søndag 11. mars 2012

Ett år siden Japan-ulykken

Hei alle <3
Nå er jeg nettop ferdig med foredraget mitt for NFK-studentene, og siden det er den 11. mars i dag kan jeg ikke la være å skrive litt om det forferdelige som skjedde i Japan for nøyaktig ett år siden.

Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et av de kraftigste jordskjelvene noensinne registrert, med 9.0 på Richters skala - det betyr at det var hele 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordkjslevet! 41 minutter etter jordskjelvet ble østkysten av Japan truffet av en enorm tsunami på hele 14 meter - "tusenårsbølgen".
Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien drepte mer enn 19 000 mennesker.

Da jordskjelvet ble registrert av Fukushimakraftverket, på Japans østkyst, reagerte det som det skal i slike situasjoner; kontrollstavene ble skutt inn i reaktorene og kjedereaksjonene stoppet. Jeg har sett dette omtalt som A flawless automatic shutdown. 


Når det nesten 40 år gamle kjernekraftverket var skrudd av som dette produserte det heller ikke lenger strøm til å drive kjølepumpene, så dieselagregatene - som det hadde for nettop denne typen situasjoner (skjer hver gang det er et jordskjelv) - satte inn og drev kjølesystemene. Dessverre hadde man ikke forutsett at det kunne komme en så stor tsunami, så da den traff kraftverket tok den med seg både dieselagregater og backup-batterier, og da var det ikke lenger noen kjøling av reaktoren - som altså fortsatt produserte mye varme, fra fisjonsproduktene i brenselet.
Når så temperaturen i reaktoren blir høy nok vil brenselsinnkapslingen, laget av sirkonium, reagere med kjølevannet slik at man får dannet hydrogengass. Hydrogengass kalles populært "knallgass"; det er altså en meget eksplosiv gass. Denne måtte slippes ut av reaktoren, siden det ikke er bra hvis det blir for høyt trykk inne i denne, og da den kom ut i reaktorbygningen eksploderte den.


Det man ser eksplodere er altså fabrikkbygningen som ligger utenfor reaktoren, og ikke selve reaktoren - så selv om det på ingen måte er bra med en slik eksplosjon, så ser det nok allikevel mye mer dramatisk ut enn det det faktisk er.
Temperaturen i reaktoren ble så høy at brenselet faktisk smeltet, og det ble utslipp av fisjonsprodukter fra kraftverket - ikke bra, men hvor ille, egentlig? Myndighetene gjorde veldig veldig mye riktig etter ulykken; de evakuerte 100 000 mennesker i nærheten av Fukushimakraftverket, og de delte ut jod-tabletter for å beskytte mot radioaktivt jod. Den generelle befolkningen skal ikke få mer enn 1 milliSievert ekstra stråledose per år som følge av denne ulykken: dette betyr at den japanske befolkningen totalt kommer på en årsdose som er lavere enn den en gjennomnsnittlig nordmann får per år (det naturlige strålenivået i Norge er generelt høyere enn det er i Japan). 

4 mennesker mistet livet i Fukushima-ulykken: 1 person fikk hjertestans under jordskjelvet, 1 person ble tatt av bølgen, og 2 personer døde i ulykker ifb opprydning (1 i en eksplodjon og 1 ble klemt i hjel av en kran eller noe...). Det er lite trolig at man vil får strålingsrelaterte dødsfall etter Fukushima-ulykken i den generelle befolkningen - og dette er altså resulatetet av den nest værste kjernekraftulykken noensinne.


I dødsfall per TWh produsert strøm er det fortsatt ingenting som sikrere enn kjernekraft.

5 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Først, takk for flott blogg! Så til ett tips: Det gikk en veldig interessant dokumentar på SVT2 for en uke siden, "Vetenskapens värld" (http://svtplay.se/t/102814/vetenskapens_varld). Der antar man at en kanskje kunne forhindret nedsmeltingen om de de japanske operatørene hadde visst at de måtte manuelt åpne ventilen til hjelpekondensatoren. Rart at japanerne misset dette, de som vanligvis er så presise. Vel, etterpåklokskapens lys og alt det der...

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig kommentar, og for godt tips!
      Kjenner ikke til det du nevner, emn jeg skal definitivt sjekke ut dokumentaren din, og mer om det med manuell åpning av hjelpekondensator.
      Men som du sier: etterklokskapens lys - ikke bare bare når de sto mist oppi det; uten strøm, i stummende mørke, og ikke engang kunne lese av de viktigste instrumentene...

      Slett
  3. Interessant statistikk på slutten der. Men det som gjør meg mest bekymra for kjernekraft er halveringstida på avfallet. Så du dokumentaren Into Eternity / Til Evig Tid? Den handlet om hvordan de i Finland lagrer avfallet i et fjell.
    100 000 år er fryktelig lang tid, har vi rett til å satse på strøm som kan gjøre stor skade så lang tid framover?

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig mye av det som i dag regnes som avfall (av de fleste land i verden) er egentlig en dyrebar ressurs, og vil kunne brukes som brensel i "Generasjon 4"-kraftverkene. Kjernekraftvafall kan altså gjenbrukes :)
      Når man får såkalte breeder-reaktorer er utfordringen med avfall så å si 100% løst...

      -S

      Slett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...