Fertilitet...

Nei, jeg er ikke gravid (blir sliten nok av den 2-åringen jeg har - uten at det er negativt, altså, haha) ;) 

Ikke fler barn med det første, men det skader jo ikke å titte litt på gamle bilder fra da <3 Alexandra <3 var nyfødt. 
Hun var så utrolig tørr og sprukken i huden, stakkars, da hun var nyfødt - men det gikk heldigvis fort over, da :)

Klar for hjemreise:)
Det er ekstra morsomt å titte litt på de gamle bildene nå siden jeg nettop har blitt tante (igjen). I morgen skal vi dra å hilse på min nevø som nå er en hel uke gammel, og det gleder jeg meg til!

En av mine interesser er jo som kjent <3 thorium <3; og thorium er, *trommevirvel*, en fertil atomkjerne :D Det betyr at thorium ikke kan fisjonere direkte (vel altså, den kan strengt tatt det, men da vil det koste mer energi enn vi får ut og da blir det dårlig med kjedereaksjon) men kan, og må, gjøres om til et annet element som er fissilt. (Vi vet at fissile kjerner vil nesten alltid fisjonere når de treffes av et nøytron). Så det som skjer når man har thorium som brensel er at det først blir truffet av et nøytron som det absorberer, da går det fra å være thorium-232 til thorium-233, deretter blir thorium-233 omdannet til protaktinium-233 ved å sende ut beta-stråling - denne prosessen går ganske raskt. Protaktinium-233 er også en radioaktiv isotop som sender ut betastråling, men den har en halveringstid på nesten en måned, så i løpet av de neste månedene blir protaktinium-233 omdannet til uran-233. Og uran-233 en utmerket fissil kjerne!

Thorium må altså omdannes til uran før det er noe futt i det med tanke på energiproduksjon;) 

Det som er så utrolig bra med uran-233 er at den har veldig veldig stor sannsynlighet for å fisjonere når den treffes av et nøytron (i stedet for å absorbere nøytronet slik både uran-235 og plutonium-239 ofte gjør), og når den fisjonerer frigjøres i gjennomsnitt flere nøytroner enn når uran-235 eller plutonium-239 fisjonerer - og det er bra fordi det trengs ett nøytron bare for omdanne fertile thorium til fissile uran, pluss ett til å drive kjedereaksjonen. Dessuten vil det jo alltid være tap av nøytroner fordi de blir absorbert av fisjonprodukter eller av hydrogenet i vannet, eller konstruksjonmateriale, og det er selvsagt ikke noe kult, men sånn er det nå en gang.

Hovedpoenget med doktorgradsarbeidet mitt er faktisk å finne ut hvordan jeg kan klare (i min virtuelle verden :P ) å produsere mest mulig uran-233 fra thorium, på en sikker og økonomisk måte :D

Er veldig usikker på hvilket element som er mitt favorittelement, altså; er det thorium eller er det uran? Det føles litt som å velge mellom barna sine *fnis*...

Ha en strålende aften <3