Når den utenlandske postdocen skjeller deg ut foran resten av forskningsgruppen, og belærer deg om hva det vil si å være del av en forskningsgruppe (man må BIDRA...). Når du har jobbet døgnet rundt for å få til alt du skal, og vært alene med et lite barn i flere dager. Når du bare må bite tennene sammen, selv om du er så sliten og lei at du egentlig bare vil gråte og/eller banne høyt - men hvis du gjør det vil folk kanskje tro det har klikket for deg.
Ja, den (ikke-rosa) følelsen... (og når du går rundt og sier/skriver "Beklager" hele tiden, forøvrig beklager jeg at det er dårlig med oppdateringer på bloggen om dagen).
I morgen blir det først opptreden på Abels Tårn, også blir det rett ned på Fagerborg VGS for å holde foredrag om kjernefysikk og sånn for ballettelevene der - det gleder jeg meg til! I tillegg skal jeg være med å feire (doktorgrads)disputas på kvelden - det gleder jeg meg enda mer til, og forhåpentligvis blir jeg kvitt #denfølelsen :)
Huff! Klem!
SvarSlett