mandag 31. mars 2014

Blue chinos and gold



I dag (og i morgen) er det det tredje utvalgsmøtet om "Fremtidens skole", og nå begynner det å bli veldig spennende, fordi vi snart skal komme med en delutredning... så nå har vi begynt å jobbe skikkelig med tekst, og det er ganske gøy (og krevende).
Antrekket i dag går i marineblått og gull; så utrolig glad i de marineblå chinosene mine - de er behagelige å gå med (som er smart når man skal sitte i møte heeele dagen), samtidig som  de er akkurat passe "konservative". Med leopradmøsntret skjerf og tilbehør i gull blir det akkurat perfekt "Sunniva møter seriøs", og jeg føler jeg også et klar for middag på Dinner (så lenge siden jeg har vært der,  men gleder meg veldig,  for det et jo sååå god mat der) ;)

Det har vært en ganske lang dag,  som blitt brukt til interessante diskusjoner om feks utfordringer i samfunnet og utvikling og skole og sånn. 
Vi har vært igjennom utkast til tekst om både samfunnets utvikling, hvordan elever lærer, hva vi vet om lærernes kompetanse,   og hvordan skolen er i Norge i dag. I morgen er det en gjennomgang av fagene som er i skolen, og det tror jeg kan bli interessant - syns jo selv det er litt paradoks at man på den ene siden er opptatt å lære bort forskning og kritisk tenkning ( som det med klimautfordringer feks) og så på den andre siden underviser i religion - og sånn ønsket ikke jeg at det skal være,  da. Så, ja, personlig ønsker jeg å kutte religion som eget fag. 
-----------------------------------------

Her er noen snapshots fra hva jeg har sittet og kost meg med i helgen, og hva vi jobber med i dag og i morgen ;)


fredag 28. mars 2014

10 fakta om Three Mile Island

I dag er det 35 år siden Three Mile Island-ulykken; det som var den nest mest alvorlige ulykken etter Tsjernobyl, fram til Fukushima-ulykken i 2011. Så nå er det den tredje mest alvorlige ulykken - og selvsagt er den miiiilevis unna Tsjernobyl i alvorlighetsgrad...!

Jeg har ikke skrevet noe om Three Mile Island-ulykken her på bloggen før, og det begynner egentlig å bli på høy tid (jeg har en del å lese meg opp på her ;) ), så i anledning jubileet og det herlige været i Oslo i dag, og at det er fredag, syns jeg det er lite som passer bedre enn 10 FAKTA om Three Mile Island ;)

TMI. Til venstre er TMI-2 (som ikke har vært i drift siden 1979), og til høyre er TMI-1


  1. Three Mile Island forkortes til TMI, og siden det var to reaktorer på anlegget kalles de for TMI-1 og TMI-2 - begge to er/var trykkvannsreaktorere med vanlig (lett)vann som kjølemiddel (og moderator)
  2. Anlegget der TMI-1 og -2 ligger er i Dauphin County i Pennsylvania i USA
  3. Ulykken som skjedde på TMI-2 likner en del på Fukushima-ulykken - med det at man fikk dannet hydrogengass og sånn; men ulykken i Japan var mye mer alvorlig :/
  4. TMI-2reaktoren hadde bare vært i drift i noen måneder (siden desember 1978) da den tidlig på morgenen den 28. mars 1979 ble utsatt for en Loss Of Coolant-ulykke (LOCA)
  5. LOCA er (sammen med LOFA - Loss Of Flow Accident - som var det som skjedde på Fukushima) det verste som kan skje med et (moderne) kjernekraftverk :(
  6. Siden reaktoren mistet kjølevannet sitt smeltet deler av (reaktor)kjernen/brenselet (en tredjedel)
  7. Ingen mennesker døde i dette som altså er den tredje verste ulykken i kjernekrafthistorien, og det har heller ikke vært detekterbare helseeffekter (som ikke går på stress og sånn, i alle fall) <3
  8. Da brenselet smeltet kom det ut (radioaktive) fisjonsprodukter, og noe av dette ble sluppet ut fra kraftverket - men det var så lite at det ikke ga noen dose til de som bodde i nærheten som var høyere enn bakgrunnsstrålingen
  9. Det ble veldig veldig varmt i reaktoren ettersom en del av kjølevannet forsvant, og da reagerte zirkoniumsinnkapslingen på brenselet med det som var igjen av vannet, og det ble dannet hydrogengass - sånn som i Fukushima (men uten noen eksplosjon, da :) )
  10. Selv om masse av brenselet ble superhot og smeltet virket selve reaktortanken som den skulle - den ble ikke ødelagt (ikke slik at den smeltede brenselsmassen slapp ut, i alle fall), og holdt coriumet (smeltet brensel) på plass. Ikke noe "China Syndrome" mao. ;)

Sånn ser en prinsippskisse av en trykkvannsreaktor ut, ganske generelt - selv om dette er Three Mile Island reaktor nummer 2 spesielt <3<3<3




Ukens bokanbefaling: ERGO





For ganske lenge siden fikk jeg en mail fra en som lurte på om jeg hadde bøker jeg kunne anbefale for folk som vil lære seg litt mer fysikk, og det har jeg selbvsagt :) Hvis man skal lære og forstå fysikk må man jo starte med basicsen, og derfor går mine tanker automatisk til videregående, da jeg for første gang fordypet meg i fysikk - og de bøkene jeg brukte da.

Ukens torsdagsanbefaling (på en fredag) blir derfor ERGO-fysikkbøkene.
Dette er den boken jeg hadde i tredje klasse (i andre klasse hadde jeg noen andre bøker, men jeg drømte om ERGO) - og da var det den mest sexy fysikklæreboken på markedet <3 I dag må jeg innrømme at det er  flere bøker enn ERGO som har skjønt at også fysikkbøker kan ha farger og bilder og tekstbokser i forskjellige farger, da, men ERGO var liksom min første forelskelse - så beklager dere andre lærebøker...

Bildene under er fra 2. klasse-boken, altså beregnet for de som aldri har hatt noe fysikk før (bare vanlig naturfag).



"ERGO FYSIKK er et moderne og variert fysikkverk som dekker læreplanen i programfaget fysikk. Læreverket består av lærebok og nettressurs både for elev og lærer. Fagstoffet konkretiseres med mengder av spennende eksempler og varierte oppgaver som vekker elevenes faglige engasjement. Det er lagt vekt på motiverende tekster og korte, konsise forklaringer."









Så utrolig deilig å lese fag på norsk - LUKSUS!
Nå er det snart avgårde til Blindern, tror jeg må få med meg dagens innspilling av Abels Tårn i Realfagsbiblioteket (Vilhelm Bjerknes hus)

onsdag 26. mars 2014

Pay it forward (anbefaling)

Ah, onsdag og midtuke - allerede ♥
Dagen i går forsvant veldig fort - var jo tur/retur Trondheim,  så kanskje ikke så rart. Utrolig kos å få lov til på holde foredrag på Girl Geek Dinner Trondheim sitt arr altså, og ikke minst superstas å være der sammen med fineste rosa sukkerspinn- Anita ;)

Fløy både opp og ned med Anita i går, og det var selvsagt ikke til å unngå å komme inn på "debatten" om heing og hjerter og sukkerspinn og nettverk og hva nå enn det egentlig har handlet om (det kan da ikke være særlig mange som skjønner, egentlig?). Uansett, jeg er en av de som kanskje kan føle meg litt truffet av betegnelser som feks "digitalt hoff", for jeg liker faktisk Anita, og jeg har kjent på det å få noen retweets, noen likes og noen digitale smil fra bla. Anuta ila. det siste året; dette har gjort at jeg har turt mer, og ikke minst har det gjort at jeg har blitt mer obs selv. Jeg har altså blitt mer obs på at jeg skal si i fra hvis jeg syns at noen gjør noe bra - gi et lite klapp på skulderen, liksom. Pay it forward. Så derfor mååå jeg bare gi to suoerfine jenter som er siv.ing-studenter i Trondheim dagens digitale smil og tommel opp og klapp på skulderen ♥♥♥



Er det ikke bare herlig!?! Jeg digger det, og anbefaler å ta en titt :)

---------------------------

Så et lite bilderas (bekalger at det blir så mange, men det var bare så utrolig koselig at jeg klarer liksom ikke å kutte så mange, heller) fra gårsdagen. Og tusen takk for alle fantastiske hyggelige kommentarer på Twitter,  Instagram og Facebook,  da,  dere♥

selfien med oppe i høyre hjørnet er fra flyturen hjem (#flyselfie); Anita og jeg satt på helt bakerste rad og fniste - litt slitne etter en lang, herlig og intens dag, kanskje ;)


mandag 24. mars 2014

Spennende i Kina...

På fredag var jeg jo som nevnt med i Abels Tårn igjen - var faktisk "spesialbestilt" av en kjemiklasse som var på besøk på Blindern og bla. innom sendingen med Abels Tårn (den spilles jo inn på Realfagsbiblioteket her på Blindern, og det er gratis vafler og kaffe og generelt god stemning, så det kan absolutt anbefales å ta en tur innom :) ). De hadde ønske om at jeg skulle komme og si noe om hva som skjer med thorium-forskningen. Utrolig kos å være ønsket på denne måten, da, det setter jeg virkelig stor pris på, også var det jo litt ekstra moro at det faktisk var en nyhet nettopp på thorium-forskning rett før fredagens sending:
The South China Morning Post meldte nemlig tirsdag forrige uke om de nye planene om kjernekraft og thorium i Kina - nemlig at de i løpet av 10 år skal bygge en saltsmeltereaktor, som jo bare er ganske utrolig kult! Kineserne hadde i utgangspunktet et mål om gjøre dette ila. de neste 25 årene, men siden det er så masse forurensning i landet (smog) så har de flyttet fristen frem 15 år, altså. Morsomt å se at de liksom har beveget seg fra at kjernekraft var noe de trengte fordi de trengte mer energi, til at nå er det fordi kull forurenser så sykt mye :)

HER er fredagens sending, som kan høres på nettradio fram til den 17. september 2014 :)

------------------------------

Det er forresten en superspennende uke denne uken: I morgen skal jeg til Trondheim og snakke på Girl Geek Dinner der - sammen med Anita Krohn Traaseth, på onsdag er det kunngjøring av vinneren årets Abelspris - som faktisk er matematikkens svar på Nobelprisen (feiring klokken 12 på Realfagsbiblioteket ;) ), og til fredag, den 28. mars, altså, er det Three Mile Island-jubileum - det som regnes som historiens tredje verste kjernekraftulykke, som jeg så langt har snakket veldig lite om...men på fredag tenkte jeg å si litt. Mye som skjer - og gøy er det <3




søndag 23. mars 2014

#forskerliv

Da er helgen over, og i morgen starter en ny uke, med helt blanke ark og masse muligheter (selv skal jeg feks til Trondheim på Girl Geek Dinner der - helt nytt og spennende for min del :D ). Oppi det at hjernen min kjennes ut som om den har blitt til snørr, og at hodet mitt verker (litt, ikke så mye - men det er ubehagelig nok), måtte jeg ta en liten titt på #forskerliv-hashtaggen på Instagram, og jeg må bare dele noen #forskerliv-moments med dere, fra alle de superflinke forskerne der ute, som gladelig lar oss ta et innblikk i deres forskerhverdag. Det er bare å slenge seg på med å hashtagge bildene med #forskerliv :)





Apropos forskeliv, så hadde Charlotte disputasen sin (når man forsvarer doktorgraden sin - og faktisk blir doktor/phd) på fredag. Hun var (selvsagt) superflink, og jeg tror egentlig ikke noe på at hun var nervøs, for hun nailet det, og var superstø gjennom hele seansen! Etter disputasen var det feiring på Bygdøy - fikk fantastisk deilig mat, og mange fine og hyggelige taler. Her er et lite bilderas fra fredagen  (som jo startet med deltagelse i Abels Tårn for mitt vedkommende):)


Det var en nydelig middag i et veldig fint lokale på Folkemuseet på Bygdøy (som jeg i skrivende stund ikke husker navnet på). Var så heldig å få sitte på et helt fantastisk bord, med bla. Ingrid, Anders (mannen til Charlotte), og Jan, som er mannen til veilederen til Charlotte - lenge siden jeg har ledd så mye på en kveld. Charlotte var kjempefin, i rød kjole <3





lørdag 22. mars 2014

Favoritt i periodesystemet - Rhodium!


Ok, jeg har faktisk blitt tipset om dette grunnstoffet som er en av mine nye favoritter (ja, jeg vet at jeg sa at thorium, uran og plutonium er favorittgrunnstoffene mine i Abels Tårn på P2 på fredag, men); Rhodium er grunnstoff nummer 45 (har atomnummer 45), og har det kjemiske symbolet Rh. Det er hardt og sølvhvitt, et edelmetall, og det tåler ganske masse (feks så blir et nesten ikke løst opp av syre; bare kongevann som løser det opp sånn litt).

For å lage rhodium trenger du:
  • 45 protoner (nøyaktig)
  • 55- 62 nøytroner (ca)
  • 45 elektroner
Antallet protoner er det essensielle her for å faktisk lage rhodium (hvis du bommer på dette får du helt andre stoffer, feks ruthenium hvis du tar ett proton for lite, eller palladium hvis du tar ett proton for mye), mens du da kan velge å varierer litt med antall nøytroner (vær kreativ!). Bare husk at hvis du vil lage stabilt, ikke-radioaktivt rhodium trenger du nøyaktig 58 nøytroner, slik at du får laget rhodium-103. Hvis du i tillegg slenger på 45 elektroner får du et fint, nøytralt, ikke-radioaktivt rhodium-atom :)


Det aller beste med rhodium er dog selvsagt at "rhodium" betyr "rose" på gresk <3
Dessuten kan rhodium-detektorer brukes til å finne ut hvor masse nøytroner man har i en reaktor (nøytronfluksen, altså)





Siden det så vidt begynner å bli vår, og rhodium er min nye vår-favoritt i periodesystemet, passer det fint å vise frem min nye rhodium/rose-kjole. Elsker den 50-tallsinspirerte fasongen, og det at den er fylt med store, mørkerosa roser selvsagt. Rhodium-kjolen er kjøp på Ellos, av alle ting ;)





Her i rose/rhodium-slottet har vi hatt lørdagskos med kakaopannekaker og bokstavkjeks (bokstavkjeks er veldig stas om dagen - de er søte og gode, og ikke minst kan man skrive med dem).

har blitt fryktelig forkjølet; plutselig bare renner det av det venstre øyet mitt, og det er fryktelig ekkelt, slitsomt og frustrerende - satser på at jeg er bedre i morgen <3


fredag 21. mars 2014

Foredrags-videoblogg

God fredag kjæreste fineste strålende <3

Nå er jeg akkurat ferdig med å snakke om thorium på dagens Abels Tårn, og nå skal jeg hvert øyeblikk avgårde ut i det fine været, opp til Rikshospitalet, og høre på flinke Charlottes disputas. Så er bare innom for å dele et foredrag med dere, som jeg ganske nylig fant ut at lå på nett - foredraget jeg holdt for NFF i september: "En 29 år gammel kjernefysikers 20 minutters kjærlighetserklæring til faget sitt". Foredraget ligger HER - håper dere liker det <3<3<3


Noen Insta-snapshots fra dagen så langt ;)



Sunniva anbefaler: The making of the atomic bomb

Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av ;) (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)

Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes. 
Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.

Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.



Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.


Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:
Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peersSzilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumannstepped from their ivory towers into the limelight. 

Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.






Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/



Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3


Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...