Siden sist...

Alt (det meste?) går, når man bare tar én dag av gangen. Det er det jeg har gjort i det siste; tatt én dag av gangen - noen ganger én time av gangen.
Jeg orker mindre enn normalt om dagen - forhåpentligvis så er det en periode som kommer til å gå over - men nå er det sånn at noe må ut, og bloggen blir som dere kanskje har merket nedprioritert. Ikke fordi jeg vil det sånn, men fordi man bare må starte et sted, se hvilke ting du har i livet ditt som du MÅ gjøre, og så se hva det er mulig å ta bort for en stund. Bloggen havner dessverre i den siste kategorien.

Håper dere vil bære over med meg - planen er å komme sterkt tilbake ;)

Jeg er mer "normalt" aktiv på Instgram, og her er noen instamoments fra den siste tiden:

Alexandra og meg en lørdags formiddag - gjør oss klare for en tur på IKEA, begge iført rosa Converse, hun iført Lucia-kjole :) // en annen lørdag - kinotur sammen med Andrea, Arian og tante Carina // rommet til A

på TacoRepública med mamma - fantastisk god mat og deilige drinker, pluss superservice #anbefaling ;) // de tre T-er som om dagen henger på kjøkkenskapet mitt // utsikten fra balkongen i Rose-slottet <3

ute i Stavanger med herlige Beathe Due og Toril Nag - Girl Geeks <3<3<3 // kaffedate med den fantastiske Vibeke, som er gründer for House of Math, bla...dessuten har vi noen felles erfaringer, og sjelden har jeg ledd så mye som jeg gjorde den første gangen vi møttes // voice-innlesning for Sushi og Kjernekraft - vi nærmer oss et ferdig produkt nå!

elsker ONS-badget mitt: "Nuclear physicist and girly blogger" // der var visst Alexandra og jeg igjen - som sagt så er jeg litt sliten om dagen :P // så ble jeg oppring fra DNs "På nattbordet"

noen av den siste månedens outfits - ser at jeg tar flere slike bilder nå; så jeg er tydeligvis fornøyd med å ha stooort speil i gangen nå ;)

This day

I dag har vært en fin dag...

• jentene våknet av seg selv og var blide og flinke
• solen har varmet
• jeg var trøtt da jeg våknet, men følte meg forholdsvis avslappet
• utsikten fra Rose-slottet var nydelig i dag óg
• jeg gikk gjennom Slottsparken, og det var fint <3
• hadde utrolig hyggelig lunsj med Sverre :)
• pulsen har ikke vært for høy
• har tenkt gode tanker
• følte meg produktiv da jeg hadde møte med Sunniva - selv om vi egentlig ikke kom noe videre (vi fant i alle fall ut at det ikke var "min skyld" at ting ikke funker akkurat nå...)
• har sagt "nei" til en forespørsel
• har skrevet en liten side på et av bokprosjektene mine (jada, det er fler - akkurat dette tror jeg kanskje aldri blir noe mer av, men jeg skriver nå på det når jeg har noe på hjertet allikevel, da :P)

Alexandra og Andrea leker med borgen mens jeg finner ut av dagens outfit - instamoment fra @sunnivarose

Dagen er jo enda ikke over, men nå skal jeg straks avgårde og plukke opp Andrea og Alexandra i barnehagen, og jeg krysser fingrene for at også resten av dagen blir fin <3

Tirsdagens foredrag på MNKOM9000 (foredragsblogg)

God fredag, fine! Da var plutselig denne uken over og - skjønner ikke helt hvordan det gikk til, men det har jo skjedd en del ting, da - bla. holdt jeg foredrag om bloggen på MNKOM9000-kurset (PhD-kurset om vitenskapsformidling - utrolig stas å få lov til å være en del av det). Jeg har vært ganske sliten i det siste (personal stuff - skal ikke plage dere med det...) og tirsdagen var dessverre intet unntak; hodet mitt kjentes helt ut som om det var fylt av bomull, og foredraget var en skikkelig kraftanstrengelse (seriøst, hadde jeg dratt hjem og lagt meg etter det, klokken 14, hadde jeg sovnet momentant) - derfor glemte jeg dessverre å si noen ting som jeg gjerne ville ha frem :/ Heldigvis at jeg har blogg, og kan dele både slides og tanker her <3

min "formidlingsfilosofi" i kun én setning: å være meg selv (ikke mer enn 100% - det klarer de bare på TV - men kanskje 90%?); være "ekte"

jeg føler min bakgrunn i dans er relevant for hva bloggen etterhvert har blitt til; bloggen er på mange måter min personlige "scene" - et sted der jeg får kombinert lidenskapen jeg hadde for å opptre med den lidenskapen jeg har for faget mitt <3

det var etter Fukushima-ulykken at jeg virkelig innså informasjonsbehovet rundt kjernekraft og stråling; jeg opplevde at mange, selv her i Norge, faktisk var redde...

når jeg først hadde svart noen begynte flere og flere å stille spørsmål om fysikk og forskning, og jeg brukte mer og mer tid på å prøve å svare "alle" - det var da (etter et par øl) at en god kompis sa at jeg burde ha en blogg

jeg hadde ingen planer om å begynne å blogge, og mitt svar var (veldig sarkastisk) at da måtte det isåfall være en rosablogg.

i fire måneder jobbet underbevisstheten min med denne ideen, og 8. september 2011 ble bloggen født 

kanskje er det ikke en "ekte" rosablogg, men det er mange likheter - i det at jeg viser mitt liv som forsker; selv om jeg er opptatt av fag er jeg også opptatt av feks utseende, og jeg viser frem også denne siden av meg selv...jeg "menneskeliggjør" på denne måten meg selv om forsker - noe som gjør at jeg blir lyttet til :)

...og rosablogg om kjernefysikk og forskning og sånn - det blir jo mye i kategorien "bilder" og "hverdagsliv" (folk liker bilder, og de liker å følge med på "hverdagslivet"); og for en forsker så kan jo hverdagslivet feks bestå i reising - det glamorøse forskerlivet :P

nå har jeg jo fått en ganske grei mengde lesere (jada; lite hvis jeg sammenlikner med med Fotballfrue, men ganske ok hvis jeg tenker at det jo faktisk også er en vitenskapsblogg)

det er også gøy at de aller mest leste innleggene mine er faglige, og jeg har noen typer gjengangere - som er "enkle" å skrive, og som ofte blir godt likt: "Ti fakta" og "Oppskrift"

da jeg lanserte bloggen var jeg veldig redd; aller mest fordi jeg var nesten sikker på at "mine egne" - akademia - ikke ville like det jeg gjorde...men jeg laget bloggen allikevel, og har fått sååå mye positiv respons på den - noe som selvsagt er motiverende for meg (ja, jeg syns det er gøy å ha hatt oppslag i både "Kvinner og Klær", "mamma" og "Teknisk Ukeblad" ;) )

selv om jeg fort fikk mye positiv respons på bloggen følte jeg ikke at jeg hadde så mye annet å bidra med enn en litt ironisernde tone overfor akademia og/eller rosabloggere, men i slutten 2012 (etter å ha blogget i nesten halvannet år) fikk jeg en mail fra Knut Olav Åmås (som da var debattredaktør i Aftenposten) som lurte på om jeg kunne skrive kronikker i avisen - selv om jeg tenkte at "jeg kan jo ikke skrive", tenkte jeg også at "hvis han mener jeg kan skrive så må det jo være bra nok" - og plutselig hadde jeg en slags stemme i samfunnsdebatten :P

etter min andre kronikk - "Dødsatomer selger best", om media og strålingshysteri - fikk jeg den første (og en av få) negative tilbakemeldingen...men denne er såpass far out at det er ikke noe jeg tok eller tar veldig tungt :)

bloggen har også ført til "mer seriøse" ting: etter at jeg hadde skrevet to kronikker ble jeg kontaktet av flere forlag som lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive populærvitenskapelige bøker (noe jeg vil, og prøver å få til - har jo også fått stipend fra NFF for å skrive om kjernefysikkhistorie), jeg er på radio (feks "Abels Tårn" og "Tidenes morgen"), jeg er med i "Ludvigsen-utvalget" som skal se på hva som skal være innholdet i fremtidens skole, jeg har holdt foredrag på TEDx - og nå i november skal jeg holde et nytt TEDx-foredrag i Sveits.

generelt har bloggen gitt meg muligheter til å "delta" på en måte jeg aldri hadde sett for meg - i tillegg til at jeg har møtt masse mennesker jeg nok heller aldri hadde fått møtt...:)

så er det jo baksiden av medaljen: den "sinte akademikeren" (?) fins der ute - og den historien kan leses HER.

også dette har jeg valgt å skrive om, og jeg har dokumentert (spesielt på Instagram) hvordan dette påvirker meg, og hvor lei meg jeg blir: dette har vært både "terapeutisk", og det har igjen gitt meg muligheten til å vise at jeg faktisk er et menneske (med masse følelser) midt oppi alt...det var også viktig for meg å være åpen om anklagen, for at ingen skal kunne komme tilbake å si at jeg har forsøkt å skjule noe

i tillegg til bloggen har jeg Instagram, Twitter og Facebook-side (altså i tillegg til min egen private Facebook-profil), som jeg bruker litt forskjellig: Facebook-siden deler jeg absolutt alle blogg-innlegg, pluss andre linker som jeg syns passer inn, Instagram er jo aller mest "hverdagsliv", men her prøver jeg å poste bilder der hashtaggen #phdlife og #forskerliv passer (alle burde forøvrig bruke disse når man kan :D ), på Twitter pusher jeg kun de mer faglige innleggene

kort oppsummert så er bloggen i veldig stor grad "meg" - altså personlig og ekte (noen ganger deler jeg kanskje i overkant mye, men det er kun ett innlegg jeg noensinne har slettet...); dette tror jeg er med på å gjøre at jeg kan si ting som fort kunne blitt oppfattet som "kontroversielt" (av en del i alle fall) - men fordi man ikke bare kan avfeie meg som en forsker i hvit frakk som ikke forstår noe av den "virkelige verden" blir jeg lyttet til, for stil så skriver jeg ofte, det er en slags terapi å dele de dystrere sidene av livet, det er et sted jeg har en fullstendig liste over ting jeg har gjort - en slags CV, det er et sted jeg kan få ut frustrasjoner og formidle fag og forskerprosess, stilen er selvsagt viktig (jeg har valgt å ha en rosablogg - da må det jo også være en rosablogg ;) ) og da er feks bilder viktig, jeg prøver så godt jeg kan å skrive enkelt, kort og ofte med litt humor (dette mener jeg er bra uansett: man skal ikke gjøre ting mervanskelig enn det akkurat trenger å være).

sist men ikke minst så er det fantastisk SKRIVETRENING - og dette gjør meg til en bedre forsker; jo bedre jeg får frem mitt budskap til andre forskere, jo bedre tilbakemeldinger kan de gi meg, og sånn kan vi komme lenger <3

---------------------------------------------------------

Da er det faktisk helg, og for meg betyr det en tur hjem til godeste Lise nå i kveld; vi skal drikke musserende og ha Sex and the City-maraton (I need it ;) ), i morgen blir det trening og møte mamma (som antageligvis blir natten over *hygge*), og søndag blir skrivedag og ut og treffe Bjørn på kvelden :)

På madag skal jeg holde foredrag på Gardermoen på Gyldendal sin Ungdomsskole-konferanse, så et viktig mål for morgendagen er å gjøre ferdig presentasjonen min til denne. Ellers skal jeg forsøke å komme meg gjennom en alt for lang liste med forespørsler, og noen sider skal forfattes på både det ene og det andre ;)

Bamsesykehus (Medisinernes Humanitæraksjon - TIPS)

For en liten stund siden fikk jeg en veldig hyggelig mail fra Medisinernes Humanitæraksjon (MedHum), som lurte på om jeg kunne tipse et avarranegmentene de skal ha nå i løpet av aksjonsuken deres; nemlig BAMSESYKEHUS :D Alexandra er dessverre ikke hos meg denne helge, men hadde det vært min helg ville vi absolutt tatt turen ned!

Lørdag 13. September arrangerer Medisinstudentenes Humanitaeraksjon (MedHum) bamsesykehus på Youngstorget fra kl. 12:00 til kl. 16:00. Bamsesykehuset er en tradisjon under MedHums aksjonsuke, der barn kan ta med seg "syke" bamser til Youngstorget hvor dyktige bamseleger (medisinstudenter) vil behandle dem for ting som kosesjokk og sommerfugler i magen.

Sykehuset vil bestå av en psykiatrisk og en kirurgisk avdeling, samt helsestasjon og akuttmottak. Rundt sykehuset vil det være stand, kakesalg og bøssebærere (selve sykehuset er gratis), og alle innsamlede midler er selvfølgelig øremerket årets prosjekt. På denne måten ønsker vi å skape mer oppmerksomhet rundt årets MedHum-prosjekt, og gi barn gode holdninger til humanitaert arbeid.

Årets aksjon støtter Leger Uten Grensers prosjekt for å forbedre mødre- og barnehelsen i Bo-distriktet i Sierra Leone. Barnedødeligheten i landet er verdens høyeste; 1 av 5 barn dør før de fyller 5 år. I tillegg dør 1 av 8 kvinner som en direkte konsekvens av et svangerskap. Leger Uten Grensers arbeid har vist store resultater; mødredødeligheten i området har for eksempel sunket med hele 61 % sammenliknet med resten av landet.

Mer informasjon om aksjonen er å finne på medhum.no 

MedHum har et nasjonalt mål om å samle inn 2,5 millioner kroner til Leger Uten Grenser i løpet av aksjonen. 

Torsdagsanbefaling: Stråling og helse

Hei fine <3

Siden det er torsdag tenkte jeg å komme med en (torsdags)anbefaling igjen - nemlig boken "Stråling og Helse" av Thormod Henriksen (Thormod Henriksen (f. 1928) er professor i biofysikk ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med dosemetri og stråleeffekter på proteiner, DNA og hormoner. I de senere år har han arbeidet med ozon og UV-stråling.)

Denne boken hadde jeg i det første kurset på Univeristetet der jeg lærte noe om radioaktivitet og stråling, nemlig FYS1010 "Miljøfysikk" (som ble forelest av professor i biofysikk, Eli Hole, som for meg var en superinspirerende foreleser!). "Stråling og Helse" tar virkelig for seg hele grunnlaget for dette med radioaktivitet og stråledoser og hvordan dette påvirker oss - og sammenlikner risiko fra stråling med andre ting man blir utsatt for og sånn.

"Til alle tider har planter, dyr og mennesker vært utsatt for ioniserende stråling. Vi lever i et miljø med kosmisk stråling fra verdensrommet og med naturlig radioaktivitet i jord, luft og mat. I tillegg bruker vi stråling til en rekke samfunnsnyttige formål innen medisin, forskning og industri. Denne boka gir et innblikk i dette fagfeltet og belyser de miljø og helsemessige konsekvenser av stråling og radioaktiv forurensning."Stråling og Helse" er en populærvitenskapelig bok som er tilrettelagt for alle med interesse for natur og miljø. Boka kan brukes på flere trinn i skolen, av politikere og av miljøvernorganisasjoner."

Under er noen utklipp fra boken - såååå masse spennende, og det aller mest fantastsiske er at hele boken fins på nett HER :D

Happy birthday!

Gratulerer med dagen til bloggen som er hele tre år i dag :D

Jeg sitter i skrivende stund på forelesning i MNKOM9000 - Science Communication; for å få med meg de gode forelesningene (TIPS: det er fullt mulig å gå på forelesningene - de er åpne), og for å være forberedt til i morgen, når jeg skal forelese om vitenskapsformidling på rosa bakgrunn. På forelesningen skal jeg liksom fortelle historien om bloggen - hvordan det startet, og hva det har blitt til, og litt om hvordan bloggen som startet som "en ting" nå rett og slett har blitt mye mer meg; spesielt det siste året har jeg delt mye følelser, og vært personlig (jeg har vel rett og slett bare mye følelser, kanskje :P ).

Så jeg blar meg bakover og ser på hvordan ting egentlig har utviklet seg; hva som har skjedd når, og hva det har ført til <3

3 år
1095 dager
643 innlegg
420 574 klikk

Litt gøy at det aller mest leste innlegget - som har blitt lest nesten 8000 ganger, faktisk er faglig:

-----------------------------------------------------------------

Jeg vet jo ikke hvor lenge jeg kommer til å holde på - men hvis jeg fremdeles blogger om kjernefysikk og forskning og sånn på om to år må jeg jo ha en skikkelig fest; så tiden vil vise.

Sier uansett som jeg sa for tre år siden:

"å forstå litt naturvitenskap er et samfunnsansvar, og vi redder dessverre ikke verden ved å skru av lyset - selv om det gir oss litt bedre samvittighet"

Sognsvann, Rimsopp og Tsjernobyl

Altså, det er bare såååå sinnsyyykt mye rimsopp i skogen nå...! I dag var Alexandra, Joachim, Lise og jeg en tur ved Sognsvann for å se om vi fant noe sopp: Vi gikk typ ti minutter fra kiosken ved Sognsvann (siden vi var sammen med Alexandra, tenkte vi at det ble masete å gå for langt) - men regnet da ikke egentlig med å finne noe spiselig sopp. Vi tok feil. Vi fant. Så. Mye. (Hadde ikke vekt da vi kom hjem til Rose-slottet, men da Joachim veide den rensede soppen da han kom hjem var det 3.55 kg rimsopp, pluss 170 gram andre ting - noe ble også igjen her hos Alexandra og meg.) Vi plukket sikkert aktivt i kun en time...
Det var det også andre som gjorde, og jeg overhørte en som sa noe sånn som at "åååh, bare jeg kunne spise mye av dette, men man skal vel ikke spise mer enn et måltid i uken". Det er når jeg hører den typen utsagn at jeg blir trist :( Jeg skjønte jo hva hun antageligvis siktet til - radioaktivitet i sopp; så jeg sa til henne at jeg hadde hørt hva hun sa og at hun kunne spise soppen med god samvittighet :)

Sånt blir jeg bare så oppgitt og irritert av - altså, ikke at hun tror, og sier det hun gjør - men at hun har fått servert informasjon som gjør at hun er redd for å spise soppen hun finner i skogen :(

Saken er jo den at Norge ble "hardt rammet" av nedfallet etter Tsjernobylulykken for 28 år siden, og det regnet ned stoffer som feks cesium. Cesium-137 har en halveringstid på 30 år, så det betyr jo at nå er det ca halvparten så mye cesium-137 i norsk natur som det var i 1986. Så er det også sånn at cesium tas opp i sopp, og spesielt i noen sopparter - som feks rimsopp; så det blir mer cesium (radioaktivt eller ikke radioaktivt - det spiller ingen rolle) i rimsopp enn feks kantareller. På denne måten blir soppen (både rimsopp og kantarell og andre - men rimsoppen mer enn de fleste andre) radioaktiv. Eller, dvs, mer radioaktiv enn det den allerede er, da - for den er jo radioaktiv også uten å ha tatt opp radioaktivt cesium; sånn som vi feks er radioaktive uansett hva vi har fått i oss - det er jo rett og seltt helt naturlig ;)

Uansett: for det første så var det ikke Oslo som fikk noe særlig av det nedfallet i april 1986 (det regnet ned mest over Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark), og for det andre så er det allikevel snakk om SMÅ mengder. Med den kunnskapen jeg har ville det faktisk ikke en gang falle med inn å tenke på at jeg ikke skulle spise rimsopp (eller at jeg måtte passe meg, og spise små mengder av det) selv om den var plukket på i Nord-Trøndelag, eller hvor det nå regnet ned mest cesium.

Seriøst: gå ut i skogen, plukk sopp og spis så mye du vil <3<3<3

Gårsdagens

I går var det overlevering av delutredningen fra Ludvigsenutvalget om "Fremtidens Skole" til Kunnskapsministeren - og siden Alexandra-uken begynte i går, var det stort sett denne overleveringen dagen gikk med til. (Jeg har dessverre litt lite energi om dagen, så jeg klarer ikke pushe på for mye...håper og tror det snart vil bedre seg - men hvis noen syns jeg ikke ser 100% happy ut på heis-selfie-bildet under, på vei til ministeren, så er det nok helt rett.)

HER kan du lese hele utredningen, pluss følge med på arbeidet vårt som vi skriver om på utvalgsbloggen - der er det selvsagt også mulig å komme med kommentarer og innspill ;) Det er vi som sitter i utvalget som skriver bloggen, og neste uke (hvis jeg husker rett sånn i farten) er det min tur til å skrive igjen.

---------------------------------------------------------------

Da er det kvelden her i Rose-slottet (egenlig alt for sent mtp at klokken ringer allerede 05:30 i morgen tidlig). Måtte bare innom fordi jeg så gjerne ville vise dere at delutredningen er ute - for dem som interesserer seg i sånt; og når jeg først er innom så måååå jeg jo bare dele et lite snapshot fra balkongen min tidligere i kveld - eeelsker utsikten bare mer og mer <3

I cry in the shower...

...cause it feels like someone´s crying with me

-----------------------------------------------------------------------

September it is!

Ny uke, ny måned, ny årstid - NYE MULIGHETER!

Da er august, og siste rest av sommer (?) er over for denne gang, og høsten er her for fullt: Det betyr óg at jeg er ferdig med mine 7 måneder på fantastiske Realfagsbiblioteket <3<3<3 (will miss you guys!), og at jet er 100% tilbake nede på kontoret på Kjemisk Institutt som kjernefysiker igjen. Tilbake er også skjønneste Ann-Cecilie og søteste Gry, som begge er utrolig dyktige forskere, og har vært borte de siste tre månedene, på forskningsopphold andre steder i verden (Ann-Cecilie har vært på University of Michigan, og Gry ha vært på CERN - #forskerliv ;) ). Glad for å ha dem "hjemme" igjen!

-----------------------------------------------------------------

Her er noen av de "større" tingene som står i kalenderen min i september:

Dette virker ikke helt uoverkommelig - nesten så jeg lurer på om jeg har glemt noe, men (forhåpentligvis betyr det at jeg skal komme et godt jafs nærmere neste artikkel)...BRING IT ON ;)

------------------------------------------------------------

Jeg havnet forresten på Sundvolden i dag: det er nemlig sånn at alle de nye studentene har obligatorisk tur ut dit for å gjøre øvelser, høre foredrag og rett og slett bli kjent med hverandre. Det var ikke egentlig meningen at jeg skulle være med på det denne gangen, men så havnet jeg plutselig inni gjengen som sto og ventet utenfor Fysisk Institutt i dag tidlig, og da alle gikk inn på bussen sier arrangørene til meg "men bare bli med, da, Sunniva!" (muligens litt trigget av at jeg sto og sutret over at jeg ikke fikk være med :P) - så da gjorde jeg det; man må jo være litt impulsiv når man kan, eller hva? ;)
Opplegget virket kjempebra, og de nye studentene som får med seg denne knallstarten på studiene er virkelig heldige (det har kun vært sånn i to år). Fikk bla med meg personlighetstest (en sånn ganske enkel en), som kunne fortelle at jeg scorer lavt på kreativitet, og så å si identisk høyt på rasjonalitet og emosjonalitet - og det er jo det jeg pleier å si om meg selv: Jeg er ekstremt rasjonell og ekstremt emosjonell på samme tid - det kan være litt slitsomt til tider...

en ny dag gryr i lille Oslo

dagens outfit ble den blå sommerkjolen fra H&M, som bare er fantastisk deilig å ha på; og heldigvis kan den brukes også nå når det er høst, med strømpebukse og en cardigan :D

på bussen med nye (og noen gamle) fysikkstudenter (++)

resten av gjengen skulle være natten over på Sundvolden, men jeg måtte tilbake til byen for PT-time nå i kveld, og voice-lesing i morgen tidlig; så det ble en ginger latte på Joe and the Juice før treningen *nam*