Jubileum: første amerikanske, sivile kjernekraftverk

I dag er det faktisk nøyaktig 57 år siden den offisielle åpningen av det aller første kjernekraftverket som produserte elektrisitet for sivil bruk USA <3<3<3

SM-1-reaktoren ble bygget i Virginia i USA, og den gikk kritisk - altså at den startet å produsere varme/strøm på helt vanlig måte - den 8. april 1957, mens den offisielle åpningen av reaktoren var den 29. april 1957. Navnet står for "Stationary, Medium-size reactor, prototype #1" (i dag ville den vel heller vært "mini", og ikke "medium" ;) )

SM-1 var en liten (selve reaktorkjernen var på størrelse med en oppvaskmaskin :P ) trykkvannsreaktor (PWR), som hadde en effekt på 2 MW (produsert elektrisitet) - altså en åttehundredel av en moderne trykkvansreaktor som feks EPR (som har en effekt på 1600 MW). Reaktoren kjørte i 16 år, og på den tiden brukte den totalt 72.1 kg uran-235; brenselet i reaktoren var skikkelig høyanriket - 93% uran-235, så de 72.1 kg var omtrent alt brenselet som var i reaktoren. På dette brenselet produserte SM-1 da 32 MegaWattår - eller, mao, 280 320 000 kWh (til sammenlikning bruker en norsk familie sånn ca 24 000 kWh på et år). Fascinerende, ikke sant?

Syns det er så kult å lese om hvordan de kunne gjøre en del ting før i tiden - feks det at de kunne kjøre den med så høyanriket brensel; for det er jo kjempelurt sånn fra et rent fysikk-ståsted, men det er jo på ingen måte lov i dag, fordi dette er definert som bombemateriale, og ikke til sivil bruk (grensen for sivil anrikning går på 20%). Også spennende å se at de faktisk bygget reaktoren på bare 18 måneder - i dag bruker man litt lenger tid...:P

posering med rosa kopp foran blogg på kontoret i dag ;)

Ellers var det, som jeg nevnte i går, "Tenketorsdag - på en tirsdag" i dag; der jeg holdt foredrag, hørte på superentusiastiske og flinke Roger Antonsen sitt foredrag, og diskuterte rundt dette med formidling av fag og stil og hvorfor man gjør som man gjør og sånn - fortalte bla hvor utrolig nervøs jeg var da jeg "lanserte" bloggen aller første gang - jeg var helt sikker på at ca alle kom til å synes at jeg var en idiot (er det et slags bevis for at jeg da er idiot - siden jeg allikevel laget bloggen??? :P).

Følte ikke jeg kunne be noen om å passe Alexandra i dag, da, siden hun skal være flere dager hos både lillesøster Carina, og hos mamma, mens jeg er i Japan, så da tok jeg henne like godt med meg - og det gikk faktisk superbra. Alexandra har dermed vært på sin aller første forelesning på Blindern i dag <3