den 8. april 1957, mens den offisielle åpningen av reaktoren var den 29. april 1957. Navnet står for "Stationary, Medium-size reactor, prototype #1" (i dag ville den vel heller vært "mini", og ikke "medium" ;) )

SM-1 var en liten (selve reaktorkjernen var på størrelse med en oppvaskmaskin :P ) trykkvannsreaktor (PWR), som hadde en effekt på 2 MW (produsert elektrisitet) - altså en åttehundredel av en moderne trykkvansreaktor som feks EPR (som har en effekt på 1600 MW). Reaktoren kjørte i 16 år, og på den tiden brukte den totalt 72.1 kg uran-235; brenselet i reaktoren var skikkelig høyanriket - 93% uran-235, så de 72.1 kg var omtrent alt brenselet som var i reaktoren. På dette brenselet produserte SM-1 da 32 MegaWattår - eller, mao, 280 320 000 kWh (til sammenlikning bruker en norsk familie sånn ca 24 000 kWh på et år). Fascinerende, ikke sant?

Syns det er så kult å lese om hvordan de kunne gjøre en del ting før i tiden - feks det at de kunne kjøre den med så høyanriket brensel; for det er jo kjempelurt sånn fra et rent fysikk-ståsted, men det er jo på ingen måte lov i dag, fordi dette er definert som bombemateriale, og ikke til sivil bruk (grensen for sivil anrikning går på 20%). Også spennende å se at de faktisk bygget reaktoren på bare 18 måneder - i dag bruker man litt lenger tid...:P

posering med rosa kopp foran blogg på kontoret i dag ;)

Ellers var det, som jeg nevnte i går, "Tenketorsdag - på en tirsdag" i dag; der jeg holdt foredrag, hørte på superentusiastiske og flinke Roger Antonsen sitt foredrag, og diskuterte rundt dette med formidling av fag og stil og hvorfor man gjør som man gjør og sånn - fortalte bla hvor utrolig nervøs jeg var da jeg "lanserte" bloggen aller første gang - jeg var helt sikker på at ca alle kom til å synes at jeg var en idiot (er det et slags bevis for at jeg da er idiot - siden jeg allikevel laget bloggen??? :P).

Følte ikke jeg kunne be noen om å passe Alexandra i dag, da, siden hun skal være flere dager hos både lillesøster Carina, og hos mamma, mens jeg er i Japan, så da tok jeg henne like godt med meg - og det gikk faktisk superbra. Alexandra har dermed vært på sin aller første forelesning på Blindern i dag <3

Tenketorsdag på en TIRSDAG!

God mandag alle!

Her er jeg i gang med planlegging av denne uken, som jo på en måte blir kort - på Blindern i alle fall; for på torsdag settes nesen mot København og derfra videre mot Tokyo (OMG OMG OMG). Før den tid er det selvsagt litt forberedelser som skal gjøres; pakking, feks (kanskje jeg skal pakke UT av kofferten fra påsketuren til Cannes?), pluss at jeg MÅ få tatt litt sol så jeg ikke ser ut som et spøkelse, dessuten er det en del ting jeg har lyst til å lese meg opp på nå før vi drar - om Fukushima og området rundt, bla...

to av kjolene som skal ned i Japan-kofferten :)

Også er det jo litt "vanlig" jobb som må gjøres óg; det som står høyest på To Do-listen nå er "Tenketorsdag på en tirsdag", som foregår i Sophus Lies Auditorium på Blindern kl 16:15 i morgen :D

Her skal jeg snakke 15 minutter om hvorfor jeg elsker <3 kjernefysikk <3, før det blir diskusjoner og refleksjoner rundt det å formidle forskning (sånn utenom undervisning) - jeg mener jo det er superviktig at forskere jobber med formidling, for det er viktig for samfunnet å ha en mulighet til å forstå hva man driver med på universitetene, pluss at jeg mener at hvis du bli bedre på å formidle kan du bli en bedre forsker...

Jeg tror arrangementet er mest ment for masterstudenter, men jeg syns det er kjempekult hvis det skulle komme noen andre som er interessert i det med formidling, og som kanskje vil høre to korte populærvitenskapelige foredrag - ett av meg, og ett av Roger Antonsen. Har dessuten hørt rykter om at det blir pizza når vi er ferdige ;)

--------------------------------------

Jeg er forresten ekstremt sløv noen ganger; når jeg "bare er med" på tur, feks: Var sikker på at vi skulle være i Japan i en uke, og så skulle jeg bare sjekke når flyet vårt dro fordi mamma og jeg satt og snakket om dette i går, og da innser jeg at vi skal jo være borte i halvannen uke...heldigvis at jeg har verdens beste søster og mamma som kunne hive seg rundt og hjelpe meg med Alexandra de ekstra dagene når jeg er borte! Så, da er det altså bare 3 days to go, og forhåpentligvis får jeg ikke flere "overraskelser" før den tid ;)

Tsjernobyl

FOR et vær - For en helg <3

I går var planen å skrive et innlegg for dere om Tsjernobyl-ulykken - men jeg tar det egentlig for gitt at ALLE forstår at man ikke kan prioritere å sitte inne og skrive blogg når aprilhelgen plutselig er som den har vært denne helgen; så vi kan vel si det sånn at gårsdagens innlegg rett og slett smeltet bort ;) 

Dette har vært Alexandra-helg, og vi har bare kost oss fra helgen startet fredag ettermiddag til hun la seg for et par timer siden: Fredag gikk vi fra barnehagen og til Frogneparken, der Alexandra lekte i Frognerborgen (verdens beste lekeplass - av sånne "vanlige" lekeplasser?), mens jeg satt og leste en sitatsjekk *multitasking*. Lørdag var jo været helt upåklagelig, og etter en laaang morgen, med kos i sengen, kaffe, og Lotta i Bråkmakergata på DVD, tok vi en tur rett utenfor døren - til Frognerbekken, deretter ble det det is  på liten og en enorm kaffe for stor, og rolig rusling i gatene på Frogner, mens vi (eller, egentlig Alexandra) plukket så å si alle blomster (Løvetann) vi kom over, før vi helt spontant dro til mamma og pappa i Skedsmo. Der ble det grilling og vin, og seeen kveld (ni) for Alexandra, som fikk være ute og leke på lekeplassen, hvinende og barbeint <3

I dag ble det rolig morgen i hagen hos mamma, før vi satte nesen om Charlotte og Andres og deres søte Kristiane i Lillestrøm - det har blitt mer is, latte barbeinte barneføtter, barnelatter og SOL. Nå sitter jeg omsider i sofaen hjemme i Rose-slottet, med nyvasket hår og Mange tanker rundt den kommende uken; det var på et vis først i dag det virkelig gikk opp for meg at jeg er i Japan om bare noen dager - herregud som jeg gleder meg!

-------------------------------------

Så til den saken som ideelt sett skulle ha vært skrevet i går: I går var det 26. april - altså 28 år siden tidenes verste kjernekraftulykke, Tsjernobylulykken. De som har fulgt bloggen en stund vet at jeg har skrevet en god del om denne ulykken før (og jeg tror Tsjernobyl er med i absolutt alle foredrag jeg holder - selv de som handler om motivasjon og å ikke gi opp og sånn), men jeg syns alltid det er på sin plass å reposte denne "hva var det som skjedde"-teksten fra ulykkesnatten i Sovjet for 28 år siden...

Bakgrunnsfakta om reaktoren:

Tsjernobylreaktoren var en såkalt RBMK-reaktor (RBMK er et russisk akronym som betyr noe sånt som "grafittmoderert trykkvannsreaktor"): den var veldig økonomisk mtp uranressurser, og den egnet seg til å produsere våpenplutonium.

Det var et velkjent faktum at reaktoren oppførte seg svært ustabilt ved lav effekt, og at SCRAM (når man skrur av reaktoren/kjedereaksjonen raskt ifbm feks en ulykke) tok 10 ganger lenger tid enn vanlig - 20 sekunder ifht 2 sekunder på feks en PWR-reaktor (en vanlig trykkvannsreaktor). Dessuten vil kontrollstavene i de første sekundene de føres inn i reaktoren faktisk aksellerere kjedereaksjonen, heller enn å stoppe den...

Vi befinner oss altså i det som i dag er Ukraina, da Sovjetunionen. Det flotte Tsjernobylanlegget har fått en ny sikkerhetsinstallasjon, som må testes ut, og dette skal skje tidlig om morgenen, lørdag den 26. april 1986. Forberedelsene til testen begynte rett etter midnatt den 25. april 1986.

Fredag 25. april 1986, klokken 01:00: 
Arbeiderene begynner sakte og forsiktig å redusere effekten på kraftverket, den skal gå fra 3200 MegaWatt (MW)  til 700 MW.

Klokken 14:00: KievEnergo ber om at effekten ikke reduseres mer enn den allerhede er, siden elektrisitetsbehovet i Kiev er stort rett før helgen.

Klokken 23:00: Effektreduksjonen tas opp igjen. 9 timer som skulle ha vært brukt til å redusere effekten sakte og forsiktig var dermed tapt, og siden testen skulle gjennomføres om morgenen lørdag 26. april måtte den videre jobbingen foregå i høyere tempo.

Lørdag 26. april, klokken 00:30:
Et plutselig, voldsomt effektfall på reaktoren, ned til 30 MW  (mao: 670 MW lavere enn de skulle totalt). En så lav effekt gir et så lavt trykk at rør som skal være fylt med damp, heller blir rør fylt med vann. Dette fører også til at effekten gjerne faller enda mer, og operatørene jobber dermed på spreng for å få hevet effekten nok til at den planlagte sikkerhetstesten skal kunne gjennomføres dagen etter.

Klokken 01:15: Reaktoringeniøren mener at testen bør avbrytes, men fortsetter å gjøre alt han kan for å få hevet effekten til riktig nivå, i frykt for å miste jobben... For å klare dette bryter han flere sikkerhetsregler. Viktigst av alt er at alle kontrollstaver dras helt ut av reaktorkjernen (ikke tillatt i følge sikkerhetsreglene), og dette gjorde at effekten hoppet opp til 200 MW  (nesten alle kanaler er fylt med vann, og alle kontrollstaver er dratt ut av kjernen...). RBMK-reaktoren er maksimalt ustabil under disse forholdene (dette var kjent, og en britisk sikkerhetsrapport fra mars 1986 konkluderte med at RBMK aldri  ville kunne leve opp til vestens sikkerhetskrav, selv om det var en teknologisk veldig interessant konstruksjon).

Klokken 01:23:40: En operatør trykker på SCRAM-knappen og alle kontrollstavene settes inn i reaktorkjernen. Dette var dråpen som fikk begeret til renne over; effekten i reaktoren økte voldsomt fordi den nederste delen av kontroll/SCRAM-stavene var av grafitt (noe som økerreaktiviteten!).

I kortversjon førte dette til to voldsomme dampeksplosjoner(rørene som opprinnelig var fylt med vann ble på altfor kort tid igjen fylt med damp, og damp tar som kjent mer plass enn vann), som blåste taket av reaktortanken, slik at reaktorkjernen ble liggende helt åpen, og deler av det superaktive brenselet ble slynget ut på bakken.
Grafitten i reaktoren tok så fyr; en kraftig brann som varte i flere dager, og på en effektiv måte spredte innholdet (bla. de svært radioaktive fisjonsproduktene) ut av reaktoren og opp i atmosfæren.

Den desidert verste ulykken i kjernekraftens historie var et faktum.

Tsjernobylkraftverket i bakgrunnen, den fraflyttede "paradebyen" Pripyat i forgrunnen

Sunniva elsker bøker: Sustainable energy - without the hot air

God fredag fine <3
Lurer nesten på om jeg har opplevd litt sånn "I need a vacation from my vacation"-symptomer denne uken - sliten etter ferien, liksom...ennå jeg egentlig ikke burde være det, for jeg har jo virkelig slappet av i påsken. Uansett; i går var det torsdag og bokanbefalingsdag, men jeg orket rett og slett ikke å skrive; ville heller legge meg tidlig - og jeg må bare lytte til kroppen når den sier den trenger søvn; så da håper jeg dere vil tilgi meg, og godta ukens bokanbefaling på en fredag istedetfor ;)

Da jeg var og holdt foredrag på The Gathering i påsken kom det en bort til meg etter foredraget og lurte på om det fantes et sted hvor den typen info som jeg deler i mine foredrag (jeg holdt foredraget "OMG NUKULAR ATOMZ RADIATION MELTDOWN!!!!1") ligger ute, sånn samlet, liksom. I foredraget snakket jeg jo blant annet om atomer, stråling, ulykker og atomkrig:

de fleste atomer radiaktive - det er kun de sorte boksene på bildet som er stabile (nuklidekartet viser en full oversikt over alle kjente isotoper - mer enn 3000)

atomkjernen er bitteliten og ligger midt inni atomet; den består av protoner og nøytroner, og antall protoner bestemmer hva slags stoff man har, mens antall nøytroner bestemmer om stoffet feks er radioaktivt eller ikke - man kan dermed faktisk lage gull, bare man setter sammen det rette antallet protoner (og et passelig antall nøytroner <3)

kjemisk vil et stoff oppføre seg likt uavhengig om det er radioaktivt eller ikke; feks skiller ikke kroppen mellom stabilt karbon-12 og karbon-13 eller radioaktivt karbon-14

jod er et annet eks på et stoff som går inn og kroppen, og som kroppen (kjemien) heller ikke ser forskjell på om er radioaktivt eller ikke; siden kroppen tar opp jod til skjoldbruskkjertelen er det litt kjedelig hvis kroppen plutselig blir utsatt for radioaktivt jod - for da vil skjoldbruskkjertelen plutselig ta opp det på samme måte som stabilt jod

strålingen rundt et kjernekraftverk er ekstremt lav, og reglene er veldig strenge - Nationaltheatret stasjon ville feks måtte stenge hvis det var et kjernekraftverk, fordi det var for høyt strålenivå

i Tokyo var det aldri høyere strålenivåer enn det er i Oslo hele tiden - selv på det verste under Fukushima-ulykken. Dessuten fikk man jo en god dose på flyturen tilbake til Norge (én vei blir det samme som det dobbelte av den total stråledosen gjennomsnittsnordmannen får over 50 år som et tillegg fra Tsjernobylulykken)

kjernekraft er sykt mye bedre enn feks kullkraft (fatter ikke at man kan være redd for menneskeskapt global oppvarming, og samtidig være skikkelig motstander av kjernekraft); i dødsfall per TWh produsert strøm så er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft (og, ja, jeg er enig i at det totale bildet er større enn dødsfall per TWh ;) )

4 døde ifbm Fukushimaulykken - ingen av disse var pga stråling

har sett det påstått at det ble sluppet ut 100 ganger mer cesium fra Tsjernobyl-ulykken enn fra Hiroshima-bomben...det kan godt hende det er sant, men det sier jo veldig lite - antageligvis får det mange til å tenke at Tsjernobyl var som 100 Hiroshima-bomber; noe som absolutt ikke er sant :/ Saken er at i en atombombe så dannes det ikke cesium på samme måte som i et kjernekraftverk, så sammenlikningen her gir ingen mening!

når en atomkjerne spaltes så slipper man ut kjernekraften, og den er helt absurd sterk; og det er det som gir den enorme ødeleggelseskraften som ligger i en atombombeeksplosjon

måtte jo vise bilde av Trinity, den aller første atomprøvesprengningen, som jeg syns viser denne kraften godt; bildet er tatt ca 1/100 av et sekund etter detonasjon, og da er den ildkulen 200 meter stor (inne i de rosa sirklene er det trær!). Med at dette er en fyrstikk mener jeg at de "småbombene" man laget på 40-tallet er de man bruker på å sette i gang fusjonen i en hydrogenbombe...

Tsar Bomba, på 50 Megatonn TNT, er den største atombomben som noen sinne er testet - ganske enormt mye større enn Japan-bombene :/

Jeg måtte innrømme at jeg ikke vet om én side der all den type info jeg deler i et typsik Sunniva-foredrag er, men ukens bokanbefaling er en veldig god start (ikke sååå mye på dette med stråling, kanskje, men desto mer på det med å få tall og harde fakta om de mulighetene vi har mtp det å produsere strøm - strålingsbok tar jeg en annen uke ;)): Denne ukens bokanbefaling er altså Sustainable Energy -Without the hot air, skrevet av David MacKay, som er professor i fysikk på Cambridge University. Dette er altså en bok, men det er også en nettside der man feks finner foredrag av forfatteren (bla. på TED), og andre interessante ting - i tillegg til at man faktisk kan leste ned hele boken. 

Amazon sier dette om boken (og et 10 siders sammendrag kan leses HER):

"Addressing the sustainable energy crisis in an objective manner, this enlightening book analyzes the relevant numbers and organizes a plan for change on both a personal level and an international scale—for Europe, the United States, and the world. In case study format, this informative reference answers questions surrounding nuclear energy, the potential of sustainable fossil fuels, and the possibilities of sharing renewable power with foreign countries. While underlining the difficulty of minimizing consumption, the tone remains positive as it debunks misinformation and clearly explains the calculations of expenditure per person to encourage people to make individual changes that will benefit the world at large."

Denne boken handler altså om mye mer enn kjernekraft (som den selvsagt må, hvis den skal se på alle de mulighetene verden faktisk har - eller ikke har) - faktisk er det først kapittel nummer 24 som tar for seg kjernekraften, men siden jeg jo er kjernefysiker må jeg nesten ta med det sitatet som åpner dette kapitlet i boken:

We made the mistake of lumping nuclear energy in with nuclear weapons, as if all things nuclear were evil. I think that’s as big a mistake as if you lumped nuclear medicine in with nuclear weapons.

Patrick Moore,
former Director of Greenpeace International

---------------------------------------

Jeg har dessverre ikke fått lest hele boken selv (ennå), men her er noe av det andre sier om den - what's not to like?!? ;)

"If someone wants an overall view of how energy gets used, where it comes from, and the challenges in switching to new sources, this is the book to read."  —Bill Gates, chairman, Microsoft

"This is a must-have book for anyone who is seriously interested in energy policy."  —Scott Kirwin, therazor.org

"This is a brilliant book that is both a racy read and hugely informative . . . It shows . . . how cars might become far more efficient but why planes cannot."  —David Newbery, director, Electricity Policy Research Group, University of Cambridge

"A tour de force . . . As a work of popular science it is exemplary . . . For anyone seeking a deeper understanding of the real problems involved [it] is the place to start."  —economist.com

Påsken i fjor og påsken i år

Da er første arbeidsdag etter påsken gjennomført, og det har egentlig vært veldig deilig å være tilbake på Blindern igjen, syns jeg. Skjønt, "tilbake og tilbake"; jeg var jo noen timer på kontoret på skjærtorsdag og langfredag...uansett, nå er første, hele arbeidsdag, med kolleger gjennomført ;) Dagen har gått til å svare på mail og rydde i fysisk og mentalt kaos (sånn som det kan bli etter en ferie), men mest til å jobbe med et foredrag jeg skal holde på torsdag, om "Hva er fysikk?" - faktisk utrolig utfordrende tema, som jeg tenker å komme litt tilbake til i et eget innlegg :)

---------------------------------------

Påsken i fjor var jeg ikke så superhappy; husker jeg satt alene hjemme hos mamma og pappa (de var vel på hytta) på påskeaften og så Sex and the City, the movie - og gråt. To eller tre ganger, tror jeg - så jeg kan vel ikke påstå at jeg var helt 100% i water akkurat da :P Det som var bra var at jeg ila. påsken 2013 fant meg Rose-slottet, da, og rett over påsken flyttet jeg inn der, og nå har et altså allerede gått et år. Det kjennes liksom både som om det er mye lenger siden, og mye kortere siden ;)

En liten stund "vurderte" jeg om det å se Sex and the City, the movie, burde bli min egen påsketradisjon - sånn siden jeg ikke har noe forhold til det å dra på fjellet i påsken...men det ble ikke til det; istedetfor ble det deilig tur til Cannes, Hamar og "The Gathering", og VÅÅÅR her hjemme i Oslo <3 Påsken 2014 har med andre ord vært meget bra!

Her er noen øyeblikk fra påsken 2014 :)

It's REALLY official (dose)

HJÆLP!

Om tre uker drar vi til Tokyo og Japan. Jeg kan bare ikke tro det. Det er virkelig. Det har liksom bare vært en drøm, som jeg nesten ikke trodde det kom til å skje noe med, så lenge nå - men nå er billettene bestilt og barnevakt er ordnet med og alt mulig (ikke what to wear, ennå, da , men sååå lang tid i forveien planlegger jeg ikke det - jeg er ikke gal heller ;) ). Om tre uker blir det altså SUSHI OG KJERNEKRAFT <3<3<3

Har jobbet litt med noen skriveprosjekter jeg har gående nå i det siste, og da satt jeg og bladde meg litt bakover i bloggen, og fant et innlegg fra lang tid tilbake, der jeg nettopp satt og drømte om det å dra til Japan. Og siden folk enten sikkert har glemt innlegget, eller kanskje er nye blogglesere, så syns jeg det er på tide og ta opp igjen den doseberegningen jeg gjorde da ;)

Saken er jo den at jeg har jo planer om å fly til Japan, og når man flyr så kommer man jo ganske langt opp i luften - man kommer altså nærmere verdensrommet, og når man kommer nærmere verdensrommet så får man en høyere stråledose (enn hvis jeg feks bare er på bakken ;) )... Faktisk så er det sånn at hvis jeg flyr Oslo-Tokyo får jeg sånn ca 0.08 mSv, og det er jo bare én vei; så totalt blir det en stråledose på 0.16 mSv på å fly fram og tilbake (og jeg må jo liksom tilbake - har jo ikke tenkt å flytte til Tokyo heller). Det er jo fire ganger mer enn gjennomsnittsdosen jeg får per år fra Tsjernobyl det xD (Gjennomsnittsdosen fra Tsjernobylnedfallet i Norge er altså beregnet å være 0.04 mSv per år, over 50 år.)

Forhåpentligvis så har ikke flypersonell så voldsom radiofobi som enkelte :) 

Jeg er mest redd for turbulens, jeg, da :P

Siden sist @sunnivarose

God onsdags kveld supersupersuperstjerner <3

I dag var jeg på Røyken videregående skole og holdt faktisk to foredrag - så ganske intens dag, sånn sett. Begge foredragene i dag (som ikke var helt like), pluss foredraget jeg hadde på DN Talentkonferanse var litt sånn "motivasjonsforedrag"/"historien om Sunniva", og det har blitt litt mer dreining mot sånne type tema i det siste - noe jeg egentlig liker veldig godt, og jeg tror jeg har lyst til å grave frem et gammelt "motivasjonsinnlegg" jeg har jobbet på en stund, og gjøre det ferdig og dele noen slides fra de siste dagene med dere. Bare ikke akkurat nå, for nå er det kvelden og veldig snart sengen som kaller - og jeg vil egentlig bare dele noen av den siste månedens instamoments med de søsteste, mest rosa blogglesere i hele verden ;)

@sunnivarose

Alexandra lørdagskoser seg med nettbrett i sengen sin // noen ganger ser ting bra ut; som dataene mine sammenliknet med data fra en artikkel fra 1968 - da blir jeg glad #forskerliv

35 år siden Three Mile Island-ulykken den 28. mars // så fantastsik nydelig vær den dagen jeg var på DN Talentkonferanse i Bergen - det måtte jo bli en lys, vårlig kjole 

  flyselfie med Anita Krohn Traaseth og meg selv på vei hjem fra Girl Geek Dinner i Trondheim // elsker Joe and the Juice i Karenslyst Allé på Skøyen; sist gang jeg var der fikk jeg denne fantastisk søte kreasjonen <3

jeg er månedens "portrett" i bladet Mamma // superkult redaksjonsselfie med superkule damer

forberedelse av et av foredragene jeg holdt i dag // Alexandra insisterer på å trille kusine Andrea - pågangsmotet er det ikke noe å si på ;) 

beste Charlotte diputerer - plutselig var hun Dr. Med. // nye foredragssko <3

--------------------------

I morgen blir det mer foredragsforberedelse - eller, egentlig litt mer "forelesning" denne gang; skal nemlig snakke til de fantastsike, flinke og herlige kollegaene mine på Realfagsbiblioteket, og prøve å fortelle litt om hva egentlig fysikk er - og jeg må bare innrømme at jeg syns det er vanskelig :/ Forelesningen skal holdes på fredag, så hele morgendagen kommer nok til å gå tilå jobbe med dette. Heldigvis har jeg fått et svar av Google, da; fysikk er egentlig alt ;) (Og det er jo egentlig det jeg mener og, men det funker lisom litt dårlig å si at "hei, nå skal jeg snakke litt om fysikk, fysikk er alt, takk for oppmerksomheten"). Skal nok få vridd hjernen litt i morgen, ja.

 

Og heeelt til slutt et lite "skrytebilde": Alexandra og jeg har tegnet og skrevet og hatt vår første lille kjernefysikk-sesjon *elsk* Alexandra valgte ut farger og skrev, og jeg tegnet og forklarte <3

Leserspørsmål: Megatons to Megawatts

Jeg kommer nok aldri til å ha fast ukens/månedens leserspørsmål (for det er jeg bare altfor sløv til, evt det er for mange andre løse tråder som gjør at det blir fryktelig vanskelig å holde seg til en sånn plan), men jeg syns det med å svare på de litt mer omfattende spørsmålene jeg får i kommentarfeltet (eller andre steder) passer fint som egne innlegg. Dermed kommer det i alle fall svar på et leserspørsmål nå, da <3

Spørsmål:

"Ikke om thorium, men eksplosivt nok: En del av nedrustningen av stormaktenes helvetesmaskiner har jo vært å bruke høyanriket uran (og plutonium?) fra disse forferdelige våpnene og blande det opp for å bruke i dagens kjernekraftverk. Tror du det blir en slutt på dette nå som Putin har lansert kald krig 2? Og hvordan i alle dager får man til å lage vanlig reaktorbrensel av dette råmaterialet?"

Dette er jo egentlig to spørsmål:

1) om jeg tror det blir slutt på Megatons to Megawatts-programmet, og 2) hvordan man gjør denne såkalte "downblendingen".

Når det gjelder spørsmål nummer 1) så er jo min første tanke at samarbeid mellom Russland og USA kanskje ikke er det enkleste om dagen, og at Russland kanskje heller ikke er så interessert i å kvitte seg med kjernevåpnene sine akkurat nå - men mer enn det kan jeg nesten ikke si :/

Når det gjelder 2) så kan jeg mer, for dette er faktisk utgangspunktet for min egen forskning - nemlig det å ta det fissile (spaltbare) materialet fra atombomber og så gjøre det om til reaktorbrensel. Det man gjør da, sånn tradisjonelt, er at man tar høyanriket våpen-uran - som man har i atombomber - og så blander man det med vanlig, naturlig uran helt til man har uran som består av ca 5% uran-235 og 95% uran-238 (naturlig uran består av nesten rent uran-238, med bare bittesmå mengder uran-235). På denne måten går man altså fra uran med "våpenkvalitet" til lavanriket, reaktor-uran; for det er nemlig sånn at også det uranet man putter inn som brensel i en reaktor er anriket - det bare er anriket mye mye mindre enn det uranet an lager våpen av.

Mao: 

• Naturlig uran: 99.8% uran-238, 0.2% uran-235
• Reaktor-uran: 95% uran-238, 5% uran-235
• Våpen-uran: 5% uran-238, 95% uran-235

Så man tar bare og "tynner ut" våpen-uran med naturlig uran for å få reaktor-uran. Litt som hvis du har laget en veldig sterk suppe, og du bare mååå tynne den ut med litt vann.

I prinsippet kan man gjøre det samme med plutonium, og man kan blande våpen-uran med thorium (min forskning <3<3<3) - men så vidt jeg vet er det kun "downblending" med våpen-uran og naturlig uran som gjøres...:/

HER står det mer om den forskningen jeg gjør; altså å blande russisk våpen-uran med (norsk) thorium ;)

----------------------------

Håper dette besvarte spørsmålet; nå skal jeg løpe avgårde på ELIXIA - mulig jeg skal filme noe med bikini i Japan, i tillegg til at jeg er så dum at jeg har sagt ja til å være med på Holmenkollenstafetten, så nå er det virkelig ikke noe valg å ikke trene :P

Abels Tårn - Vaffel og Vitenskap

Tenk at det er fredag, ALLEREDE! Og med så fantastisk, deilig vær; var bare nødt til å starte dagen i dag med en rask cortado ute i solen på Café Ro før jeg tok bussen til Majorstuen - hverdagslykke!

Her på Blindern har jeg nettopp kommet tilbake til kontoret fra dagens Abels Tårn, og jeg må bare tipse alle lesere som kanskje kan komme til å befinne seg i nærheten av Blindern (eller i alle fall de som er på Blindern) på en fredags formiddag om å komme innom Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes hus, og få med seg innspillingen - og spise (gratis) vafler og kaffe ;)

Hver fredag samler NRK Ekko et panel UiO-forskere til direktesending av  "Abels tårn".

MN-fakultetet (matematisk- naturvitenskapelig fakultet/MatNat :) ) ønsker sammen med NRK å gjøre sendingen til noe mer enn et radioprogram. Derfor disker vi opp med kaffe og vafler og inviterer til 'Vaffel og vitenskap'.

Kom til kantinen i Realfagsbiblioteket og innled helgen med en halvtime direktesendt forskningsunderholdning. Kanskje har du et spørsmål du vil stille til panelet?

Altså:

• innspilling/sending av Abels Tårn i Realfagsbiblioteket (kantinen/foajeen) klokken 10 til 10:30
• gratis vafler
• gratis kaffe
• god stemning <3<3<3

programleder Torkil forbereder seg

stille før stormen

marshmallows i eksperiment i dagens sending

dagens panel gjør seg klare før sending; 1xProgramleder, 1xKjemiker, 2xFysiker

Torsdagsanbefaling: IAEA

Ukens torsdagsanbefaling er igjen en nettside, istedetfor en bok: denne gangen er det Det Internasjonale Atomenergibyrået - IAEA.

"The IAEA is the world's center of cooperation in the nuclear field. It was set up as the world´s "Atoms for Peace" organization in 1957 within the United Nations family. The Agency works with its Member States and multiple partners worldwide to promote safe, secure and peaceful nuclear technologies."

IAEA er altså en organisasjon i FN-familien, og jobber for sikker og fredelig bruk av atomteknologi. Det er kontrollører herfra som plutselig kommer på uanmeldt besøk i Halden-reaktoren, og sjekker at ingen driver med noe snusk.
Da Fukushimahysteriet raste som verst, og jeg prøvde å orientere meg om hva det egentlig var som skjedde borte i Japan, var det hovedsakelig IAEA jeg hentet ut informasjon fra - kombinert med det jeg kan om reaktorteknologi som kjerne/reaktorfysiker :)

Alle som interesserer seg for kjernekraft burde vite om Det Internasjonale Atomenergibyrået, og finne info på sidene deres; de har masse superdyktige og dedikerte folk som jobber for seg, og de gir feks ut gode rapporter og bøker som virkelig går i dybden - feks om thorium; som jeg har benyttet meg av. Det er veldig mye som kan sies om IAEA, og derfor tror jeg faktisk jeg ikke skal si mer, for det er bedre om dere går og leser selv.

Ja, også fikk de jo Fredsprisen i 2005, da <3

--------------------------------

I dag har jeg jo vært i Bergen, og det ble en fin tur, med nydelig vær både her og i Bergen - så foredragsoutfiten passet veldig fint, syns jeg. Det var dog deilig å komme hjem til Rose-slottet nå i halv åtte-tide, og kaste av hælene som hadde sittet på i litt for mange timer. Med en sånn dag med høye hæler, mye stillesitting, og en diett hovedsakelig bestående av cappuccino, var det kjempedeilig med en bitteliten løpetur i Frognerparken nå før kvelden (det gikk litt bedre i dag enn i går, så det er vel lov å håpe at Holmenkollstafetten ikke blir heeelt fullstendig krise?). 

Så til slutt et tegn på vår og et tegn på Kong Vinter som ikke helt har sluppet taket ennå ;)

Alexandra og Andrea plukket blomster til meg på tirsdag - og satte i vase da vi kom hjem *elsk*

snøen er visst ikke helt borte overalt :P

Sunniva on tour

God morgen radioaktive!

Tenkte jeg skulle dele litt av det som skjer fremover - litt for å rydde opp i hodet mitt (det et litt kaotisk der inne..."kreativt kaos"? ),  og litt fordi det muligens kan være av interesse for andre som kanskje vil komme og høre ;)
I skrivende stund er jeg altså på vei til DN Talentkonferansen i Bergen, der jeg skal snakke om "Utradisjonelle valg", og dette gjentar seg i Oslo på mandag (7. april).
Videre den kommende uken skal jeg holde kjernefysikk-foredrag på Røyken vgs, til onsdag. Det et vel ikke åpent for andre enn elever og lærere ved skolen, men jeg gleder meg i alle fall til det, da.
Så blir det påske, og da skal jeg for første gang på The gathering - jeg skal altså holde foredrag på skikkelig nerdefest :D Jeg skal ikke være med på selve TG, da - bare observere, og jeg skal nok sove på hotell, og ikke i en sovepose under et bord - men jeg skal altså holde foredrag om atomer og stråling og våpen og mutanter, og jeg tror det kan bli veldig moro.
I mai blir det tur til Tromsø og "energy on the loose" den 13., hvor jeg skal snakke om litt av det samme som jeg gjør nå på Talentkonferansen - altså det å velge litt annerledes, og den 15. skal jeg til Litteraturhuset i Fredrikstad, der jeg skal snakke om kjernefysikk og stråling og sånn.
Den 24. Mai er det UiO-festivalen.  Der holdt jeg foredrag i fjor, men er ikke sikker på om jeg skal det i år og ennå - uansett er det skikkelig verdt å komme på Blindern den dagen ;)

------------------------------------

Dagens foredrags-outfit måtte jo bare bli vårlig. Blir så utrolig glad av lyset og solen, så selv om det kanskje ikke egentlig er veldig varmt ute, så syns jeg den lyse kjolen med lyserosa strikkede jakken fra Zara over blir helt riktig (ja, jeg har en varmere jakke utenpå når jeg er ute).

Helt rolig...

Det har vært litt mye stress og mas i det siste, og jeg har kjent på det at jeg ikke egentlig føler meg uthvilt selv om jeg har lagt meg tidlig...og plutselig for et par dager siden slet jeg med å sove - våknet flere ganger i løpet av natten, og følte jeg var redd for å forsove meg (uten at jeg hadde noen veldig god grunn til det). Så da lytter jeg til mammas strenge råd: Når du føler at søvn ikke går helt fint da må du lytte til kroppen og roe ned. Så det er det jeg gjør i kveld. Jeg dro fra Blindern klokken 17, puslet litt hjemme - fant bla. morgendagens foredragsoutfit (tror jeg), og så dro jeg ut og jogget en tur i Frognerparken (vel, jogget og jogget...jeg jogget noe, og så gikk jeg en del - men noen på jobb har fått den gode ideen at vi skal være med på Holmenkollstafetten, og så var jeg sikkert litt ekstra entusiastisk den dagen dette ble foreslått, og så sa jeg at selvsagt skulle jeg være med på det, null stress, liksom; bare ett problem, og det er at jeg ikke har kondis og ikke kan jogge - så jeg håper jeg kan lære...Senter for Akselleratorbasert Forskning og Energifysikk stiller i alle fall i årets Holmenkollstafett :P ). 

Jeg avsluttet joggeturen med å gå ned til Narvesen og plukke med meg den siste utgaven av magasinet Mamma, for der er jeg nemlig portrettert: Rosa-realisten :)

Nå har jeg dusjet, tent levende lys, laget kaffe, krøpet opp i sofaen, og her sitter jeg da altså med Mamma og "Godt nok for de svina" (av søte og flinke Anita Krohn Traaseth). Snart skal jeg legge meg, for jeg tror en god natts søvn er det som vil gjøre meg aller mest klar for DN Talentkonferanse i Bergen i morgen. 

elsker spesielt dette bildet av Alexandra og meg <3 alle foto i reportasjen er tatt av dyktige Nina Ruud