Kjære fine søte cupcakes <3
Her er årets aller første 10 fakta, kanskje jeg burde prøve å ha i alle fall én "10 fakta" i måneden i 2013...hmmm. Uansett, i dag er det 10 fakta om utarmet uran :D
- Utarmet uran heter depleted uranium på engelsk, som forkortes DU, på samme måte som HEU er høyanriket uran/highly enriched uranium, og LEU er lavanriket uran/low enriched uranium
- Utarmet uran er det som blir igjen etter at man har anriket naturlig uran; altså nesten helt rent uran-238 (i alle fall mer enn naturlig uran, hvor det er 99.2% uran-238)
- Naturlig uran er jo ikke spesielt radioaktivt, men utarmet uran er enda mindre radioaktivt. Hovedsakelig sender det ut alfastråling
- Uran-238 er bittelitt radioaktivt, og dermed er også DU bittelitt radioaktivt (selvsagt også pga uran-235 og uran-234 som fins i forsvinnende små mengder i det utarmede uranet) :D
- DU er veldig tungt, det er tross alt uran. Tettheten er faktisk 1.7 ganger større enn bly :O
- Det kan brukes som ammunisjon, og går visst gjennom det meste...
- Hvis man vil skjerme mot stråling er utarmet uran et utmerket materiale; det er faktisk fem ganger mer effektivt et bly :D
- DU er ikke klassifisert som radiologisk helseskadelig (altså, strålingen skal ikke være helseskadelig, men det er definitivt helseskadelig å bli truffet av ammunisjon laget av DU...), eller det er potensielt giftig i veldig store mengder, men disse mengdene er langt over hva som faktisk er mulig å puste inn (det er vel mulig å spise nok av det til at det kan være skadelig, men dette kan man liksom kontrollere selv, og man må jo være mindre begavet dersom man gjorde det, liksom)
- Jeg stiller meg ganske tvilende til at DU kan gi hjernekreft. Og forresten, NRK, det heter ioniserende stråling eller radioaktivitet, ikke radioaktivt stråling...!
- Forøvrig er ikke uran helt bra å spise eller puste inn fordi det er "kjemisk giftig", sånn ca på samme måte som bly, men dette har ingenting å gjøre med at det er radioaktivt, altså
 |
| Det fine uran-atomet som mamma tegnet på bursdagskronen min <3 |
Hvilke kjemiske egenskaper har DU? Kan det bli "sittende fast" i kroppen, eller blir det raskt skylt ut igjen? Også, hva er "lite kjemisk giftig" basert på? Og til sist: Hvor ren (for andre isotoper, uran og annet rask) er egentlig DU for amunisjon?
SvarSlettKan jo hende at det er de kjemiske egenskapene (og ikke de radiologiske) som kan gi hjernekreft?
SvarSlettDet kan selvsagt hende, og jeg ser nå at det ikke kommer klart frem at jeg mente at jeg stiller meg tvilende til at det er strålingen som skulle gi hjernekreft.
SlettMen jeg ser ikke helt hvordan soldatene skulle få uranet i seg...
Soldatene i området spiste importert mat og drakk importert vann fra blant annet Tyskland. Det må ha vært luftbårne partikler som de kan ha blitt eksponnert for gjennom innånding av røyk fra penetrasjonen eller kanskje hudkontakt.
SlettDet er altså giftigheten og ikke strålingen som medisinsk antas å kunne være årsaken dersom det er uran som medfører kreften. Men populært sett vil jo mediene og "folk flest" heller tro det er på grunn av strålingen. Fakta gidder vi ikke sjekke.
SvarSlettFor min egen del, med tjeneste fra Bosnia blant annet, tror jeg heller sykdommene kan komme av all den forurensningen som ble frigjort da industri ble bombet, giftig røyk fra branner og kullfyring,
APFSDS-T, den panserbrytende ammunisjonen som inneholder et underdimmensjonert spydformet prosjektil av uran eller wolfram, holder så høy utgangshastighet og har så høy masse på et lite kontaktpunkt, at energiutviklingen omdanner panserstål til plasma slik at prosjektilet kan passere som om det gikk gjennom vann. Panserstålet
SvarSlettfragmenterer men prosjektilet vil ofte passere uten transformasjon.
SvarSlettDette er et utdrag av en artikkel jeg skrev i 2003, det synes like aktuelt nå:
SvarSlettSom våpen er DU meget effektivt. Det trenger gjennom 9-10 cm panserstål og selve stoffet eksploderer ved anslag med ekstrem temperatur, mellom 5000 – 10.000° C. Når det antennes og brenner til røyk og aske blir det dannet store mengder partikler av uranoksyder som er like små som asbestfibre, i my-klassen. Dette blir svevestøv til tross for den høye egenvekta. Når utarma uran brenner på denne måten vil minst 10-30%, maksimum 70%, bli omdanna til slikt fin-støv. Det er alminnelig kjent at så små partikler er vanskelig å skille ut av kroppen hvis vi får det inn i lungene. ”DU Report Oct 1999” UNEP/UNCHS Balkan Task Force (BTF) slår fast at ”innhalerte partikler av uranoksyder som er mindre enn 10 mm vil i hovedsak forbli i lungene.” Mange kilder forklarer at partikler i denne størrelsen som kommer inn i lungene eller tarmen kan vandre til andre deler av kroppen. Det meldes om opphoping av uran i nyrene og skjelettet. Og om uranforbindelser som kommer ut i lymfesystemet.
Det er verdt å merke seg at Norske myndigheter legger stor vekt på å ha kontroll med finstøv i arbeidsmiljøet. Ikke bare asbest, men for både kvarts-, glassfiber-, polyester- og syntetiske mineralfibre i lufta finnes det såkalt administrative normer. Dette gjelder altså finstøv av stoffer som ikke er giftige tungmetaller eller radioaktive stoffer, bare veldig små partikler som svever i lufta.
Helseskadene fra utarma uran deles i to kategorier: Stråleskader og giftvirkning (tungmetall). Radioaktiv stråling fra utarma uran er karakterisert som lav. Utarmet uran 238U har stråleaktivitet som er 60% av naturlig uran 235U. Men det stråler både alfa, beta og gamma-stråling. Inne i kroppen er alle tre typene stråling betraktet som helsefarlig, selv om det er lav intensitet. http://llrc.org/du/subtopic/duparticletable.htm
Eivind Holden
Takk for interessant kommentar!
SlettJeg er fremdeles fryktelig skeptisk til at strålingen fra DU kan gi hjernekreft, i og med at strålingen er svært lav, og at hjernen er et svært lite strålingssensitivt organ (siden celledelingen er så lav i dette organet).
Ja det kan godt være at strålingen er et feil spor. Husk at asbestfiberen ikke i seg selv er spesielt giftig, så vidt jeg vet i alle fall. Det er mikrostøvet av asbest og andre stoffer som er farlig. J.fr.Strenge forskrifter mot mikrostøv. Dette fordi det går gjennom ellers robuste barrierer som f.eks blodårer.
SlettSlik blir de små partiklene spredd til sårbare organer.
Om lavstråle-temaet: Rosalie Bertell er ei fagdame, bl.a kreftforsker, som brukte all sin kraft i forskning og utrettelig kamp for å få ut kunnskap på dette feltet. Hun døde i june 2012. Anbefaler hennes artikler. Jeg er ikke oppdatert på det siste fra henne.
Mvh Eivind Holden
Tror du jeg klarte å la være å google depleted uranium da... :(
SvarSlett