Forskningen er internasjonal! (rant)

Hver morgen, når klokken er seks, våkner vi at at radioen skrur seg på, og det er selvsagt P2 som gjelder hjemme hos oss - jeg digger P2 (#voksenpoeng)! 

Jeg er nesten alltid superfornøyd og imponert over kvaliteten på det som denne radiokanalen serverer mellom klokken 6 og 9, men i dag ble jeg småskuffet og litt irritert; det var nemlig en merkelig sak som handlet om at forskere publiserer "for lite" på norsk*. 

For å utdype denne Twitter-meldingen litt, og forklare hvorfor det ikke er et valg å publisere  for eksempel fysikk på norsk:

I akademia så er det publisering som gjelder: Publish or perish. Forskningen vår skal (selvsagt) være på et topp internasjonalt nivå! Vi må publisere, og vi må få artiklene våre fagfellevurdert. Forskningen vi driver med på instituttet vårt er også svært spisset, og vi er noen få i Norge som driver med det vi gjør**. Så en norsk journal der jeg feks kan publisere kjernefysikk fins ikke, og den hverken bør eller kan lages (den ville automatisk ha blitt på et MYE lavere nivå enn enhver internasjonalt anerkjent tidsskrift, og størsteparten av det eventuelle publikummet for denne journalen ville måtte jobbe med å lage/drifte denne).

Videre kunne ikke fagfellevurdering fungere fordi det ikke er nok fagfeller i Norge som kunne vurdert en artikkel skrevet på norsk. Hvis det er noen som faktisk har kompetanse til å forstå det som står i artikkelen så er de antageligvis medforfattere på den aktuelle artikkelen, hvis ikke vil det være noen som ikke kan fagfeltet, eller de kan fagfeltet, men ikke norsk... 

Til sist så ville vi ikke kunne samarbeide med de vi samarbeider med - internasjonaliseringen forsvinner (de kan ikke være med oss, og vi kan ikke være med dem); vi gjør mange eksperimenter på andre kjernefysiklabber rundt omkring i verden - feks i USA, Sør-Afrika, Frankrike, og Japan. Disse eksperimentene resulteter i artikler, som vi samarbeider om å skrive. Det blir fryktelig vanskelig å skrive disse sammen med forskere som ikke snakker norsk - hvis vi er tre norske og 15 fra diverse land rundt omkring i verden (de andre forskerne må jo tross alt kunne forstå teksten de er medforfattere på, ellers ville det vi drev med vært mildt sagt grovt uetisk), og av samme grunn så kunne ikke vi være med på artikler skrevet på fransk, tysk, eller japansk (vi kunne vært med på den engelske/amerikanske, da, men det er kanskje ikke helt rettferdig hvis vi skal få masse ut av samarbeid med dem, men de skal ikke få noe ut av samarbied med oss - eller kanskje vi bare skal forvente at de lærer seg norsk?)

Publish or perish gjelder overalt i akademia, så det må kunne være ganske sannsynlig at samarbeid resulterer i artikler, ellers forsvinner mye av insentivene for å bruke tid på dette.

Vi bør vel kanskje ikke skrote internasjonalt samarbeid, fagfellevurdering og nivå, bare for å få artikler på norsk...

At dette i det hele tatt er en diskusjon (slik den ble lagt frem på radioen i dag tidlig) er bare rart og feil. Vi publiserer SELVSAGT ikke på norsk, for det er hverken mulig eller ønskelig. Forskningen er internasjonal, og da må den også deles med internasjonale forskere på et språk som er internasjonalt forståelig. (Vi kan godt være litt triste over at norsk ikke er et internasjonalt språk, men sånn er det nå en gang, da...)

For meg så viste denne diskusjonen noe som kunne minne om en manglende innsikt i mye av forskningen som foregår på univeristetene - hvis man tror at veldig mange av oss bare kunne ha publisert på norsk istedetfor på engelsk, så er du i mine øyne omtrent ikke meningsberettiget.

Grunnen til at forskningen vi gjør er utilgjengelig for folk generelt er ærlig talt ikke at den er publisert på engelsk. Vitenskapelige artikler er ikke formidling.  Jeg tør faktisk påstå at forstår du faget, så forstår du engelsken. 

Her er noen eksempler på artikler jeg er medforfatter på: 

Experimentally constrained (p, γ)89Y and (n, γ)89Y reaction rates relevant to the p-process nucleosynthesis (12 forfattere som ikke forstår norsk - som ikke kunne ha vært med, og som i prinsippet gjør at artikkelen ikke kunne ha eksistert)

Study of the 238U(d,p) surrogate reaction via the simultaneous measurement ofgamma-decay and fission probabilities (5 norske forfattere - vi kunne ikke ha vært med på denne hvis den ble skrevet på hovedforfatteren sitt morsmål, men heldigvis publiserer de på engelsk også i Frankrike)
Experimental level densities of atomic nuclei (16 forfattere som ikke forstår norsk - som ikke kunne ha bidratt til det endelige resultatet). Denne er jo til og med nesten populær i sin fremstilling. Abstractet lyder:

It is almost 80 years since Hans Bethe described the level density as a non-interacting gas of protons and neutrons. In all these years, experimental data were interpreted within this picture of a fermionic gas. However, the renewed interest of measuring level density using various techniques calls for a revision of this description. In particular, the wealth of nuclear level densities measured with the Oslo method favors the constant-temperature level density over the Fermi-gas picture. From the basis of experimental data, we demonstrate that nuclei exhibit a constant-temperature level density behavior for all mass regions and at least up to the neutron threshold.

La meg være litt grei, og gjøre en rask oversettelse av dette abstractet:

Det er nesten 80 år siden Hans Bethe beskrev nivåtettheten som en ikke-vekselvirkende gass av protoner og nøytroner. Siden da har alle eksperimentelle data blitt tolket i dette bildet av en fermion-gass. Dog har den fornyede interessen for å måle nivåtettheten ved å bruke forskjellige teknikker gjort at denne beskrivelsen må revurderes. Spesielt så favoriserer det vellet av nivåtettheter målt med Oslometoden konstant temperatur-nivåtettheten fremfor fermigass-bildet. Med bakgrunn i eksperimentelle data demonstrerer vi her at kjerner viser en konstant temperatur-nivåtetthetsoppførsel i alle masseregioner, og i alle fall opp til nøytron-bindingsenergien.

Jeg brenner for formidling, og jeg skulle gjerne hørt en diskusjon som handlet om hvordan forskningen skal gjøres tilgjengelig for andre enn forskerne, men det problemet med formidling er ikke at vi publiserer på engelsk.

Hadde det vært en diskusjon om formidling; at det formidles for lite på norsk, og nå må vi gjøre noe for å belønne formidling på norsk, så er jeg også helt for diskusjonen. Men det var altså snakk om publisering, og da blir det hele mer eller mindre tragikomisk.

--------------------------------------------------

*Det er klart, dersom spørsmålet er om forskning som handler om spesifikke norske forhold, og hovedsakelig er av interesse for nordmenn, så er det jo ganske merkelig å publisere på engelsk (vi er alle, eller i alle fall de aller fleste av oss, selvsagt bedre i vårt eget morsmål, enn i engelsk, og dermed vil antageligvis også det vi skriver få en litt høyere språklig kvalitet på eget morsmål), men slik det ble lagt frem så handlet det generelt om at forskere publiserer på engelsk.

**For å illustrere: Anders driver også med PhD i fysikk, og selv om vi da har ekstremt mye av den samme bakgrunnen, og snakker veldig mye sammen og forklarer for hverandre, så er det jeg kan si om hans forsknng ca dette: han programmerer masse også holder han på med noe molekyler, blant annet silikat. Å lese en artikkel i hans fagfelt vil være ekstremt krevende for meg - om ikke umulig...