@sunnivarose

Happy Friday, and bon week-end, everyone!

It´s been a while since my last Instagram blog post, and I thought that was a nice way to "end" this week (I´ll be at the lab tomorrow too, discussing with Jon and working on my thesis, so my week isn´t exactly over yet ;) ) - hope you enjoy some snaps from my everyday life:

 - instamoments @sunnivarose -

could finally tell you that I´ll be at "Big Bang" on NRK // playing with superconductors

at NRK, getting my make up done // <3 Alexandra <3

 

 in the elevator with liquid nitrogen (which is a real NO NO - I found out after posting this picture...) // happy, little girl

BEAUTIFUL, pink <3 sunset in Oslo (and guess who has the nicest view ;) ) // little sister and Magnus (her fantastic boyfriend) celebrating little sister´s 25th birthday

#jenterogteknologi - talking to all these great girls about science and stuff <3 // a cold, winter day

7th of March I´ll be giving a talk at Norske Fysikkstudenters Konferanse in Oslo // party at Alexandra´s

I´m really really happy now, btw, and it has to do with my job situation (as a PhD student) - will tell you all about it when I know all the details... Again: happy Friday, and happy week-end - we´ll soon leave the lab for a couple of beers at Le Gichet (love the Bière Blanche) :)

Happy neutron anniversary!

Today it´s 83 years since Chadwick´s paper in Nature: Possible Existence of a Neutron, where he predicted that there had to be a neutral particle (neutron <3<3<3) in the atomic nucleus, in addition to the proton.

"Up to the present, all the evidence is in favour of the neutron, while the quantum hypothesis can only be upheld if the conservation of energy and momentum be relinquished at some point."

He was right, of course, and in May the same year he had another paper in Nature - The Existence of a Neutron - and he got the nobel prize in physics in 1935 for the discovery of the neutron. 

You can read the entire thing (which is only one page) HERE :)

Coffee and (DARK!) chokolate

Good morning!

I forgot it takes forever to get from Charles de Gaulle airport, north of Paris, to the lab in Orsay, south of Paris... Normally I prefer to fly Norwegian to the Orly airport, which is just between the city and the lab, but this time Air France was the only company with reasonable flight times. Anyway, by the time I finally arrived at the lab, I was starving, and had to get something to eat. Then there was catching up to do, and suddenly it was 10:30 PM and I had to go to sleep because I had signed up for the morning/day shift today. I´ve been at the lab since 7 AM, and heavy doses of chocolate and coffee are needed ;)

(Didn´t have time to put on my make up this morning btw., so I look a little...hmmm...don´t really know...:P )

------------------------------------------------

So I told you yesterday that I was embarrassed, and that I would tell you about it - was planning on doing it last night, but now you know how come that didn´t happen. I will tell you now instead:

Last Friday I was on the radio, and one of the things I was talking about was the amount of radioactivity that was present at earth 3.5 billion years ago (when life started). So I was talking about the half-lives of thorium-232, uranium-238 and uranium-235. 

Thorium-232 has a half-life of 14 billion years, so the amount of thorium here on earth is more or less the same as it was 3.5 billion years ago. The half-life of uranium-238 is 4.5 billion years, so around half of what was here 3.5 years ago is gone.

So far, so good...

But then I talked about uranium-235, which has a half-life of "only" 700 million years. This means that 3.5 billion years is more or less the same as 5 half-lives of uranium-235. Then I did the mistake: I said that since 5 half-lives of this uranium isotope has gone by, there is one fifth of it left - in other words, 3.5 billion years ago there was 5 times as much uranium-235 on earth, as it is today.

WRONG! 5 half-lives doesn´t meen that there was five times more :/ *feeling stupid*

1 half-life of something means that after that time half of it is gone. Two half-lives means that 3 quarters is gone, three half-lives means 7/8 is gone, four half-lives means 15/16 is gone, and five half-lives means 31/32 is gone - 1/32 is left. 1/32 is around the same as 3%, and 3.5 billion years ago there was 32 times more uranium-235 on earth...!

My excuse is that I was really stressed the day before, and something did NOT feel right (e.g. I didn´t get the right percentage of uranium-235 to have fission and a chain reaction going on in nature - and now I know why :P ); but this was a "rookie mistake" - and I shouldn´t have done it :(

Hope you can forgive me <3 <3 <3

Tomorrow is an important nuclear anniversary - anyone that can guess what it is? I will tell you tomorrow :)

Testing outfits

Hi everyone! I´m at the airport right now - on my way to Paris (not really - I´m on my way to Orsay, which is outside of Paris :P) and the fission experiment. Excited, and will tell you more about it when I get there, and know more about it myself.

This morning started at NRK, where I tested outfits for Big Bang... We start on Monday (O. M. G.), and I must admit; the next days will be very hectic. It helps to be "stuck" at a lab, though - I will hopefully (very likely) have some time when I´m not baby sitting the experiment or working on the "bridge" chapter, to prepare for Monday.

See you later! I have a confession (hint: I´m embarrassed), and I will tell you about it tonight...

-----------------------------------

snaps from yesterday - getting ready for my lecture about SoMe at HiOA

Just LOVE the scarf - that I got as a gift from Sunniva (supervisor) after I finished my Master´s degree. Real, Russian, wool scarf <3

Breathe

New week, new possibilities, new plan.

But first; an important nuclear jubileum today. One of my favourite elements was discovered - or, chemically identified - on this day, 74 years ago :D Glenn T. Seaborg, Edwin McMillan, Joseph W. Kennedy, and Arthur Wahl bombarded uranium with deuterons and identified PLUTONIUM (element number 94).

Plutonium is of course known for being used in nuclear weapons and reactors, but it´s also used in artificial pacemakers for hearts, and to power units in space probes <3

---------------------------------------------------------

This week is about an exciting fission experiment at the lab in Orsay, outside of Paris, and what I call the "bridge chapter" in my thesis - I have to make a "bridge" between basic nuclear experiments and full core reactor simulations. This is what I see as the most challenging part of my thesis so far (and that´s probably the reson why I´ve been postponing to write for a very long time).
I think it´ll bee a good week, but the next 24 hours are critical ones (a little bit too much to do in too little time)...

Boiling and melting (On the radio)

So, Friday two weeks ago I was answering questions on the radio, in "Abels Tårn"; together with Bente Wahl (meteorologist) and Anna Kathinka Dalland Evans (astro physicist) - it was so much fun, and so cool that we were all girls and sort of representing all of the FAM - "physics, astronomy, and meteorology" program. 

The questions I answered was about reactors (what a great shock ;)):

When one talk about boiling and melting of reactors - does that really mean boiling and melting as we normally use those words?

The short answer here is simply YES :)

Boiling means boiling - as we know it. The boiling water reactors have water as a coolant, and with the pressure and temperatures in such a reactor, this water is boiling - which it is supposed to. In other reactors, like a pressurised water reactor (PWR), however, the water should not boil, and they are constructed in such a way that this doesn´t happen. If the water in a PWR is boiling, something is seriously wrong.

Melting means melting. The fuel in a reactor is solid, and it is supposed to stay that way, even though it is really hot inside the reactor (where the fuel is). If there is a severe accident, and the coolant (in most cases water) disappears, the fuel will be even hotter, and it may melt (at almost 3000 degrees celsius...)

So, when there´s talk about boiling, it´s about the coolant/water, and when there´s talk about melting, it´s about the fuel ;)

me dressed for cooking and boiling and melting and stuff <3

------------------------------------------------------

Today I´m going back to answer more questions - and I can tell you it will be something about nuclear physics and radiation and radioactivity...and if there´s time there may even be something about cold fusion.

It starts at 10 in Realfagsbiblioteket at Blindern, and there´s free coffee and waffles for the guest <3

Big Bang på NRK!

Da får jeg endelig lov til å fortelle det; om en drøy måned blir jeg å se på TV, på NRK-programmet "Big Bang med Linhave og Bergh" (relansering av programmet som gikk i 2010/2011 under navnet "Lyngbø og Hærlands Big Bang").

Helt kort fortalt så er Big Bang et populærvitenskapelig underholdningsprogram med et fast ekspertpanel (det er der jeg skal være med) og to programledere (Ingrid Gjessing Linhave og Kåre Magnus Bergh) som stiller de små spørsmålene om de store temaene de alltid har ønsket å få svar på.

Resten av panelet er det samme som for 4 år siden: Marlen Ferrer (historiker), Tian Sørhaug (sosialantropolog), Stig Johannesen (lege) og Dag Hessen (biolog).

Big Bang er selvsagt grunnen til at jeg tidligere denne uken trengte flytende nitrogen, og at jeg ble sminket hos NRK ;)

Det er mulig å være publikum på innspillingene av programmet - det er gratis, men begrensete plasser...bare klikk HER for å komme til riktig side :)

JEG GLEDER MEG! (Også er jeg veeeeldig spent, da...)

Just press "send"

It felt horrible, but I did it: I sent my extremely preliminary thesis outline to supervisor-Sunniva!

So now I just have to write the **** thing :P 

Well, first work a little bit more on the outline, discuss with Sunniva, then write, that is... :)

Maybe I´ll show you when I´ve worked a little bit more on it - if you want me to? Maybe you´ll even have some good comments for me <3<3<3

Beer and bowling

I didn´t manage to ”tick off” all of my to do´s yesterday, so I´ve started this day with the rest of my list. The worst is that I didn´t spend as much time as I had planned to, working on my thesis (outline) – I admit it; I think it´s hard… (it is, very slowly growing, though)

So, even though I was at my office ten minutes past nine, and spent 11 hours at the university, it still wasn´t enough (either I´m not good enough at planning, or I´m not good enough at focusing – or maybe it´s a mixture of both?). Anyway, at seven, I couldn´t work any longer, so I left the office and went bowling with Anders instead.

So much fun!

The last time I did it was like more than ten years ago, but bowling and drinking  a couple of beers was a very good idea, and something I will do again in not so long (at least before ten years again :P)

Anders is obviously better than I am (or, at least he´s better than "Sunniv") ;)

-----------------------------------------------------

Now I´m ready to get the rest of my list ticked off, and then spend the  rest of the day at the office (that ends at four today, since Alexandra week starts today) with  my theeeeeeesis.

Focus <3

10 grunner til å velge MatNat på UiO

Nå er det faktisk 12 år siden jeg bestemte meg for å søke på fysikk-studier (FAM) på MatNat på Universitet i Oslo (UiO). Et valg jeg ikke egentlig gjorde - på mange måter bare "ble det sånn". Det er allikevel en "tilfeldighet" jeg er utrolig glad for at skjedde; jeg er jo her fremdeles, og trives så utrolig godt <3

For min del var det altså fysikkstudiene som lokket mest, men MatNat (Det matematisk naturvitenskapelige fakultet) har jo selvsagt alle realfagene, som feks matematikk, kjemi, biologi, informatikk, med flere (se HER for full oversikt). Som sagt har jeg aldri angret for at jeg "endte opp" på Blindern/UiO, men for at det ikke bare skal være tilfeldigheter som avgjør om man begynner på det eller det studiet deler jeg her 10 (gode!) grunner til å velge realfagsstudier ved UiO:

1) Du får jobb og tjener godt

93 prosent av våre nyutdannede masterstudenter fikk jobb innen 6 måneder etter avsluttende eksamen. 60 prosent hadde jobb på hånda før de var ferdig med studiene. Andelen av våre kandidater som får jobb i næringslivet er økende. To av tre uteksaminerte studenter de siste to årene fikk jobb i næringslivet. Lønna er også god.

• Les mer i Kandidatundersøkelsen for UiO i 2014
• Les Teknisk Ukeblads sak om arbeidsmulighetene og lønna til nyutdannede UiO-realister

2) Arbeidsgiverne er veldig fornøyd med våre kandidater

96 prosent av arbeidsgiverne mener vår masterutdanning er svært relevant eller relevant for deres virksomhet. Det viser en undersøkelse blant arbeidsgiverne til våre uteksaminerte masterstudenter både i privat og offentlig sektor.

Arbeidsgiverne mener våre kandidater har svært gode kvalifikasjoner på spesielt fire områder:

• Fagkompetanse
• Evne til analytisk tenkning
• Evne til å tilegne seg ny kunnskap
• Evne til å arbeide selvstendig.

(Kilde: Arbeidsgiverundersøkelsen fra 2010)

3) Vi er ledende på bruk av databeregninger i utdanningen

Universitetet i Oslo (UiO) er det første universitet i verden hvor studentene får ta i bruk databeregninger allerede fra første semester – innen våre studier i realfag og teknologi. Andre universiteter venter med dette til en langt senere fase i studiene.

Med databeregninger fra første semester forstår studentene langt tidligere nytten av matematikk, fysikk og programmering. De ser direkte hva det kan brukes til. For eksempel kan våre studenter ta hensyn til luftmotstand når de beregner hvordan en pendel svinger. Dette er nærmest en umulig oppgave med papir og blyant. Studiet blir derfor mer levende og relevant fra første dag.

Det gjør også at våre studenter allerede tidlig i studieløpet kan jobbe kreativt, forske på realistiske problemstillinger blant annet i næringslivet.

• Se hvordan databeregninger revolusjonerer studiehverdagen for to av våre studenter, Trygve og Eli.

4) Et hav av jobbmuligheter

Prosjektingeniør, teknologileder, konsulent, programmerer, oljegeolog, ingeniør, apputvikler, finansanalytiker, kreftscreener, klimaforsker, medieanalytiker, utvikler av miljøvennlig maling, realfagslærer, toppsjef, stortingsrepresentant. Dette er bare et lite utvalg av yrkene til våre tidligere studenter.

Med utdanning fra UiOs studier innen realfag og teknologi kan du jobbe med nesten hva som helst – avhengig av dine interesser og hvilke fag du velger underveis.

• Se hva noen av våre tidligere studenter jobber med i dag.

5) Høy kvalitet på utdanningen

Kvalitetsarbeidet med våre studier betegnes som positivt og engasjementsskapende av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. I NOKUT-rapporten fra 2013 heter det også at kvalitetsarbeidet er forbilledlig med tanke på å stimulere ansatte til å fokusere på utdanningskvalitet. NOKUT har også inntrykk av at alle, fra studenter til ledelsen, er engasjerte, endringsvillige og har visjoner og planer om å styrke utdanningskvaliteten.

Vi får spesielt ros for dynamikken og endringsviljen som ligger i arbeidet med databeregninger (se punkt 3).Også ForVei får skryt. Dette er et prosjekt hvor formålet er å øke trivselen og mestring av studiehverdagen forøvrig (se punkt 10).

• Les mer om NOKUTs inntrykk av utdanningskvaliteten ved våre studier.

6) Vi har de beste forskerne

Våre forskere har alltid sprengt grenser, Her er noen banebrytende funn:

• Kjemiens grunnlov, massevirkningsloven
• Det objektorienterte operativsystemet Simula
• Funnet av torskens genom, arvemateriale

Våre forskere tar også godt for seg i EU. Dette er svært hard konkurranse såkalte ERC Grants, som deles ut av European Research Council (ERC) - hvor enkeltforskere får inntil 20 millioner kroner.

Per i dag har 14 av våre forskere et slikt ERC Grant. Det utgjør omtrent en tredjedel av alle ERC Grants tildelt norske forskere. 

Det gror også godt blant våre unge forskere. De to siste årene har de fått veldig godt gjennomslag hos Forskningsrådet.

• Feiret unge forskere i toppklasse
• Suksess hos Forskningsrådet

En av våre forskere gjorde det sentrale funnet som førte til av NTNU-forskerne May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen i fjor. Les om henne og portretter av noen av våre andre forskere. 

Som student får du nærkontakt flere av våre toppforskere - som forelesere og veiledere.

7) Vi samarbeider med næringslivet

• Andelen av våre kandidater som arbeider næringslivet er økende. I dag får rundt 2 av 3 av våre uteksaminerte kandidater jobb i næringslivet.
• Flere studenter som tar masteroppgaven hos oss gjør det i samarbeid med bedrifter.
• Vi har også eksempler på doktorgradsstudenter som jobber tett med næringslivet.
• Flere av studiene arrangerer ulike typer karrieredager og nettverkstreff hvor arbeidsgivere og studenter kan knytte kontakter.
• Ikke minst har bedriftskontakten Navet har vært en stor suksess, med anslagsvis 200 bedriftspresentasjoner i året. Institutt for informatikk arrangerer også årlig karrieredagen Dagen@ifi.no.
• I år arrangerer studentene også for første gang RealKarriere hvor formålet er at studenter innen realfag og teknologi skal "nettverke" med arbeidslivet.
• Vi vekselvirker med næringslivet via nettverk som Oslo MedTech, Oslo Cancer Cluster, Marelife og Oreec.
• Vi har også akkurat opprettet et Arbeidslivsråd, som skal gi oss råd om hvordan vi kan samhandle med næringslivet og arbeidslivet for øvrig.
• I tillegg har vi selvfølgelig en rekke forskningsprosjekter sammen med næringslivet. To eksempler er: 
  • informatikkforskere som løser dataalderens tøffeste utfordring 
  • innovatører innen naturgass

8) Tung satsing på innovasjon

Drømmer du om din egen bedrift, har du mange muligheter for å komme i gang hos oss. Et stort antall bedrifter har sett dagens lys som følge av ideer hos studenter og forskere. 

• Det gjelder blant annet gjødselteknologien som ble utviklet ved UiO som la grunnlaget for oppstarten av Norsk Hydro.
• Et ferskere eksempel er kreftmedisinselskapet Algeta, som nylig ble solgt til Bayer for 17.5 milliarder kroner. Det startet som en ide hos tidligere kjemistudent Roy Larsen.

Vi har også steder hvor studentene våre kan leke og teste ut ideer. Det gjelder blant annet studentlaboratoriet Åpen Sone. Dette er et rom fult av spennende elektronikk hvor du kan bygge egne duppeditter, teste ut innovative ideer eller leke med ny teknologi.

Vil du ta skrittet ut og satse på å skape din egen arbeidsplass er det muligheter for det hos vår samarbeidspartner StartupLab i Forskningsparken

Flere av våre forskere er også drevne innovatører, for eksempel gjelder det Inger Sandlie. Hun jakter alltid på WOW-effekten sammen med studentene sine.

UiOs innovasjonsenhet Inven2 er best i Norden på kommersialisering av forskningsideer. Inven2 tilbyr også starthjelp til de beste gründerideene blant studentene.

• Les om flere gode innovasjonshistorier.

9) Vi er Norges beste universitet

UiO er høyest rangert av de norske universitetene i de mest prestisjetunge internasjonale rangeringene:

• Shanghai ranking (Academic Rankings): UiO er nummer 69 av mer enn 1200 universiteter 
• QS Top Universities: UiO er nummer 101 av over 700 universiteter 
• Times Higher Education 2014-2015: UiO nummer 186 av 400 universiteter

10) Våre studenter er fornøyde med studiene og trives

• De fleste UiO-studier i realfag får 4,1-4,7 poeng av 5 mulige på Studiebarometeret fra evalueringsorganet Nokut.
• Det er et vell av studentforeninger hos oss, du kan engasjere deg i sport, kultur, politikk og mye mer.Les mer om livet rundt studiene.
• Vi jobber mye med å øke trivselen blant studentene gjennom prosjektet ForVei. ForVei står for forberedende veiledning for studenter ved fakultetets studieprogrammer.
  • ForVeis hovedmål er fornøyde studenter som trives og mestrer studiesituasjonen.Blant annet blir alle våre studenter tatt med på seminar med overnatting, med faglig og sosialt innhold. Det har økt trivselen. 2 av 3 studenter sier at ForVei-seminaret har hatt mye eller svært mye å si for det sosiale livet deres på universitetet.

Nå skal jeg løpe av gårde og se på Øysten Foss som har skolebesøk på kjemi - han har lovet at han skal lage flytende oksygen (kaldtkaldtkaldt oksygen), og at han skal lage heftig brann med det...gleder meg - og kanskje blir jeg inspirert! :D

Happy outline....eeehm - Monday!

It was actually good for me to have a plan last week, so I´ll continue to share my PhD plan/goal(s) of the week:

I worked more than 50 hours last week, but I didn´t get all the way to where I wanted, which was to make an outline for my thesis. Of course I do have an outline now, but it´s far from finished, and nothing I can show anyone yet - so my main goal this week is to finish and discuss it with supervisor-Sunniva (I will show her what I got, no matter how I feel about it on Wednesday, like my plan says ;) ).

I also need to prepare the trip for Paris (experiment) next week, but the main goal is (I´m repeating, I know): OUTLINE OUTLINE OUTLINE - THESIS OUTLINE! (Yes, i think it´s difficult, and I don´t know where to start - so I change my mind all the time, and, yes, I feel insecure and stupid, and I actually started crying just before I was going to bed on Friday - had been drinking, though - but I felt like "this is something I just can´t do" :P)

Anyway; I feel much better now (I can do it!), and I just want to wish all of you a great start a new week!

PS: I want it to be hard too, because when you (I?!?) manage to do something really difficult, it´s so much more worth it  - so let´s just do this <3

Inspired

I made this. It doesn´t look like much, but I´m inspired, and I will get there...:)

Have a great weekend everyone, I will probably spend a couple of hours working on my outline tomorrow (my thesis is my valentine - or something.)

Parisian

Long day.

Much work.

Attended seminar about Island of stability, worked on thesis outline (I get a little bit dizzy by this - so - much - work), meeting, answering e-mails, another meeting, thinking, writing...

Tried do fix trip to Paris for an exciting experiment, but there are challenges with the dates and Alexandra and everything - hope to make it, though!

Om publisering (#pengerogpoeng)

So, I understand that it might seem a little messy with me changing between Norwegian and English all the time (or at least from time to time)… However, I´ve realized that a blog is sort of a living thing, and it changes and develops over time; my blog being no exception ;)

For quite some time I have been wondering about whether I should write in Norwegian, or if I should change completely into English. For a while I made a small translation at the end of each blog post (a very short while ;)), but that took too much time to do. Then I wrote everything in Norwegian again for some time, and then I started to write the more ”sciency” posts in English, but kept the personal ”talking posts” in Norwegian.  Sort of automatically this just changed into more and more posts being written in English – suddenly also the personal stuff, and suddenly my blog ”om kjernefysikk og forskning og sånn” has changed into a pink, girly blog, written in English, ”about nuclear physics and research and stuff”. I feel it´s working, and I´m just starting to get comfortable about writing in English, and I think I manage to keep the style of me/the blog also in another language…*fingers crossed*

But! There is a but…I wrote a blog post in Norwegian a little while ago – not because I forgot to write in English, or because I was tired of not writing in Norwegian, but because it was as a reply to a Norwegian high school student, and I felt it was right to do that one in Norwegian (that was also the case with the blog post early in December, and the one last week).  So in certain special cases I will still write blog posts in Norwegian – sorry for those of you who don´t understand it, but you´ll just have to Google translate those few exceptions (or just ignore them completely) - and actually is all this text sort of an explanation to why the rest of this post is in Norwegian; because I want to share the talk I gave at the mini conference about publishing that took place at the University a couple of weeks ago; ”Penger og Poeng –har vi råd til å publisere?” :

“Må jeg ta hensyn til dét og?”

Har vi råd til å publisere?

For ikke så lenge siden ville jeg syns det var et fryktelig merkelig spørsmål å stille. For et universitet i Norge syns jeg fremdeles kanskje det er et ganske merkelig spørsmål, men ikke like rart som for et par år siden…

Jeg er stipendiat, Fysisk Institutt, MatNat. Jeg har hele utdannelsen min herfra; i samme forskningsgruppe, med samme veileder på master og doktorgrad. Jeg visste altså hvordan en doktorgrad her fungerte (trodde jeg i alle fall):

Jeg gjør eksperimenter, får resultater, skriver artikkel, publiserer, gjentar prosessen noen ganger, samler sammen artiklene, skriver en innledning à profitt! Eller PhD, som det også kalles.

Det jeg vet er at hvis jeg ikke får publisert så har jeg et stort problem… Dét er min bekymring!

-------------------------------------

Jeg er fremdeles forholdsvis fersk i dette gamet.

For meg er det fortsatt mye rundt akademia generelt, og publisering spesielt som rett og slett er litt overveldende.

Som stipendiat går jeg rundt med følelsen “tenk om det jeg holder på med nå ikke gir publiseringsverdige resultater – hva skjer med meg da, er jeg en fullstendig fiasko?!?”

For jeg trenger å publisere. Punktum. Jeg har faktisk aldri før tenkt tanken at vi ikke skulle ha råd til å publisere i akkurat det tidsskriftet vi ønsker – bekymringen går kun på om de vil ha artikkelen vår, eller ikke.

Konferansen spør:

Hvilke vitenskapelige, praktiske, politiske og økonomiske vurderinger gjør du når din forskning skal publiseres?

Skal jeg være helt ærlig?

(…)

Først tenkte jeg faktisk at svaret  på disse spørsmålene var INGEN.

Men, ok:

Vitenskapelige vurderinger?

Ååååå, som jeg håper at dette uranet skal vise meg ting vi ikke vet og som noen (helst fler) der ute syns er verdig publisering!

Politiske?

…

Økonomiske?

Jeg tenker ikke over penger.

Om svaret kanskje ikke er “ingen”, så er det “veldig få” – jeg vil jo “bare” publisere – jeg vil ikke være en fiasko!

Da jeg skulle publisere min første artikkel som jeg var hovedforfatter og corresponding author kom min store overraskelse:

Koster det virkelig penger å publisere? Og så mye? Tenkte jo i alle fall at da må det vel være godt betalt å være reviewer…

Men om det kostet for mye – det var det aldri snakk om! Og det er jeg fremdeles ikke kjent med at er en problemstilling i mitt miljø.

----------------------------

Så de fleste av spørsmålene som denne konferansen stiller, er helt fjerne for meg.

Min naivitet tyder på en av to (evt begge): jeg har blitt skjermet av veileder og forskninggruppe fra å måtte tenke på disse tingene, og/eller jeg er eksepsjonelt sløv.

Som stipendiat er man (mer)prisgitt veileder/forskningsgruppe/miljø sitt forhold til de spørsmålene som stilles her, på godt og vondt: Man kan rett og slett "skjermes" fra vurderingene – som på en positiv side gir deg lov til å kun tenke på det faglige, men på den negative siden så gjør jo det at man får et mindre bevisst forhold til hvor og hvordan man velger å publisere sine resultater – da man bare går i et allerede godt oppløypet spor.

Jeg har nok blitt skjermet for den økonomiske problemstillingen. Det har aldri vært noe spørsmål om vi skulle vurdere å publisere et annet sted pga penger. Vi publiserer der vi alltid har gjort det – ”sånn ar det alltid vært og sånn må/kommer det alltid til å være”.

På den ene siden er det en god ting å slippe å bekymre seg for hva det koster å publisere. Slippe å tenke på noe annet enn ”pliiiiis si at jeg finner noe skikkelig spennende her i disse mikrogrammene uran som  forteller oss noe helt nytt om atomkjernen – som jeg får publisert og som fører meg ett steg nærmere graden”.

På den annen siden…hvis man holder på at stipendiatene skal skjermes: Hvordan skal det bli slik at man får en skikkelig bevisshet rundt dette da? Kanskje det er viktig at det blir mer fokus på dette også for stipendiatene?

Og som stipendiat; vet man i det hele tatt at det er en publiseringspolitikk på UiO? Jeg visste det ikke...

-------------------------------

Min første tanke da jeg begynte å jobbe med denne konferansen, og de spørsmålene den tar opp, var et forholdsvis oppgitt ”ååå, herreguuud, skal jeg måtte tenkte på dét og?!?”

For det er jo egentlig ”nok” med doktorgraden som det er. Men samtidig har jeg innsett at hvis vi skjermes for disse vurderingene blir vi også i mye større grad formet i den malen som ”alltid har vært sånn”, og få endringer kommer til å skje - det kommer i alle fall til å ta lang tid.

Skal vi endre på holdninger, skal vi tenke nytt, så er det kanskje med oss – stipendiatene og post docene man har størst mulighet til å få det til.

Så, ja; la oss bekymre oss for dét og! Skjerm oss ikke.

Når anledningen passer seg sånn kommer jeg nok fremdeles til å ha noen innlegg på norsk, altså - selv om hovedspråket her på bloggen ser ut til å bevege seg mot å være engelsk... Penger og Poeng-konferansen var jo om norske forhold, på norsk, og siden innlegget jeg holdt var på norsk syns jeg det var mest naturlig å skrive dette innlegget på morsmålet ;)

Det var faktisk en veldig interessant konferanse å få være en del av, selv om jeg var både nervøs og skeptisk til om jeg - som forholdsvis fersk i dette spillet - hadde noe å bidra med.

Da er det jo hyggelig å bli nevnt i rektor, Ole Petter Ottersen, sitt eget blogginnlegg om saken; innlegget hans kan lese HER, og det er altså sluttavsnittet jeg får lov å figurere i:

Å publisere er å offentliggjøre. Som forskere lever vi av å publisere. Men det samme gjør forlagene. De lever også av vitenskapelig publisering. Og mange av dem lever godt – veldig godt. Vitenskapelig publisering er en industri som i årlig omsetning overgår musikkindustrien. Dette fortalte Jørn Hurum i dag, under et møte med tittelen Penger og poeng. Dette var et møte som omhandlet alle dilemmaene i dagens publiseringsverden. Møtet ble holdt i Realfagsbiblioteket. Og det var fulltegnet.