Oppskrift

Denne ukens mandagsoppskrift, sent på en tirsdag, er på "katastrofe" (en slags i allle fall) - aka. and then I went to Paris again.

Du trenger:

• litt dårlig dømmekraft
• venn(er) du ikke har sett skikkelig på lang tid
• sol og sommer
• flight tidlig dagen etter

I kø på vei inn på Blå, hvor vi plutselig fikk utekonsert. Selv om vi sto i den køen i nesten halvannen time, hjalp det veldig med kos og gøy musikk :)

Du gjør:

Møt vennen(e) ute i solen, bestill et glass vin eller en øl.

Drikk opp vinen/ølen og bestill en til.

Gjenta.

Dra på konsert på Blå.

Bestill en øl, og drikk opp denne.

Gjenta.

Hele tiden mens dette skjer er det selvsagt helt lyst og deilig temperatur, og du har naturligvis masse å snakke om; siden det er altfor altfor lenge siden dere var ute sammen. Plutselig nærmer klokken seg to på natten, og du har nådd enden av din dårlige dømmekraft og tar en taxi hjem og hiver deg i seng - for så å stå opp to timer senere fordi du skal avgårde til flyplassen :P

På flyet døser du av i to timer (skikkelig kvalitetssøvn, mao.), så går ferden inn til Paris (eller annet sted du skal på jobb) hvor du finner hotellet og får sjekket inn. For at "katastrofen" skal bli total drar du rett fra hotellet (hvor du altså bare dropper baggasjen) og på jobb/til labben. Bli så på labben til sånn ca klokken 19 - eller til øynene dine er helt røde, du holder på å sovne stående og du ikke kan se ting helt klart lenger.

Farlig kombinasjon den ingredienslisten, altså, men det var en veldig veldig gøy søndagssommerkveld, og kjempeverdt det, sammen med beste Ingrid - som jeg altså ikke har vært ute med på, hva da, et år?! (Hun har nettopp fått sitt andre barn, så det er en god forklaring på hvorfor vi ikke har vært ute på så lenge, altså) - men håper veldig at det ikke blir så veldig lang tid til neste gang...ingen av oss som skal ha barn igjen med det første, i alle  fall, så da er i alle fall ikke dét en begrensende faktor ;)

Jeg kom meg i alle fall til Paris, og videre ut på labben og til veileder Jon. Det tok ham sånn ca 30 minutter før han måtte uttrykke at han var bekymret for meg - og ikke av typen jeg er bekymret for hvordan det går med deg type personlig, men altså arbeidsmessig med doktorgraden. Woho, bare elsker virkelig følelsen av å være en liten drittunge <3<3<3

Da jeg kom tilbake til hotellet gikk jeg for aller første gang på type fransk fortauscafé alene - har bare syntes det har vært forferdelig skummelt (Sunniva går litt utenfor komfortsonen sin) :P Men nå presset jeg meg til å gjøre det, for alternativet var å sitte alene inne på det litt dystre hotellrommet, og det bare funket ikke, liksom. Dermed ble det café crème og nedskriving av SUNNIVAS MÅL (jepp, fra "drikke en liter vann per dag" til "få doktorgrad" og "kjøpe egen leilighet"), innhandling av noen småting som feks vann, og deretter var det i seng - for å være klar for 13-timersdag i dag (som jeg akkurat har kommet meg hjem fra i skrivende stund) ...